4 Mosebok 16:41
Men neste dag mumlet hele menigheten av Israels barn mot Moses og Aron og sa: 'Dere har drept Herrens folk.'
Men neste dag mumlet hele menigheten av Israels barn mot Moses og Aron og sa: 'Dere har drept Herrens folk.'
Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og mot Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
Dagen etter knurret hele menigheten til Israels folk mot Moses og Aron og sa: "Dere har drept Herrens folk!"
Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
Men neste dag murret hele Israels forsamling mot Moses og Aaron og sa: «Dere har drept HERRENs folk.»
Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
Men om anden Dagen knurrede al Israels Børns Menighed mod Mose og mod Aron, og sagde: I, I have slaaet Herrens Folk ihjel.
But on the morrow all the congregation of the children of Israel murmured against Moses and against Aaron, saying, Ye have killed the people of the LORD.
Men dagen etter knurret hele menigheten av Israels barn mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
But on the next day all the congregation of the children of Israel murmured against Moses and against Aaron, saying, You have killed the people of the LORD.
Men dagen etter klaget hele forsamlingen av Israels barn mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
Hele menigheten av Israels barn murret neste dag mot Moses og Aron og sa: 'Dere har drept Herrens folk.'
Men dagen etter begynte hele Israels barn å klage mot Moses og Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
Men dagen etter klaget hele Israels barn mot Moses og mot Aron, og sa: Dere har drept Herrens folk.
And on the morowe all the multitude of the childern of Israell murmured agenste Moses and Aaron sayenge: ye haue kylled the people of the Lorde.
On the nexte morow murmured ye whole congregacion of ye childre of Israel against Moses & Aaro, & saide: Ye haue slayne ye people of ye LORDE.
But on the morowe all the multitude of the children of Israel murmured against Moses & against Aaron, saying, Ye haue killed the people of the Lord.
But on the morowe, all the multitude of the children of Israel murmured agaynst Moyses and Aaron, saying: Ye haue kylled the people of the Lorde.
¶ But on the morrow all the congregation of the children of Israel murmured against Moses and against Aaron, saying, Ye have killed the people of the LORD.
But on the next day all the congregation of the children of Israel murmured against Moses and against Aaron, saying, You have killed the people of Yahweh.
And all the company of the sons of Israel murmur, on the morrow, against Moses and against Aaron, saying, `Ye -- ye have put to death the people of Jehovah.'
But on the morrow all the congregation of the children of Israel murmured against Moses and against Aaron, saying, Ye have killed the people of Jehovah.
But on the morrow all the congregation of the children of Israel murmured against Moses and against Aaron, saying, Ye have killed the people of Jehovah.
But on the day after, all the children of Israel made an outcry against Moses and against Aaron, saying, You have put to death the Lord's people.
But on the next day all the congregation of the children of Israel murmured against Moses and against Aaron, saying, "You have killed Yahweh's people!"
But on the next day the whole community of Israelites murmured against Moses and Aaron, saying,“You have killed the LORD’s people!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og hele menigheten av Israels barn murret mot Moses og Aron i ørkenen:
7Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet, for han hører deres klager mot Herren; hva er vi, at dere klager mot oss?
8Og Moses sa: «Dette skal skje når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden, og om morgenen brød som metter dere; for Herren hører deres klager som dere retter mot ham; hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.»
9Og Moses sa til Aron: «Si til hele menigheten av Israels barn: Kom nær til Herren, for han har hørt deres murmurer.»
11Av denne grunn er både du og hele gruppen din samlet mot Herren: hva er Aron, at dere klager over ham?
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa,
27«Hvor lenge skal jeg måtte bære med denne onde menigheten som mumler mot meg? Jeg har hørt mumlingen til Israels barn.»
42Og da menigheten samlet seg mot Moses og Aron, så de mot teltet til forsamlingen: og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
19Korah samlet hele menigheten mot dem ved døren til samlings teltet. Herrens herlighet viste seg for hele menigheten.
20Og Herren talte til Moses og til Aron og sa:
21Skil dere ut fra denne menigheten, så jeg må fortær dem på et øyeblikk.
1Hele menigheten løftet stemmen sin og ropte; folket gråt hele natten.
2Folkene i Israel protesterte mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Ville det ikke vært bedre om vi hadde dødd i Egypt, eller om vi hadde dødd her i ørkenen!»
16Og Moses sa til Korah: 'Dere skal stå foran Herren i morgen, dere og de, og Aron:'
44Og Herren talte til Moses og sa:
45Gå dere vekk fra denne menigheten, så jeg kan fortære dem på et øyeblikk. Og de falt ned med ansiktet mot jorden.
46Moses sa til Aron: 'Ta et røkelsesfat, legg ild i det fra alteret og legg røkelse på; gå raskt til menigheten og gi soning for dem, for det er vrede utgått fra Herren, og plagen har begynt.'
3De samlet seg mot Moses og Aron og sa: 'Dere tar på dere for mye. Hele menigheten er hellig, og Herren er blant dem. Hvorfor hever dere dere over Herrens menighet?'
1Da folket begynte å klage, ble Herren misfornøyd; Herren hørte det, og hans vrede ble tent; og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem som var i de ytterste delene av leiren.
3Og folket tørstet der etter vann; og de murret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss dø av tørst, sammen med våre barn og vårt fe?
23Og Herren talte til Moses og sa:
36Og Herren talte til Moses og sa:
11Og Herren talte til Moses og sa:
27Og dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss til amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
40Det skal være et minne til Israels barn om at ingen fremmed, som ikke er av Aarons avkom, må komme nær for å ofre røkelse foran Herren, så han ikke skal bli som Korah og hans følge, som Herren sa til ham gjennom Moses.
36Og mennene som Moses sendte for å utforske landet, som kom tilbake og fikk hele menigheten til å mumle mot ham ved å bringe opp en baktalelsessak om landet,
24Og folket murret mot Moses og sa: Hva skal vi drikke?
41Og Moses sa: «Hvorfor ignorerer dere nå Herrens bud? Det vil ikke lykkes.»
14For dere gjorde opprør mot mitt påbud i ørkenen Zin, i konflikten i menigheten, for å hellige meg ved vannet: det er Meribahs vann i Kadesh, i ørkenen Zin.
15Og Moses talte til Herren og sa,
10Og Herren sa til Moses, Ta tilbake Aarons stav foran vitnesbyrdet, for å oppbevares som et tegn mot opprørerne; og fjern klagene deres fra meg, så de ikke dør.
10Og Herren talte til Moses og sa,
18Men må dere i dag vende dere bort fra å følge Herren? Og det vil bli slik at når dere gjør opprør i dag mot Herren, vil han bli sint på hele menigheten av Israel i morgen.
1Og Herren talte til Moses etter at de to sønnene til Aron døde, da de ofret foran Herren.
21Og Moses sa til Aron: "Hva har dette folket gjort mot deg, at du har brakt en så stor synd over dem?"
2Det var ikke vann til menigheten, og de samlet seg mot Moses og Aron.
3Folket begynte å klage på Moses og sa: Hadde vi bare dødd sammen med våre brødre foran Herren!
10Men hele menigheten ønsket å kaste steiner på dem. Og Herrens herlighet viste seg i teltet for hele Israels barn.
11Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folk provosere meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, på tross av alle tegnene jeg har vist dem?»
8Og Moses sa til Korah: 'Hør på meg, sønner av Levi:'
16Se, disse fikk Israels barn til å synde mot Herren ved råd fra Balaam, i saken om Peor, og det var en pest blant menigheten til Herren.
16De misunnet også Moses i leiren, og Aron, Herrens hellige.
5Da kastet Moses og Aron seg ned på ansiktene sine foran hele Israels menighet.
24Aaron skal samles til sitt folk; han skal ikke gå inn i det landet som jeg har gitt til Israels barn, fordi dere har gjort opprør mot mitt ord ved vannet i Meribah.
13Og Herren talte til Moses og sa:
37Og Herren sa til Moses: Tal til Israels barn og be dem lage frynser i kantene av klærne sine gjennom deres slekter, og sette et blått bånd på frynsene:
39Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn; folket sørget mye.
16Og Herren talte til Moses og sa,
25Men de mumlet i teltene, og hørte ikke på Herrens stemme.
29Dine døde legemer skal falle i denne ørkenen, og alle dere som er talt opp, fra tjue år og oppover, som har mumlet mot meg,