4 Mosebok 21:29
Ve deg, Moab! Du er fortapt, å folk av Kemosh; han har gitt sine sønner som unnslapp og sine døtre i fangenskap til Sihon, kongen av amorittene.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, å folk av Kemosh; han har gitt sine sønner som unnslapp og sine døtre i fangenskap til Sihon, kongen av amorittene.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk. Han har gitt sine sønner som slapp unna og sine døtre i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.
«Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk! Han lot sine sønner flykte og sine døtre gå i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.»
Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne. Han lot sønnene sine flykte og døtrene sine gå i fangenskap til Sihon, amorittkongen.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, du folkene til Kemosj! Han har gjort sine sønner til flyktninger og sine døtre til krigsfanger for amorittkongen Sihon.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, folk av Kemosj! Han har overgitt sine sønner som unnslapp, og sine døtre som fanger til Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemoshs folk! Han har gitt sine sønner som flyktninger og sine døtre i fangenskap til Sihon, amoritternes konge.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, folk av Kemosj! Hans sønner er blitt rømlinger, og hans døtre fanget, til amorittenes konge Sihon.
Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er knust. Han har gitt sine sønner som unnslapp, og sine døtre, til fangenskap hos Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, du, Kemos folk! Han har gitt de etterlatte sønnene og døtrene sine i fangenskap til Sihon, amoréernes konge.
Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er knust. Han har gitt sine sønner som unnslapp, og sine døtre, til fangenskap hos Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemoshs folk! Han har gitt sine sønner til flukt og sine døtre til fangenskap for amorittenes konge, Sihon.
Woe to you, Moab! You have been destroyed, O people of Chemosh! He has given up his sons as fugitives and his daughters as captives to Sihon, king of the Amorites.
Ve deg, Moab! Du er omkommet, folk av Kamos! Han har gitt sine sønner som flyktninger og sine døtre som fanger til amorittkongen Sihon.
Vee dig, Moab! du Camos Folk er fortabt; han haver givet sine Sønner, som vare undkomne, og sine Døttre i Fængsel, til Sihon, Amoriternes Konge.
Woe to thee, Moab! thou art undone, O people of Chemosh: he hath given his sons that escaped, and his daughters, into captivity unto Sihon king of the Amorites.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, du folk av Kemosj. Han har gitt sine sønner som slapp unna, og sine døtre, til fangenskap hos amorittenes konge Sihon.
Woe to you, Moab! You are undone, O people of Chemosh: he has given his sons that escaped, and his daughters, into captivity to Sihon king of the Amorites.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Chemoshs folk! Han har gitt sine sønner på flukt, sine døtre i fangenskap, til Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, folk av Kjemosj. Han har gitt sine sønner som slapp unna og også døtrene hans i fangenskap til amorittenes konge, Sihon.
Ve deg, Moab! Du er gått til grunne, folk av Kamos: Han har gjort sønnene sine til flyktninger og døtrene sine til fanger hos Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Ødeleggelse skal komme over deg, folk av Kemos. Hans sønner har flyktet, og hans døtre har blitt fanger hos Sihon, amorittenes konge.
Woe to thee, Moab! Thou art undone, O people of Chemosh: He hath given his sons as fugitives, And his daughters into captivity, Unto Sihon king of the Amorites.
Wo be to the Moab: o people of Chemos ye are forloren. His sonnes are put to flighte and his doughters brought captyue vnto Sihon kinge of the Amorites.
Wo vnto the Moab, thou people of Camos art vndone. His sonnes are put to flighte, & his doughters brought captyue vnto Sihon the kynge of the Amorites.
Wo be to thee, Moab: O people of Chemosh, thou art vndone: he hath suffered his sonnes to be pursued, and his daughters to be in captiuitie to Sihon the king of the Amorites.
Wo to thee Moab, O people of Chamos ye are vndone: he hath suffered his sonnes to be pursued, & his daughters to be in captiuitie vnto Sehon the kyng of the Amorites.
Woe to thee, Moab! thou art undone, O people of Chemosh: he hath given his sons that escaped, and his daughters, into captivity unto Sihon king of the Amorites.
Woe to you, Moab! You are undone, people of Chemosh: He has given his sons as fugitives, His daughters into captivity, To Sihon king of the Amorites.
Wo to thee, O Moab, Thou hast perished, O people of Chemosh, He hath given his sons who escape -- Also his daughters -- Into captivity, to a king of the Amorite -- Sihon!
Woe to thee, Moab! Thou art undone, O people of Chemosh: He hath given his sons as fugitives, And his daughters into captivity, Unto Sihon king of the Amorites.
Woe to thee, Moab! Thou art undone, O people of Chemosh: He hath given his sons as fugitives, And his daughters into captivity, Unto Sihon king of the Amorites.
Sorrow is yours, O Moab! Destruction is your fate, O people of Chemosh: his sons have gone in flight, and his daughters are prisoners, in the hands of Sihon, king of the Amorites.
Woe to you, Moab! You are undone, people of Chemosh! He has given his sons as fugitives, and his daughters into captivity, to Sihon king of the Amorites.
Woe to you, Moab. You are ruined, O people of Chemosh! He has made his sons fugitives, and his daughters the prisoners of King Sihon of the Amorites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
45De som har flyktet sto under skyggen av Heshbon på grunn av kraften; men en ild skal komme ut fra Heshbon, og en flamme fra midten av Sihon, og skal fortære hjørnet av Moab, og kronen av hodet til de tumultuariske.
46Ve over deg, O Moab! folket til Chemosh går til grunde; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre til fange.
47Likevel vil jeg bringe igjen fangenskapet til Moab i de senere dager, sier Herren. Slik er dommen over Moab.
30Vi har skutt mot dem; Hesbon er ødelagt helt til Dibon, og vi har lagt dem øde helt til Nofah som strekker seg til Medeba.
28For det er sendt ut en ild fra Hesbon, en flamme fra Sihons by; den har fortært Ar av Moab og herskerne av de høye steder av Arnon.
1Imot Moab sier Herren: Ve over Nebo! Den er ødelagt; Kiriathaim er forvirret og er tatt; Misgab er nedslått.
2Det skal ikke lenger bli noen ros over Moab: i Heshbon har de tenkt ut ondt mot det; kom, la oss kutte det av som nasjon. O Madmen, du skal også bli hugget ned; sverdet skal forfølge deg.
3En stemme av gråt skal høres fra Horonaim, ødeleggelse og stor ødeleggelse.
4Moab er ødelagt; småbarn har fått ropene til å høres.
5For i oppstigningen fra Luhith skal det komme kontinuerlig gråt; for i nedstigningen fra Horonaim har fiendene hørt ropene av ødeleggelse.
20Moab er forvirret; for den er knust: jamre og gråt; fortell det i Arnon, at Moab er ødelagt.
21Og dommen er kommet over slettelandet; over Holon, og over Jahazah, og over Mephaath,
15Moab er ødelagt, og har forlatt sine byer; hans utvalgte unge menn er gått ned til slaktingen, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene.
16Ulykken til Moab er nær til å komme, og hans lidelse haster.
26For Hesbon var Sihons by, kongen av amorittene, som hadde kjempet mot den tidligere kongen av Moab og tatt hele hans land fra ham, helt til Arnon.
41Kerioth er tatt, og festningene er overrasket, og hjertet til de mektige mennene i Moab på den dagen skal være som hjertet til en kvinne i hennes veer.
42Og Moab skal bli ødelagt fra å være et folk, fordi han har opphøyet seg selv mot Herren.
43Frykt, og avgrunnen, og snaren skal være over deg, O innbygger i Moab, sier Herren.
9Derfor, så sant jeg lever, sier HERREN over hærskarene, Israels Gud: Sannelig, Moab skal bli som Sodoma, og ammonittene som Gomorra, det skal bli brennende torner, og salte innsjøer, og et evig ødemark: restene av mitt folk skal plyndre dem, og de som overlever, skal innta dem.
7Derfor skal Moab klage; alle skal gråte; sørg over grunnvollene i Kirhareseth; de er virkelig rammet.
8For markene i Heshbon lider, og vinen i Sibmah; de mektige i landet har ødelagt de viktigste avlingene; de har nådd Jazer og vandret gjennom ørkenen; grenene strekker seg, de har krysset sjøen.
2For det skal skje at, som en vandrende fugl kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre være langs Arnon.
7For fordi du har stolt på dine gjerninger og dine skatter, skal du også bli tatt; og Chemosh skal gå i fangenskap med sine prester og sine ledere.
8Og ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal slippe unna: dalen skal også gå tapt, og sletta skal bli ødelagt, som Herren har talt.
9Gi vinger til Moab, så den kan flykte og komme seg vekk; for byene der skal bli øde, uten noen som bor der.
18Du datter som bor i Dibon, kom ned fra din herlighet, og sitt i tørst; for ødeleggeren av Moab skal komme over deg, og han skal ødelegge dine sterke festninger.
3Gråt, O Heshbon, for Ai er blitt ødelagt: gråt, dere døtre av Rabbah, bind dere med sekk; klag, og løp hit og dit ved hekkene; for deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen.
4Og Heshbon skal rope, og Elealeh; deres stemme skal høres helt til Jahaz: derfor skal de væpnede soldatene fra Moab rope; livet hans skal bli tungt.
5Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal flykte til Zoar, en kvige på tre år; for de skal gå opp Luhith med gråt; på veien til Horonaim skal de heve et rop om ødeleggelser.
39De skal jamre, og si: Hvordan er det blitt brutt ned! Hvordan har Moab snudd ryggen med skam! Slik skal Moab bli en latterliggjøring og en nedverdigelse for alle dem omkring ham.
3Og Moab var svært redd for folket fordi de var mange; og Moab var i nød på grunn av israelittene.
13Og Moab skal bli flau over Chemosh, slik huset til Israel ble flau over Betel sin tillit.
1Budskapet om Moab. Fordi Ar i Moab ble ødelagt om natten og gjort stille; fordi Kir i Moab ble ødelagt om natten og gjort stille;
1Slik sier Herren; For tre overtredelser av Moab, og for fire, vil jeg ikke vende straffen bort; fordi han brente knoklene til kongen av Edom til kalk.
2Men jeg vil sende en ild mot Moab, og den skal fortære palassene i Kerioth, og Moab skal dø i kaos, med rop og trompetens lyd.
34Fra gråten i Heshbon til Elealeh, og til Jahaz, har de hevet stemmen; fra Zoar til Horonaim, som en tre-åring av kalv: for vassene av Nimrim skal bli øde.
24Og over Kerioth, og over Bozrah, og over alle byene i Moabs land, både langt og nært.
25Hornet til Moab er kuttet av, og armen hans er brutt, sier Herren.
10Og alle byene til Sihon, kongen av amorittene, som regjerte i Heshbon, til grensene til ammonittene;
21Edom, og Moab, og Ammon,
23Og de sa: 'Dette er blod; kongene er sikkert døde, og de har slått hverandre; derfor, Moab, til bytte!'
8For klagene har spredd seg rundt Moabs grenser; til Eglaim, og videre til Beerelim.
23For Ammonittenes folk og Moabs folk reiste seg mot innbyggerne i fjellet Seir for helt å slå og ødelegge dem; og da de hadde gjort slutt på innbyggerne i Seir, hjalp hverandre til å ødelegge hverandre.
9Derfor, se, jeg vil åpne Moabs grenser fra byene, de byene som ligger på grensene, skjønnheten i landet, Bethjeshimoth, Baalmeon og Kiriathaim,
4Og Herren skal gjøre med dem som han gjorde mot Sihon og Og, kongene av amorittene, og ødelegge landet deres.
9Og Herren sa til meg: Redd ikke Moabittene; strid ikke med dem i kamp, for jeg vil ikke gi deg av deres land som eiendom; jeg har gitt Ar til Lots barn som eiendom.
18Og dette er bare en liten sak i Herrens øyne; han vil også overgi moabittene i deres hånd.
29Og de drepte omkring ti tusen menn av moabitene den dagen, alle sterke og alle tapre menn; og ingen mann unnslapp.