1 Korinterbrev 14:2
For den som taler i en tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen skjønner det; han taler hemmeligheter i Ånden.
For den som taler i en tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen skjønner det; han taler hemmeligheter i Ånden.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham; i ånden taler han hemmeligheter.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham; i sin ånd taler han hemmeligheter.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår det, i Ånden taler han hemmeligheter.
For den som taler med en ukjent tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud; for ingen forstår ham, men han taler mysterier i ånden.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen hører ham, for han taler hemmeligheter i Ånden.
For den som taler med en ukjent tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud; for ingen forstår ham; han taler i ånden mysterier.
Den som taler i et fremmed språk, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen forstår ham; han taler hemmeligheter i Ånden.
For den som taler i en tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen forstår ham, men han taler hemmeligheter i Ånden.
For den som taler i en tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår ham, for ved Ånden taler han hemmeligheter.
For den som taler med en ukjent tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen forstår ham; men i Ånden taler han hemmeligheter.
For den som taler på et fremmed språk, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen forstår ham; likevel forkyner han mysterier med ånden.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham, for han taler hemmeligheter i ånden.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen forstår ham, for han taler hemmeligheter i ånden.
Den som taler i en tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen forstår ham; han taler hemmeligheter i ånden.
For the one who speaks in a tongue does not speak to people but to God, because no one understands; they speak mysteries by the Spirit.
Thi den, som taler med et (fremmed) Tungemaal, taler ikke for Mennesker, men for Gud; thi Ingen forstaaer det, men han taler Hemmeligheder i Aanden.
For he that speaketh in an unknown tongue speaketh not unto men, but unto God: for no man understandeth him; howbeit in the spirit he speaketh mysteries.
For den som taler i en ukjent tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår ham, men i ånden taler han hemmeligheter.
For he who speaks in an unknown tongue speaks not to men, but to God; for no man understands him; however, in the spirit he speaks mysteries.
For he that speaketh in an unknown tongue speaketh not unto men, but unto God: for no man understandeth him; howbeit in the spirit he speaketh mysteries.
For den som taler i et annet språk, taler ikke til mennesker, men til Gud; for ingen forstår ham, men i Ånden taler han hemmeligheter.
For den som taler i en
Den som taler med tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår ham, men han taler hemmeligheter i ånden.
For den som taler i tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår ham nemlig, for han taler hemmeligheter ved Ånden.
For he that speaketh with toges speaketh not vnto men but vnto god for no man heareth him how be it in the sprete he speaketh misteries.
For he yt speaketh with tunges, speaketh not vnto men, but vnto God: for no man heareth him. Howbeit in ye sprete he speaketh misteries.
For hee that speaketh a strange tongue, speaketh not vnto men, but vnto God: for no man heareth him: howbeit in the spirit he speaketh secret things.
For he that speaketh with the tongue, speaketh not vnto men, but vnto God: For no man heareth hym. Howbeit, in the spirite he speaketh misteries.
For he that speaketh in an [unknown] tongue speaketh not unto men, but unto God: for no man understandeth [him]; howbeit in the spirit he speaketh mysteries.
For he who speaks in another language speaks not to men, but to God; for no one understands; but in the Spirit he speaks mysteries.
for he who is speaking in an `unknown' tongue -- to men he doth not speak, but to God, for no one doth hearken, and in spirit he doth speak secrets;
For he that speaketh in a tongue speaketh not unto men, but unto God; for no man understandeth; but in the spirit he speaketh mysteries.
For he that speaketh in a tongue speaketh not unto men, but unto God; for no man understandeth; but in the spirit he speaketh mysteries.
For he who makes use of tongues is not talking to men but to God; because no one has the sense of what he is saying; but in the Spirit he is talking of secret things.
For he who speaks in another language speaks not to men, but to God; for no one understands; but in the Spirit he speaks mysteries.
For the one speaking in a tongue does not speak to people but to God, for no one understands; he is speaking mysteries by the Spirit.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Men den som profeterer, taler til mennesker for deres oppbyggelse, formaning og trøst.
4Den som taler i en tunge, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
5Jeg ønsker at dere alle skal tale i tunger, men heller at dere skal profetere; for den som profeterer, er større enn den som taler i tunger, med mindre han tyder det, slik at menigheten kan bli oppbygget.
6Men nå, brødre, hvis jeg kommer til dere og taler i tunger, hva gagner jeg dere, hvis jeg ikke også taler til dere enten ved åpenbaring, ved kunnskap, ved profeti eller ved undervisning?
7Akkurat som de livløse ting som gir lyd, enten fløyte eller harpe, hvis de ikke gir klart skille på tonene, hvordan skal en vite hva som spilles på fløyten eller harpen?
8Og hvis trompeten gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?
9På samme måte, hvis dere gjennom tungen ikke gir en forståelig tale, hvordan skal en da vite hva som blir sagt? Dere vil da bare tale ut i luften.
10Det finnes så mange slags språklyder i verden, og ingen av dem er uten mening.
11Derfor, hvis jeg ikke forstår meningen av lyden, vil jeg være en fremmed for den som taler, og den som taler vil være en fremmed for meg.
12På samme måte, siden dere er ivrige etter åndelige gaver, søk å ha dem rikelig til oppbyggelse av menigheten.
13Derfor, den som taler i en tunge, må be om å kunne tyde det.
14For hvis jeg ber i tunger, ber ånden min, men mitt sinn bærer ingen frukt.
15Hva skal jeg da gjøre? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.
16Ellers, hvis du lovpriser Gud i Ånden, hvordan kan en som står på liturgiplassen si 'Amen' til din takkebønn, siden han ikke vet hva du sier?
17Du takker nok vel, men den andre blir ikke oppbygget.
18Jeg takker Gud at jeg taler i tunger mer enn dere alle;
19men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med mitt sinn for å undervise andre også, enn ti tusen ord i en tunge.
20Brødre, bli ikke barn i forstand; vær som barn i ondskap, men vær modne i forstand.
21I loven er det skrevet: 'Ved folk med andre språk og ved lepper av fremmede vil jeg tale til dette folket, men selv da vil de ikke høre på meg,' sier Herren.
22Dermed er språk et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; mens profeti er ikke for de vantro, men for dem som tror.
23Hvis derfor hele menigheten kommer sammen på ett sted, og alle taler i språk, og det kommer inn uvitende eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
24Men hvis alle profeterer, og en vantro eller en uvitende kommer inn, vil han bli overbevist av alle, han vil bli dømt av alle.
25Og slik blir hans hjertes hemmeligheter åpenbart, og slik vil han falle ned på sitt ansikt og tilbe Gud, og erklære at Gud virkelig er blant dere.
26Hva skal dere da gjøre, brødre? Når dere kommer sammen, har hver og en en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge, en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
27Hvis noen taler i en tunge, la det være to, eller på det meste tre, og etter tur; og la en tyde det.
28Men hvis det ikke er noen til å tyde, la ham tie i menigheten og tale til seg selv og til Gud.
1Søk etter kjærligheten og vær ivrige etter de åndelige gavene, men spesielt etter å kunne profetere.
38Men hvis noen ikke anerkjenner dette, la ham være uvitende.
39Derfor, brødre, vær ivrige etter å profetere, og hindre ikke å tale i tunger.
13Det taler vi også om, ikke med ord lært av menneskelig visdom, men med ord lært av Den Hellige Ånd, og tolker åndelige ting med åndelige ord.
14For et sjelelig menneske tar ikke imot de ting som hører Guds Ånd til. For dem er det dårskap, og han kan ikke forstå dem, fordi de bedømmes åndelig.
15Men det åndelige mennesket bedømmer alt, men selv blir han bedømt av ingen.
10Men Gud har åpenbart det for oss ved Sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også Guds dyp.
11For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets ånd som er i ham? På samme måte vet ingen hva som bor i Gud, unntatt Guds Ånd.
10Til en annen virkninger av kraftige gjerninger, til en annen profetisk tale, til en annen å skjelne ånder, til en annen ulike slag av tunger, til en annen tydningen av tunger.
11Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som Han vil.
1Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
1Hvis jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt som lyd av malm eller en klingende bjelle.
20For det er ikke dere som taler, men det er deres Fars Ånd som taler gjennom dere.
4at han ble rykket opp til paradiset og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for mennesker å uttale.
30Men hvis en annen får en åpenbaring der han sitter, la den første tie.
31For dere kan alle profetere én etter én, så alle kan lære noe, og alle kan bli oppmuntret.
32Og åndene til profetene er underordnet profetene.
26På samme måte hjelper også Ånden oss i vår svakhet; for vi vet ikke hva vi skal be om slik vi trenger det, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes med ord.
30Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Tolker alle?
3Derfor kunngjør jeg for dere at ingen som taler ved Guds Ånd sier: «Forbannet er Jesus,» og ingen kan si: «Jesus er Herre,» uten ved Den Hellige Ånd.
4De ble alle fylt med Den hellige ånd og begynte å tale på forskjellige språk, ettersom Ånden gav dem å forkynne.
7Nei, vi taler Guds visdom i et mysterium, den skjulte visdom, som Gud bestemte før tidene til vår herlighet.
10Han svarte: "Dere er gitt å kjenne Guds rikes mysterier, men de andre får det gjennom lignelser, for at de skal se uten å oppfatte og høre uten å forstå.