1 Korinterbrev 14:3
Men den som profeterer, taler til mennesker for deres oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler til mennesker for deres oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som taler profetisk, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som taler profetisk, taler til mennesker til oppbyggelse, oppmuntring og trøst.
Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, til oppmuntring og til trøst.
Men den som profeterer, taler til menneskene til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler til mennesker for oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler til mennesker for deres oppbyggelse, oppmuntring og trøst.
Men den som taler profetisk, taler til mennesker og gir oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som taler profetisk, taler til mennesker og gir oppbyggelse, formaning og trøst.
Den som profeterer, taler til mennesker for å bygge opp dem, formane og trøste.
But the one who prophesies speaks to people for their strengthening, encouragement, and comfort.
Men hvo, som propheterer, taler Mennesker til Opbyggelse og Formaning og Trøst.
But he that prophesieth speaketh unto men to edification, and exhortation, and comfort.
Men den som taler profetisk, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
But he who prophesies speaks to men for edification, exhortation, and comfort.
But he that prophesieth speaketh unto men to edification, and exhortation, and comfort.
Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
Men den som profeterer, taler til oppbyggelse, formaning og trøst for mennesker.
But he that prophesieth speaketh unto men to edification, and exhortation, and comfort.
But he that prophesieth speaketh vnto men to edifyinge to exhortacion and to comforte.
But he that prophecieth, speaketh vnto men to edifienge, & to exhortacion, and to coforte.
But he that prophecieth, speaketh vnto me to edifying, and to exhortation, and to comfort.
But he that prophesieth, speaketh vnto men to their edifiyng, to their exhortation, and to their comfort.
But he that prophesieth speaketh unto men [to] edification, and exhortation, and comfort.
But he who prophesies speaks to men for their edification, exhortation, and consolation.
and he who is prophesying to men doth speak edification, and exhortation, and comfort;
But he that prophesieth speaketh unto men edification, and exhortation, and consolation.
But he that prophesieth speaketh unto men edification, and exhortation, and consolation.
But the word of the prophet gives men knowledge and comfort and strength.
But he who prophesies speaks to men for their edification, exhortation, and consolation.
But the one who prophesies speaks to people for their strengthening, encouragement, and consolation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Den som taler i en tunge, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
5Jeg ønsker at dere alle skal tale i tunger, men heller at dere skal profetere; for den som profeterer, er større enn den som taler i tunger, med mindre han tyder det, slik at menigheten kan bli oppbygget.
6Men nå, brødre, hvis jeg kommer til dere og taler i tunger, hva gagner jeg dere, hvis jeg ikke også taler til dere enten ved åpenbaring, ved kunnskap, ved profeti eller ved undervisning?
7Akkurat som de livløse ting som gir lyd, enten fløyte eller harpe, hvis de ikke gir klart skille på tonene, hvordan skal en vite hva som spilles på fløyten eller harpen?
1Søk etter kjærligheten og vær ivrige etter de åndelige gavene, men spesielt etter å kunne profetere.
2For den som taler i en tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen skjønner det; han taler hemmeligheter i Ånden.
21I loven er det skrevet: 'Ved folk med andre språk og ved lepper av fremmede vil jeg tale til dette folket, men selv da vil de ikke høre på meg,' sier Herren.
22Dermed er språk et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; mens profeti er ikke for de vantro, men for dem som tror.
23Hvis derfor hele menigheten kommer sammen på ett sted, og alle taler i språk, og det kommer inn uvitende eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
24Men hvis alle profeterer, og en vantro eller en uvitende kommer inn, vil han bli overbevist av alle, han vil bli dømt av alle.
25Og slik blir hans hjertes hemmeligheter åpenbart, og slik vil han falle ned på sitt ansikt og tilbe Gud, og erklære at Gud virkelig er blant dere.
26Hva skal dere da gjøre, brødre? Når dere kommer sammen, har hver og en en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge, en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
27Hvis noen taler i en tunge, la det være to, eller på det meste tre, og etter tur; og la en tyde det.
28Men hvis det ikke er noen til å tyde, la ham tie i menigheten og tale til seg selv og til Gud.
29La to eller tre profeter tale, og la de andre vurdere det som er sagt.
30Men hvis en annen får en åpenbaring der han sitter, la den første tie.
31For dere kan alle profetere én etter én, så alle kan lære noe, og alle kan bli oppmuntret.
32Og åndene til profetene er underordnet profetene.
39Derfor, brødre, vær ivrige etter å profetere, og hindre ikke å tale i tunger.
40La alt skje på en verdig og ordnet måte.
12På samme måte, siden dere er ivrige etter åndelige gaver, søk å ha dem rikelig til oppbyggelse av menigheten.
13Derfor, den som taler i en tunge, må be om å kunne tyde det.
14For hvis jeg ber i tunger, ber ånden min, men mitt sinn bærer ingen frukt.
15Hva skal jeg da gjøre? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.
16Ellers, hvis du lovpriser Gud i Ånden, hvordan kan en som står på liturgiplassen si 'Amen' til din takkebønn, siden han ikke vet hva du sier?
17Du takker nok vel, men den andre blir ikke oppbygget.
18Jeg takker Gud at jeg taler i tunger mer enn dere alle;
19men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med mitt sinn for å undervise andre også, enn ti tusen ord i en tunge.
3Velsignet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud.
4Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv får av Gud.
9På samme måte, hvis dere gjennom tungen ikke gir en forståelig tale, hvordan skal en da vite hva som blir sagt? Dere vil da bare tale ut i luften.
10Det finnes så mange slags språklyder i verden, og ingen av dem er uten mening.
11Derfor, oppmuntre hverandre og bygg opp hverandre, slik dere allerede gjør.
18Trøst da hverandre med disse ordene.
17trøste deres hjerter og styrke dere i enhver god gjerning og ord.
10Til en annen virkninger av kraftige gjerninger, til en annen profetisk tale, til en annen å skjelne ånder, til en annen ulike slag av tunger, til en annen tydningen av tunger.
12for å ruste de hellige til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp.
17for at Guds menneske kan være fullført, utrustet til all god gjerning.
7Men til hver og en blir Åndens åpenbarelse gitt til det som er nytte.
19La oss derfor jage etter det som tjener til fred og til oppbyggelse for hverandre.
14Vi formaner dere, brødre, advar de uordentlige, oppmuntre de motløse, støtt de svake, vær tålmodige med alle.
9For vi erkjenner stykkevis og profeterer stykkevis.
2Og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener, og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere angående deres tro,
11Hvis noen taler, så tal det som Guds ord. Hvis noen tjener, så gjør det med den styrken Gud gir, så Gud i alle ting kan bli æret gjennom Jesus Kristus. Ham tilhører ære og makt i all evighet. Amen.
6Vi har forskjellige nådegaver etter den nåde som er gitt oss: om det er profetisk gave, så la oss bruke den i samsvar med troen;
20Forakt ikke profetier.
13Det taler vi også om, ikke med ord lært av menneskelig visdom, men med ord lært av Den Hellige Ånd, og tolker åndelige ting med åndelige ord.
7Derfor, brødre, ble vi oppmuntret på grunn av dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.