1 Korinterbrev 14:4
Den som taler i en tunge, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
Den som taler i en tunge, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
Den som taler i tunger, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
Den som taler i tunger, bygger opp seg selv, men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
Den som taler i tunger, bygger opp seg selv; men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
Den som taler med en ukjent tunge, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
Den som taler i tunger, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
Den som taler med en ukjent tunge, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp kirken.
Den som taler i et fremmed språk, oppbygger seg selv, men den som profeterer, oppbygger menigheten.
Den som taler med tunge, oppbygger seg selv; men den som profeterer, oppbygger menigheten.
Den som taler i en tunge, oppbygger seg selv, men den som profeterer, oppbygger menigheten.
Den som taler med en ukjent tunge, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.
Den som taler på et fremmed språk, bygger seg selv opp, mens den som profeterer, bygger opp menigheten.
Den som taler i tunger, oppbygger seg selv; men den som taler profetisk, oppbygger menigheten.
Den som taler i tunger, oppbygger seg selv; men den som taler profetisk, oppbygger menigheten.
Den som taler i en tunge, bygger opp seg selv, men den som profeterer, bygger opp menigheten.
The one who speaks in a tongue builds up themselves, but the one who prophesies builds up the church.
Hvo, som taler med et (fremmed) Tungemaal, opbygger sig selv, men hvo, som propheterer, opbygger Menigheden.
He that speaketh in an unknown tongue edifieth himself; but he that prophesieth edifieth the church.
Den som taler i en ukjent tunge, oppbygger seg selv; men den som taler profetisk, oppbygger menigheten.
He who speaks in an unknown tongue edifies himself, but he who prophesies edifies the church.
He that speaketh in an unknown tongue edifieth himself; but he that prophesieth edifieth the church.
Den som taler i et annet språk, oppbygger seg selv, men den som profeterer, oppbygger menigheten.
Den som taler i en uforståelig tunge oppbygger seg selv, men den som profeterer oppbygger menigheten.
Den som taler med tunger, bygger opp seg selv, men den som profeterer, bygger opp menigheten.
Den som taler i tunger, bygger opp seg selv, men den som profeterer, bygger opp menigheten.
He that speaketh in an unknown tongue edifieth himself; but he that prophesieth edifieth the church.
He that speaketh with tonges proffiteth him silfe: he that prophesyeth edifieth the congregacion.
He that speaketh with tunges, edifieth himselfe: but he that prophecieth, edifieth the cogregacion.
He that speaketh strange language, edifieth himselfe: but hee that prophecieth, edifieth the Church.
He that speaketh with the tongue, edifieth hym selfe: he that prophesieth, edifieth the Churche.
He that speaketh in an [unknown] tongue edifieth himself; but he that prophesieth edifieth the church.
He who speaks in another language edifies himself, but he who prophesies edifies the assembly.
he who is speaking in an `unknown' tongue, himself doth edify, and he who is prophesying, an assembly doth edify;
He that speaketh in a tongue edifieth himself; but he that prophesieth edifieth the church.
He that speaketh in a tongue edifieth himself; but he that prophesieth edifieth the church.
He who makes use of tongues may do good to himself; but he who gives the prophet's word does good to the church.
He who speaks in another language edifies himself, but he who prophesies edifies the assembly.
The one who speaks in a tongue builds himself up, but the one who prophesies builds up the church.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Søk etter kjærligheten og vær ivrige etter de åndelige gavene, men spesielt etter å kunne profetere.
2For den som taler i en tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud. Ingen skjønner det; han taler hemmeligheter i Ånden.
3Men den som profeterer, taler til mennesker for deres oppbyggelse, formaning og trøst.
5Jeg ønsker at dere alle skal tale i tunger, men heller at dere skal profetere; for den som profeterer, er større enn den som taler i tunger, med mindre han tyder det, slik at menigheten kan bli oppbygget.
6Men nå, brødre, hvis jeg kommer til dere og taler i tunger, hva gagner jeg dere, hvis jeg ikke også taler til dere enten ved åpenbaring, ved kunnskap, ved profeti eller ved undervisning?
7Akkurat som de livløse ting som gir lyd, enten fløyte eller harpe, hvis de ikke gir klart skille på tonene, hvordan skal en vite hva som spilles på fløyten eller harpen?
8Og hvis trompeten gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?
9På samme måte, hvis dere gjennom tungen ikke gir en forståelig tale, hvordan skal en da vite hva som blir sagt? Dere vil da bare tale ut i luften.
10Det finnes så mange slags språklyder i verden, og ingen av dem er uten mening.
11Derfor, hvis jeg ikke forstår meningen av lyden, vil jeg være en fremmed for den som taler, og den som taler vil være en fremmed for meg.
12På samme måte, siden dere er ivrige etter åndelige gaver, søk å ha dem rikelig til oppbyggelse av menigheten.
13Derfor, den som taler i en tunge, må be om å kunne tyde det.
14For hvis jeg ber i tunger, ber ånden min, men mitt sinn bærer ingen frukt.
15Hva skal jeg da gjøre? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.
16Ellers, hvis du lovpriser Gud i Ånden, hvordan kan en som står på liturgiplassen si 'Amen' til din takkebønn, siden han ikke vet hva du sier?
17Du takker nok vel, men den andre blir ikke oppbygget.
18Jeg takker Gud at jeg taler i tunger mer enn dere alle;
19men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med mitt sinn for å undervise andre også, enn ti tusen ord i en tunge.
20Brødre, bli ikke barn i forstand; vær som barn i ondskap, men vær modne i forstand.
21I loven er det skrevet: 'Ved folk med andre språk og ved lepper av fremmede vil jeg tale til dette folket, men selv da vil de ikke høre på meg,' sier Herren.
22Dermed er språk et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; mens profeti er ikke for de vantro, men for dem som tror.
23Hvis derfor hele menigheten kommer sammen på ett sted, og alle taler i språk, og det kommer inn uvitende eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
24Men hvis alle profeterer, og en vantro eller en uvitende kommer inn, vil han bli overbevist av alle, han vil bli dømt av alle.
25Og slik blir hans hjertes hemmeligheter åpenbart, og slik vil han falle ned på sitt ansikt og tilbe Gud, og erklære at Gud virkelig er blant dere.
26Hva skal dere da gjøre, brødre? Når dere kommer sammen, har hver og en en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge, en tydning. La alt skje til oppbyggelse.
27Hvis noen taler i en tunge, la det være to, eller på det meste tre, og etter tur; og la en tyde det.
28Men hvis det ikke er noen til å tyde, la ham tie i menigheten og tale til seg selv og til Gud.
29La to eller tre profeter tale, og la de andre vurdere det som er sagt.
30Men hvis en annen får en åpenbaring der han sitter, la den første tie.
31For dere kan alle profetere én etter én, så alle kan lære noe, og alle kan bli oppmuntret.
32Og åndene til profetene er underordnet profetene.
38Men hvis noen ikke anerkjenner dette, la ham være uvitende.
39Derfor, brødre, vær ivrige etter å profetere, og hindre ikke å tale i tunger.
40La alt skje på en verdig og ordnet måte.
12for å ruste de hellige til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp.
10Til en annen virkninger av kraftige gjerninger, til en annen profetisk tale, til en annen å skjelne ånder, til en annen ulike slag av tunger, til en annen tydningen av tunger.
4Be om at jeg kan gjøre det kjent på den måten jeg skal tale.
20Men dere, elskede, oppbygg dere selv på deres høyhellige tro, og be i Den Hellige Ånd.
4De ble alle fylt med Den hellige ånd og begynte å tale på forskjellige språk, ettersom Ånden gav dem å forkynne.
11Hvis noen taler, så tal det som Guds ord. Hvis noen tjener, så gjør det med den styrken Gud gir, så Gud i alle ting kan bli æret gjennom Jesus Kristus. Ham tilhører ære og makt i all evighet. Amen.
19La oss derfor jage etter det som tjener til fred og til oppbyggelse for hverandre.
1Hvis jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg blitt som lyd av malm eller en klingende bjelle.
16Fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen ved hvert bånd som gir næring, i kraft av den virksomhet som er tilmålt enhver del, og gjør at kroppen vokser og blir bygd opp i kjærlighet.
29La ingen råttent tale komme ut av deres munn, men bare det som er godt til oppbyggelse der det trengs, så det kan gi nåde til de som hører det.
19og tale til hverandre med salmer, hymner og åndelige sanger, syng og spill for Herren i deres hjerter,
11Derfor, oppmuntre hverandre og bygg opp hverandre, slik dere allerede gjør.
9For vi erkjenner stykkevis og profeterer stykkevis.
30Har alle nådegaver til å helbrede? Taler alle i tunger? Tolker alle?
13Det taler vi også om, ikke med ord lært av menneskelig visdom, men med ord lært av Den Hellige Ånd, og tolker åndelige ting med åndelige ord.