Apostlenes gjerninger 13:25
Da Johannes fullførte sitt livsløp, sa han: `Jeg er ikke den dere tror jeg er. Men se, han kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.`
Da Johannes fullførte sitt livsløp, sa han: `Jeg er ikke den dere tror jeg er. Men se, han kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.`
Da Johannes var i ferd med å fullføre sitt løp, sa han: "Hvem mener dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, det kommer en etter meg; jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen på føttene hans."
Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: Hvem mener dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, det kommer en etter meg; jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen på føttene hans.
Da Johannes var i ferd med å fullføre sitt løp, sa han: «Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, det kommer en etter meg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen på føttene hans.»
Og mens Johannes fullførte sitt løp, sa han: «Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, en annen kommer etter meg, hvis sandalremmer jeg ikke er verdig til å løse.»
Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: "Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, han kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løsne sandalremmen på føttene hans."
Og da Johannes fullførte sitt løp, sa han: Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, det kommer en etter meg, hvis sandalstropper jeg ikke er verdig til å løsne.
«Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: 'Hvem tror dere jeg er? Jeg er ikke han. Men se, en kommer etter meg; ham er jeg ikke engang verdig til å løsne sandalremmen for.'»
Men da Johannes fullførte sitt løp, sa han: Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, etter meg kommer en hvis sko jeg ikke er verdig å løse.
Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: 'Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke den dere venter på. Men se, en kommer etter meg, og jeg er ikke engang verdig til å løse sandalremmene hans.'
Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, etter meg kommer en hvis sandalremmer jeg ikke er verdig til å løse.
Da Johannes fullførte sin oppgave, sa han: «Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, én kommer etter meg, hvis sandaler jeg ikke engang er verdig å løsne.»
Og da Johannes fullførte sitt kall, sa han: «Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke ham. Men se, det kommer en etter meg, og jeg er ikke en gang verdig til å løse sandalene på hans føtter.»
Og da Johannes fullførte sitt kall, sa han: «Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke ham. Men se, det kommer en etter meg, og jeg er ikke en gang verdig til å løse sandalene på hans føtter.»
Da Johannes nærmet seg slutten av sitt løp, sa han: 'Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, etter meg kommer en som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.'
As John was finishing his course, he said, 'Who do you think I am? I am not He. But behold, One is coming after me whose sandals I am not worthy to untie.'
Men der Johannes havde fuldkommet Løbet, sagde han: Hvem formode I mig at være? Jeg er ikke den; men see, den kommer efter mig, hvis Fødders Sko jeg ikke er værdig at løse.
And as John fulfilled his course, he said, Whom think ye that I am? I am not he. But, behold, there cometh one after me, whose shoes of his feet I am not worthy to loose.
Og da Johannes fullførte sitt oppdrag, sa han: ‘Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men, se, det kommer en etter meg, hvis skoreimer jeg ikke er verdig til å løse.’
And as John fulfilled his course, he said, Whom do you think that I am? I am not he. But behold, there comes one after me, whose shoes of his feet I am not worthy to untie.
And as John fulfilled his course, he said, Whom think ye that I am? I am not he. But, behold, there cometh one after me, whose shoes of his feet I am not worthy to loose.
Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: 'Hva tror dere at jeg er? Jeg er ikke ham. Men se, det kommer en etter meg hvis sandalremmer jeg ikke er verdig til å løse.'
Mens Johannes fullførte sitt verk, sa han: 'Hvem tror dere jeg er? Jeg er ikke han, men se, han kommer etter meg, han hvis sandal jeg ikke er verdig å løse.'
Da Johannes fullførte sitt verk, sa han: Hva tror dere at jeg er? Jeg er ikke han, men se, det kommer en etter meg hvis sandal jeg ikke er verdig å knyte opp.
Da Johannes fullførte sitt løp, sa han: ‘Hvem tror dere at jeg er? Jeg er ikke han. Men se, etter meg kommer en som jeg ikke er verdig til å ta sandalene av føttene.’
And when Iohn had fulfylled his course he sayde: whome ye thinke that I am the same am I not. But beholde ther cometh one after me whose shewes of his fete I am not worthy to lowse.
But whan Ihon had fulfylled his course, he sayde: I am not he, that ye take me for. But beholde, there commeth one after me, whose shues of his fete I am not worthy to lowse.
And when Iohn had fulfilled his course, he saide, Whom ye thinke that I am, I am not he: but beholde, there commeth one after me, whose shooe of his feete I am not worthy to loose.
And when Iohn had fulfylled his course, he sayde: Whom ye thynke that I am, the same am I not. But behold, there commeth one after me, whose shoes of his feete I am not worthy to loose.
And as John fulfilled his course, he said, Whom think ye that I am? I am not [he]. But, behold, there cometh one after me, whose shoes of [his] feet I am not worthy to loose.
As John was fulfilling his course, he said, 'What do you suppose that I am? I am not he. But behold, one comes after me the sandals of whose feet I am not worthy to untie.'
and as John was fulfilling the course, he said, Whom me do ye suppose to be? I am not `he', but, lo, he doth come after me, of whom I am not worthy to loose the sandal of `his' feet.
And as John was fulfilling his course, he said, What suppose ye that I am? I am not `he'. But behold, there cometh one after me the shoes of whose feet I am not worthy to unloose.
And as John was fulfilling his course, he said, What suppose ye that I am? I am not [he] . But behold, there cometh one after me the shoes of whose feet I am not worthy to unloose.
And when John was completing his work, he said, What do I seem to you to be? I am not he; but one is coming after me, whose shoes I am not good enough to undo.
As John was fulfilling his course, he said, 'What do you suppose that I am? I am not he. But behold, one comes after me the sandals of whose feet I am not worthy to untie.'
But while John was completing his mission, he said repeatedly,‘What do you think I am? I am not he. But look, one is coming after me. I am not worthy to untie the sandals on his feet!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25De spurte ham og sa til ham: Hvorfor døper du da, hvis du ikke er Kristus, heller ikke Elias, heller ikke Profeten?
26Johannes svarte dem og sa: Jeg døper med vann, men midt iblant dere står en dere ikke kjenner,
27han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse skoremmen for.
28Dette skjedde i Betania, på den andre siden av Jordan, hvor Johannes døpte.
6Johannes var kledd i klær laget av kamelhår og hadde et belte av lær om livet, og han spiste gresshopper og villhonning.
7Han forkynte: Etter meg kommer en som er sterkere enn meg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans.
8Jeg døpte dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd.
24Forut for hans komme forkynte Johannes omvendelsesdåp for hele Israels folk.
15Mens folket nå sto i forventning, og alle på grunn av Johannes tenkte i sine hjerter: Måtte han være Kristus?
16Johannes svarte da og sa til dem alle: Jeg døper dere med vann; men det kommer en som er sterkere enn meg, og jeg er ikke verdig til å løsne stroppen på sandalene hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og med ild.
30Dette er han som jeg sa om: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, fordi han var før meg.
31Jeg kjente ham ikke, men for at han skulle bli åpenbart for Israel, derfor kom jeg og døpte med vann.
28Dere er selv vitner på at jeg sa: 'Jeg er ikke Kristus, men jeg er sendt i forveien for ham.'
29Den som har bruden, er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, fryder seg stort over brudgommens stemme. Derfor er min glede nå fullkommen.
30Han skal vokse, men jeg skal avta.
11Jeg døper dere med vann til omvendelse, men han som kommer etter meg, er mektigere enn jeg. Jeg er ikke verdig til å bære sandalene hans. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.
15Johannes vitner om ham og ropte: Dette var han som jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, fordi han var før meg.
19Dette er Johannes’ vitnesbyrd da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du?
20Han bekjente og nektet ikke, men han bekjente: Jeg er ikke Messias.
21Og de spurte ham: Hva da? Er du Elias? Og han sa: Jeg er ikke. Er du Profeten? Og han svarte: Nei.
22Så sa de til ham: Hvem er du? Slik at vi kan gi svar til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?
23Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei rett, som profeten Jesaja sa.
27Dette er han som det står skrevet om: ‘Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.’
28Jeg sier dere, blant dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes. Men den minste i Guds rike er større enn ham.
10Dette er han som det står skrevet om: 'Se, jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde din vei for deg.'
11Sannelig sier jeg dere: Blant dem som er født av kvinner, er ingen større enn Johannes Døperen. Men den minste i himmelriket er større enn han.
33Jeg kjente ham ikke, men han som sendte meg for å døpe med vann, han sa til meg: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med Den Hellige Ånd.
34Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn.
35Neste dag sto Johannes der igjen med to av disiplene sine.
2Da Johannes i fengselet fikk høre om Kristi gjerninger, sendte han to av disiplene sine
3og spurte ham, 'Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?'
3For dette er han som det er talt om gjennom profeten Jesaja, som sier: En røst roper i ørkenen: Gjør Herrens vei klar, gjør hans stier rette.
26De kom til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var med deg på den andre siden av Jordan, som du har vitnet om, se, han døper, og alle kommer til ham.»
18Johannes' disipler fortalte ham om alle disse tingene. Da kalte Johannes til seg to av sine disipler
19og sendte dem til Herren for å spørre: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?»
20Da mennene kom til Jesus, sa de: «Johannes Døperen har sendt oss til deg for å spørre: ‘Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?’»
2Som det står skrevet hos profetene: «Se, jeg sender min budbærer foran deg; han skal rydde din vei.»
3En røst roper i ødemarken: «Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette.»
26Brødre, barn av Abrahams slekt, og de blant dere som frykter Gud! Til oss er det sendt et budskap om denne frelse.
50Men jeg har en dåp å bli døpt med, og hvor det tynger meg inntil det er fullført!
19Jeg sier det nå, før det skjer, så når det skjer, skal dere tro at jeg er han.
5Så helte han vann i et fat og begynte å vaske disiplenes føtter og tørket dem med håndkleet som han hadde rundt seg.
13På den tiden kom Jesus fra Galilea til Jordan for å bli døpt av Johannes.
14Johannes ville likevel hindre ham og sa: Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg?
24Da Johannes' budbringere hadde gått, begynte Jesus å tale til folkemengdene om Johannes: «Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? Et siv som svaier i vinden?
4slik det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord: En stemme som roper i ødemarken: Gjør Herrens vei klar, gjør hans stier rette.
6Det kom et menneske, utsendt fra Gud, hans navn var Johannes.
4Paulus sa: 'Johannes døpte med omvendelsens dåp, og han sa til folket at de skulle tro på den som skulle komme etter ham, det vil si på Kristus Jesus.'
13Da forstod disiplene at han talte til dem om Johannes Døperen.
8Han var ikke lyset, men kom for å vitne om lyset.