Apostlenes gjerninger 27:28
De målte dypet og fant at det var tjue favner. Litt senere målte de igjen og fant femten favner.
De målte dypet og fant at det var tjue favner. Litt senere målte de igjen og fant femten favner.
De loddmålte og fant tjue favner. Litt lenger fram målte de igjen og fant femten favner.
De loddet og fant tjue favner. Etter en liten stund loddet de igjen og fant femten favner.
De loddet og fant tjue favner. Litt senere loddet de igjen og fant femten.
Og de siktet, og fant det tjuen favner: og da de hadde seilt litt lenger, siktet de igjen, og fant femten favner.
Og da de slo ut loddet, fant de tyve favner, og da de hadde gått litt lenger, loddet de igjen og fant femten favner.
Og de målte dybden, og fant den var tyve favner; og da de hadde gått litt videre, målte de igjen, og fant den var femten favner.
De målte dybden og fant den tjue favner. Litt lenger fremme målte de igjen og fant femten favner.
Og loddet de og fant det tyve favner; og da de hadde gått en liten stund framover, loddet de igjen og fant det femten favner
De kastet lodd og fant at det var tjue favner dypt. Litt lenger fremme kastet de loddet igjen og fant femten favner.
De loddeda og fant det tjue favner dypt; kort etter lodda de igjen og fant det femten favner.
De målte dybden og fant den til tjue favner; da de kom litt lenger, målte de igjen og fant den til femten favner.
De loddet dybden og fant tjue favner. Litt lenger frem loddet de igjen, og fant femten favner.
De loddet dybden og fant tjue favner. Litt lenger frem loddet de igjen, og fant femten favner.
De loddet og fant det tyve favner dypt, og litt lenger fremme loddet de igjen og fant dybden femten favner.
They took soundings and found the depth to be twenty fathoms. A little later they sounded again and found it to be fifteen fathoms.
Og da de loddede, havde de tyve Favne; men der de vare komne lidet derfra og loddede atter, havde de femten Favne.
And sounded, and found it twenty fathoms: and when they had gone a little further, they sounded again, and found it fifteen fathoms.
De loddet og fant det tjue favner dypt; litt lengre fremme loddet de igjen og fant det femten favner.
And they sounded, and found it twenty fathoms: and when they had gone a little further, they sounded again, and found it fifteen fathoms.
And sounded, and found it twenty fathoms: and when they had gone a little further, they sounded again, and found it fifteen fathoms.
De tok dybdemålinger og fant tjue favner dypt. Etter en stund tok de målinger igjen og fant femten favner.
De loddet dybden og fant tjue favner, og da de hadde gått litt videre, loddet de igjen og fant femten favner.
De kastet loddet og fant at det var tjue favner, og litt senere kastet de loddet igjen og fant femten favner.
De kastet lodd og fant at havet var rundt hundre og tjue fot dypt. En stund senere kastet de loddet igjen og fant at det var nitti fot.
and sounded and founde it.xx. feddoms. And when they had gone a lytell further they sounded agayne and founde.xv. feddoms.
and they cast out the leade, and founde it twetye feddoms: and wha they were gone a litle farther, they cast out the leade agayne, and founde fyftene feddoms.
And sounded, & found it twentie fathoms: and when they had gone a litle further, they sounded againe, and found fifteene fathoms.
And sounded, and founde it twentie faddomes. And when they had gone a litle further, they sounded agayne, and founde it fyfteene faddomes.
And sounded, and found [it] twenty fathoms: and when they had gone a little further, they sounded again, and found [it] fifteen fathoms.
They took soundings, and found twenty fathoms.{20 fathoms = 120 feet = 36.6 meters} After a little while, they took soundings again, and found fifteen fathoms.{15 fathoms = 90 feet = 27.4 meters}.
and having sounded they found twenty fathoms, and having gone a little farther, and again having sounded, they found fifteen fathoms,
and they sounded, and found twenty fathoms; and after a little space, they sounded again, and found fifteen fathoms.
and they sounded, and found twenty fathoms; and after a little space, they sounded again, and found fifteen fathoms.
And they let down the lead, and saw that the sea was a hundred and twenty feet deep; and after a little time they did it again and it was ninety feet.
They took soundings, and found twenty fathoms. After a little while, they took soundings again, and found fifteen fathoms.
They took soundings and found the water was twenty fathoms deep; when they had sailed a little farther they took soundings again and found it was fifteen fathoms deep.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Men vi må bli kastet på et eller annet land.
27Da den fjortende natten kom, og vi ble drevet rundt i Adriaterhavet, mistenkte sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.
29I frykt for at vi skulle drive mot steile klipper, kastet de fire ankre fra akterenden og ba om at det måtte bli dag.
30Sjøfolkene prøvde å stikke av fra skipet. De senket livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle legge ut ankre fra baugen.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han fikk oss med på det.
7Vi seilte langsomt mange dager og med vanskelighet nådde vi Cnidus. På grunn av motvind fortsatte vi å seile i le for Kreta, ved Salmone.
8Med stor vanskelighet seilte vi langs kysten og kom til et sted som heter God Havn, nær byen Laséia.
9Etter at lang tid hadde gått, og seilasen allerede var farlig fordi fasten allerede var forbi, advarte Paulus dem,
10og sa: «Menn, jeg forstår at denne reisen vil bringe skade og stort tap, ikke bare av last og skip, men også av våre liv.»
11Men offiseren trodde mer på kapteinen og skipsføreren enn på det Paulus sa.
12Fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var de fleste enige om å seile videre derfra, om mulig til Phoenix, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
13Da en sønnavind begynte å blåse, trodde de at de hadde fått det som de ønsket, så de lettet anker og seilte langs kysten av Kreta.
14Men ikke lenge etter slo en kraftig storm ned på dem, med navnet Euraklydon.
15Skipet ble tatt av stormen og kunne ikke holde opp mot vinden, så vi måtte gi opp og bli drevet av den.
16Da vi kom i le for en liten øy som heter Klauda, hadde vi store vanskeligheter med å sikre livbåten.
17Da de heiste den opp, brukte de tau til å surre rundt skipet for å holde det sammen. Av frykt for å drive opp på Syrtebanken, senket de seilene og lot seg drive.
18Vi ble voldsomt kastet rundt av stormen, og dagen etter begynte de å kaste last over bord.
19Den tredje dagen kastet de med egne hender skipsutstyr over bord.
20Verken sol eller stjerner viste seg i mange dager, og stormen herjet voldsomt. Til slutt mistet vi alt håp om å bli reddet.
21Etter lang tids avholdenhet sa Paulus endelig, stående blant dem: «Menn, dere burde ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta; da kunne dere ha spart dere for denne skaden og tapet.
37Vi var totalt to hundre og syttiseks personer ombord på skipet.
38Etter at de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste kornet ut i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand hvor de håpet å kunne sette skipet på grunn, hvis det var mulig.
40De kappet ankerne og lot dem drive i sjøen, samtidig som de løsnet tauene til styreårene. Deretter heiste de forseilet mot vinden og styrte mot stranden.
41Men de støtte på et skjær hvor to havstrømmer møttes, og de gikk på grunn. Forstavnen satt fast og ble liggende urørlig, mens akterenden ble brutt i stykker av bølgene.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
1Da det var bestemt at vi skulle seile bort fra dem, satte vi seil og kom rett til Kos. Neste dag dro vi til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle seile til Fønikia, og vi gikk om bord og seilte av sted.
43Men offiseren ville redde Paulus og hindret dem i å utføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle hoppe først i vannet og komme seg i land,
44og de andre skulle følge etter på planker eller vrakrester fra skipet. På denne måten ble alle berget i land.
8De andre disiplene kom med den lille båten, for de var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen, og de trakk garnet med fisken etter seg.
6Da de gjorde det, fanget de en så stor mengde fisk at nettene begynte å revne.
7De vinket til kameratene i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.
32Så kappet soldatene tauene til livbåten og lot den drive bort.
1Etter at vi var blitt reddet, fant vi ut at øya het Malta.
6Han sa til dem: 'Kast garnet på høyre side av båten, så får dere.' De kastet det, og nå var de ikke i stand til å dra det opp på grunn av mengden av fisk.
23Mens de seilte, sovnet han. En sterk storm kom ned over sjøen, og båten begynte å bli fylt med vann, så de var i fare.
37Da kom det en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så den allerede fyltes.
24Se, det ble en stor storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
24Båten var allerede langt fra land, og den ble hardt presset av bølgene, for vinden var mot dem.
25I den fjerde nattevakt kom Jesus gående på sjøen mot dem.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: 'Det er et spøkelse!' og skrek av frykt.
13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. En dag senere blåste det en sønnavind, og den andre dagen var vi i Puteoli.
14Der fant vi noen brødre og ble bedt om å bli hos dem i syv dager. Og så kom vi til Roma.