Lukas 11:17
Men han visste deres tanker, og sa til dem: Hvert rike som er i strid med seg selv, legges øde. Og hus faller på hus.
Men han visste deres tanker, og sa til dem: Hvert rike som er i strid med seg selv, legges øde. Og hus faller på hus.
Men han visste hva de tenkte og sa til dem: Hvert rike som er kommet i strid med seg selv, blir ødelagt, og hus står mot hus og faller.
Men han visste hva de tenkte og sa til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus.
Men han visste hva de tenkte og sa til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus etter hus faller.
Men han, som kjente deres tanker, sa til dem: Hver nasjon som er delt imot seg selv, ødelegges; og et hus delt mot et annet hus faller.
Men han, som visste hva de tenkte, sa til dem: Hvert rike som er delt mot seg selv, blir ødelagt; og et hus faller over det andre.
Men han, som visste deres tanker, sa til dem: Hvert rike som er delt mot seg selv, blir ødelagt; et hus som er delt, faller.
Men han visste hva de tenkte og sa til dem: Ethvert rike i strid med seg selv legges øde, og et hus splittet mot seg selv kan ikke bestå.
Men da han visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus.
Men han visste hva de tenkte og sa til dem: Hvert rike som er i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller over hus.
Men han visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som er i strid med seg selv, blir ødelagt, og et hus som er delt mot seg selv, faller.
Men han, som kjente deres tanker, sa til dem: «Ethvert rike som er delt mot seg selv, vil falle til grunne, og et hus delt mot et hus, vil bli ødelagt.»
Men han kjente tankene deres og sa til dem: «Ethvert rike som er i strid med seg selv, blir lagt øde, og et hus som er splittet mot seg selv, faller.
Men han kjente tankene deres og sa til dem: «Ethvert rike som er i strid med seg selv, blir lagt øde, og et hus som er splittet mot seg selv, faller.
Men han visste hva de tenkte og sa til dem: Hvert rike som er splittet mot seg selv, legges øde, og hus faller på hus.
But knowing their thoughts, He said to them, 'Every kingdom divided against itself is laid waste, and a house divided against itself falls.
Men der han fornam deres Tanker, sagde han til dem: Hvert Rige, som er splidagtigt med sig selv, bliver øde, og et Huus, (som er splidagtigt) med et andet, falder.
But he, knowing their thoughts, said unto them, Every kingdom divided against itself is brought to desolation; and a house divided against a house falleth.
Men han, som visste hva de tenkte, sa til dem: Hvert rike som er delt mot seg selv, blir ødelagt, og hus som står imot hus, faller.
But he, knowing their thoughts, said to them, Every kingdom divided against itself is brought to desolation; and a house divided against a house falls.
But he, knowing their thoughts, said unto them, Every kingdom divided against itself is brought to desolation; and a house divided against a house falleth.
Men han, som visste hva de tenkte, sa til dem: "Hvert rike i splid med seg selv blir lagt øde, og det samme skjer med et hus i indre splittelse.
Men han, som kjente tankene deres, sa til dem: 'Hvert rike som er splittet mot seg selv, blir ødelagt, og hus mot hus faller.
Men han kjente deres tanker og sa til dem: Hvert rike som er i strid med seg selv, blir ødelagt, og et hus i strid med et hus faller.
Men han, som visste deres tanker, sa til dem: Ethvert rike som er splittet mot seg selv, går til grunne; og et hus som er splittet, vil falle.
But he knewe their thoughtes and sayde vnto them: Every kingdome devided with in it silfe shalbe desolate: and one housse shall fall vpon another.
But he knewe their thoughtes, and sayde vnto them: Euery kyngdome deuyded within it self, shal be desolate, and one house shal fall vpo another.
But he knew their thoughts, and said vnto them, Euery kingdom deuided against it self, shall be desolate, and an house deuided against an house, falleth.
But he knowyng their thoughtes, sayde vnto them: Euery kyngdome deuided agaynst it selfe, is desolate: and a housed deuided agaynst a house, falleth.
But he, knowing their thoughts, said unto them, ‹Every kingdom divided against itself is brought to desolation; and a house› [divided] ‹against a house falleth.›
But he, knowing their thoughts, said to them, "Every kingdom divided against itself is brought to desolation. A house divided against itself falls.
And he, knowing their thoughts, said to them, `Every kingdom having been divided against itself is desolated; and house against house doth fall;
But he, knowing their thoughts, said unto them, Every kingdom divided against itself is brought to desolation; and a house `divided' against a house falleth.
But he, knowing their thoughts, said unto them, Every kingdom divided against itself is brought to desolation; and a house [divided] against a house falleth.
But he, having knowledge of their thoughts, said to them, Every kingdom in which there is division is made waste; and a house in which there is division comes to destruction.
But he, knowing their thoughts, said to them, "Every kingdom divided against itself is brought to desolation. A house divided against itself falls.
But Jesus, realizing their thoughts, said to them,“Every kingdom divided against itself is destroyed, and a divided household falls.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Men fariseerne sa da de hørte det: 'Det er bare ved Beelsebul, demonens fyrste, at denne mannen driver ut demonene.'
25Jesus visste hva de tenkte og sa til dem: 'Hvert rike som er kommet i strid med seg selv blir lagt øde, og hver by eller hvert hus som er i strid med seg selv kan ikke bli stående.
26Hvis Satan driver ut Satan, er han i strid med seg selv. Hvordan kan da hans rike bestå?
27Og hvis jeg driver ut demonene ved Beelsebul, ved hvem driver deres egne sønner dem ut? Derfor skal de være deres dommere.
28Men hvis jeg driver ut demonene ved Guds Ånd, da er Guds rike kommet til dere.
29Eller, hvordan kan noen gå inn i den sterkes hus og røve hans eiendeler uten først å binde den sterke? Bare da kan han plyndre hans hus.
30Den som ikke er med meg er mot meg, og den som ikke samler med meg, han sprer.
18Og om Satan også er kommet i strid med seg selv, hvordan kan hans rike bli stående? Dere sier jo at det er ved Beelsebul jeg driver ut demonene.
19Men er det ved Beelsebul jeg driver ut demonene, ved hvem driver deres sønner dem ut? Derfor skal de være deres dommere.
20Men er det ved Guds finger jeg driver ut demonene, da er jo Guds rike kommet til dere.
21Når en sterk mann, fullt bevæpnet, vokter sin gård, er hans eiendom i fred;
22men kommer det en som er sterkere enn han, overvinner ham og tar fra ham hele hans våpenrustning som han satte sin lit til, og fordeler sitt bytte.
23Den som ikke er med meg, er imot meg; og den som ikke samler med meg, han sprer.
24Når den urene ånden går ut av et menneske, vandrer den gjennom øde steder og søker ro. Når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg forlot.
25Når den kommer og finner det feiet og pyntet,
26går den av sted og tar med seg syv andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og bor der. Og det siste blir verre for dette mennesket enn det første.
21Da hans slektninger hørte om det, gikk de ut for å ta hånd om ham, for de sa: «Han har mistet besinnelsen.»
22Og de skriftlærde som hadde kommet ned fra Jerusalem, sa: «Han har Beelzebul,» og: «Ved høvdingen for de onde ånder driver han ut de onde ånder.»
23Da kalte han dem til seg og sa til dem i lignelser: «Hvordan kan Satan drive ut Satan?
24Hvis en rike er delt mot seg selv, kan den riket ikke bli stående.
25Og hvis et hus er delt mot seg selv, kan det huset ikke bli stående.
26Hvis nå Satan har reist seg mot seg selv og er delt, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.
27Ingen kan gå inn i en sterk manns hus og plyndre hans eiendeler uten først å binde den sterke. Da kan han plyndre hans hus.
15Noen av dem sa: Det er ved Beelsebul, den onde ånders fyrste, at han driver ut demonene.
16Andre fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham.
51Tror dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, men heller splittelse.
52For fra nå av skal det være fem i ett hus, delt mot hverandre; tre mot to og to mot tre.
53De skal være splittet, far mot sønn og sønn mot far; mor mot datter og datter mot mor; svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.
10Så sa han til dem: «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike,
27Regnet øste ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot dette huset; og det falt, og dets fall var stort.
35For jeg er kommet for å sette en mann opp mot sin far, en datter mot sin mor, en svigerdatter mot sin svigermor.
36En manns fiender skal være hans egne husfolk.
4Men Jesus visste hva de tenkte og sa: «Hvorfor har dere onde tanker i hjertene deres?»
17Han underviste dem og sa: 'Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule!'
44Da sier den: 'Jeg vil vende tilbake til huset mitt, som jeg forlot.' Når den så kommer, finner den huset ledig, feid og pyntet.
45Da går den avsted og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de kommer og bor der. Og det siste for det mennesket blir verre enn det første. Slik skal det også gå med denne onde slekt.'
13Han svarte: Hver plante som ikke er plantet av min himmelske Far, skal rykkes opp med rot.
14La dem være! De er blinde veiledere for blinde. Om en blind leder en blind, faller begge i grøften.
25Regnet øste ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot dette huset; men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell.
34Men fariseerne sa: «Det er ved høvdingen over demonene han driver demonene ut.»
19Da ble det på ny splid blant jødene på grunn av disse ordene.
2Jesus svarte: Ser du disse store bygningene? Det skal ikke bli igjen stein på stein som ikke skal rives ned.
13Ingen tjener kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
33Gjør enten treet godt og dets frukt god, eller gjør treet dårlig og dets frukt dårlig; for treet kjennes på frukten.'
39Han fortalte dem en lignelse: «Kan en blind lede en blind? Vil de ikke begge falle i en grøft?
10Da de var hjemme igjen, spurte disiplene ham om dette igjen.
25Det er nok for disippelen å bli som sin mester, og tjeneren som sin herre. Hvis de har kalt husherren for Beelsebul, hvor mye mer vil de ikke da kalle hans husfolk!
8Men han visste deres tanker og sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og stå fram.» Han reiste seg og stod der.
1Jesus sa til sine disipler: Det er uunngåelig at det kommer anstøtelser, men ve den som de kommer gjennom!