Lukas 15:14
Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde satt alt over styr, kom det en hard hungersnød over det landet, og han begynte å lide nød.
Og når han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød over det landet; og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, oppstod det en alvorlig hungersnød i landet, og han begynte å oppleve nød.
Og når han hadde brukt opp alt, oppstod det en stor hungersnød i det landet; og han begynte å lide nød.
Men da han hadde brukt opp alt, kom det en alvorlig hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, brøt det ut en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en alvorlig hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
After he had spent everything, a severe famine arose throughout that country, and he began to be in need.
Men der han havde fortæret alt (det, han havde), blev en svar Hunger i det samme Land, og han begyndte at lide Mangel.
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that land; and he began to be in want.
Da han hadde brukt opp alt, ble det en stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that land; and he began to be in want.
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that land; and he began to be in want.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en sterk hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
Da han hadde brukt opp alt, kom det en voldsom hungersnød i landet, og han begynte å mangle.
Da alt var brukt opp, ble det stor hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
And when he had spent all that he had ther rose a greate derth thorow out all yt same londe and he began to lacke.
Now whan he had spent all that he had, there was a greate derth thorow out all the same lode. And he begane to lacke,
Nowe when hee had spent all, there arose a great dearth throughout that land, and he began to be in necessitie.
And when he had spent all, there arose a great dearth in all that lande, and he began to lacke.
‹And when he had spent all, there arose a mighty famine in that land; and he began to be in want.›
When he had spent all of it, there arose a severe famine in that country, and he began to be in need.
and he having spent all, there came a mighty famine on that country, and himself began to be in want;
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that country; and he began to be in want.
And when he had spent all, there arose a mighty famine in that country; and he began to be in want.
And when everything was gone, there was no food to be had in that country, and he was in need.
When he had spent all of it, there arose a severe famine in that country, and he began to be in need.
Then after he had spent everything, a severe famine took place in that country, and he began to be in need.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Han gikk og holdt til hos en av innbyggerne i det landet, som sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket å fylle magen med det belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har rikelig med mat, mens jeg går til grunne av sult her!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av leiefolkene dine.'
20Han sto opp og dro til faren sin. Men da han ennå var langt borte, så faren ham, og han fikk medlidenhet med ham, løp til ham, falt ham om halsen og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
22Men faren sa til tjenerne sine: 'Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og gi ham den på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
23Hent gjøkalven og slakt den, så skal vi spise og feire.
24For denne sønnen min var død, men lever igjen; han var tapt, men er funnet.' Og de begynte å feire.
25Den eldste sønnen hans var ute på markene. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette var.
27Tjeneren sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.'
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Men faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29Han svarte faren: 'Se, så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt dine befalinger, men du har aldri gitt meg en kje for å feire med vennene mine.
30Men så snart denne sønnen din, som har sløst bort eiendommen din sammen med skjøger, kommer hjem, slakter du gjøkalven for ham.'
31Men faren sa til ham: 'Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå burde vi feire og glede oss, for din bror var død og lever igjen; han var tapt og er funnet.'
11Han fortalte også: 'En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: 'Far, gi meg den delen av eiendommen som tilhører meg.' Og faren delte eiendommen mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort eiendommen sin med et utsvevende liv.
1Han talte også til sine disipler: En rik mann hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendeler.
2Han kalte forvalteren til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
4Jeg vet hva jeg skal gjøre, så når jeg blir fjernet fra forvaltningen, vil folk ta imot meg i sine hus.
5Han kalte til seg en etter en av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
3Så fortalte Han dem denne lignelsen:
4Hvilket menneske blant dere, som har hundre sauer og mister én av dem, vil ikke forlate de nittini i ørkenen og gå etter den som er tapt, til han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
6Når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min sau som var tapt.'
2Og etter å ha fastet i førti dager og førti netter, ble han sulten.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik manns mark hadde gitt god avling.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til avlingen min?
11En hungersnød kom over hele Egypt og Kanaan, og stor nød; våre fedre kunne ikke finne mat.
19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og daglig levde han i herlighet.
24Da han begynte å gjøre opp, ble én ført fram for ham som skyldte ham ti tusen talenter.
25Han kunne ikke betale, og herren hans befalte at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, sa han at tjenerne som han hadde gitt pengene, skulle kalles fram for ham for å finne ut hva de hadde tjent.
16Men han sa til ham: 'En mann gjorde et stort gjestebud og innbød mange.