Lukas 15:3
Så fortalte Han dem denne lignelsen:
Så fortalte Han dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Og han talte denne lignelsen til dem og sa:
Så sa han til dem denne parabolen:
Og han sa denne lignelsen til dem:
Men han fortalte denne lignelsen til dem og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Så fortalte han dem denne lignelsen:
Han fortalte dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
So He told them this parable, saying:
Men han talede denne Lignelse til dem og sagde:
And he spake this parable unto them, saying,
Så fortalte han dem denne lignelsen, og sa:
And he spoke this parable to them, saying,
And he spake this parable unto them, saying,
Han fortalte dem denne lignelsen.
Og han fortalte dem denne lignelsen:
Så fortalte han dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem en lignelse:
Then put he forthe this similitude to the sayinge:
But he tolde the this symilitude, and sayde:
Then spake hee this parable to them, saying,
But he put foorth this parable vnto them, saying:
And he spake this parable unto them, saying,
He told them this parable.
And he spake unto them this simile, saying,
And he spake unto them this parable, saying,
And he spake unto them this parable, saying,
And he made a story for them, saying,
He told them this parable.
So Jesus told them this parable:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Hvilket menneske blant dere, som har hundre sauer og mister én av dem, vil ikke forlate de nittini i ørkenen og gå etter den som er tapt, til han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
6Når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min sau som var tapt.'
7Jeg sier dere, på samme måte vil det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8Eller hvilken kvinne, som har ti sølvmynter, hvis hun mister én mynt, vil ikke tenne en lampe, feie huset og lete nøye til hun finner den?
9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen vennene og naboene sine og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet mynten som jeg mistet.'
10På samme måte, sier jeg dere, vil det være glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.
11Han fortalte også: 'En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: 'Far, gi meg den delen av eiendommen som tilhører meg.' Og faren delte eiendommen mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort eiendommen sin med et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk og holdt til hos en av innbyggerne i det landet, som sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket å fylle magen med det belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har rikelig med mat, mens jeg går til grunne av sult her!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12Hva mener dere? Hvis en mann har hundre sauer og en av dem går seg bort, vil han ikke da forlate de nittini på fjellet og gå og lete etter den bortkomne?
13Og når han finner den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke var kommet bort.
14På samme måte er det ikke deres himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skal gå tapt.
1Alle tollere og syndere nærmet seg for å høre ham.
2Fariseerne og de skriftlærde klaget og sa: 'Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.'
23Hent gjøkalven og slakt den, så skal vi spise og feire.
24For denne sønnen min var død, men lever igjen; han var tapt, men er funnet.' Og de begynte å feire.
25Den eldste sønnen hans var ute på markene. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette var.
27Tjeneren sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.'
30Men så snart denne sønnen din, som har sløst bort eiendommen din sammen med skjøger, kommer hjem, slakter du gjøkalven for ham.'
31Men faren sa til ham: 'Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå burde vi feire og glede oss, for din bror var død og lever igjen; han var tapt og er funnet.'
1Han talte også til sine disipler: En rik mann hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendeler.
15Da sa Peter til ham: Forklar denne lignelsen for oss.
10For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
1Da svarte Jesus igjen og talte til dem i lignelser, og sa:
11Men han sa til dem: 'Hvem av dere som har et får, og hvis det faller i en grøft på sabbaten, vil ikke ta tak i det og løfte det opp?
3Han talte til dem mye i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.
6Denne lignelsen fortalte Jesus til dem, men de skjønte ikke hva han mente med det han sa.
1Så begynte han å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, og bygde et vakttårn. Deretter leide han den ut til noen vinbønder og reiste bort.
16Men han sa til ham: 'En mann gjorde et stort gjestebud og innbød mange.
9Så begynte han å tale til folket denne lignelsen: “En mann plantet en vingård, leide den ut til noen bønder og dro av sted i lang tid.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik manns mark hadde gitt god avling.
9Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og som foraktet andre:
9Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde.
10Så kalte han folkemengden til seg og sa: Hør og forstå:
5Han kalte til seg en etter en av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6Men gå heller til de fortapte får av Israels hus.
34Alt dette talte Jesus til folket i lignelser, og uten en lignelse talte han ikke til dem,
12Da kom disiplene til ham og sa: Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte dette?
1Da kom noen skriftlærde og fariseere fra Jerusalem til Jesus og sa:
13Og han sa til dem: Hvis dere ikke forstår denne lignelsen, hvordan skal dere da forstå alle lignelsene?
25Lange folkemengder fulgte med ham, og han vendte seg og sa til dem: