Lukas 15:30

NT, oversatt fra gresk Aug2024

Men så snart denne sønnen din, som har sløst bort eiendommen din sammen med skjøger, kommer hjem, slakter du gjøkalven for ham.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 15:12-13 : 12 Den yngste av dem sa til faren: 'Far, gi meg den delen av eiendommen som tilhører meg.' Og faren delte eiendommen mellom dem. 13 Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort eiendommen sin med et utsvevende liv.
  • Luk 15:22-23 : 22 Men faren sa til tjenerne sine: 'Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og gi ham den på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans. 23 Hent gjøkalven og slakt den, så skal vi spise og feire.
  • Luk 15:32 : 32 Men nå burde vi feire og glede oss, for din bror var død og lever igjen; han var tapt og er funnet.'
  • Luk 18:11 : 11 Fariseeren sto for seg selv og ba slik: 'Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, tyver, urettferdige, eller ekteskapsbrytere, eller som denne tolleren.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    31Men faren sa til ham: 'Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.

    32Men nå burde vi feire og glede oss, for din bror var død og lever igjen; han var tapt og er funnet.'

  • 86%

    9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen vennene og naboene sine og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet mynten som jeg mistet.'

    10På samme måte, sier jeg dere, vil det være glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.

    11Han fortalte også: 'En mann hadde to sønner.

    12Den yngste av dem sa til faren: 'Far, gi meg den delen av eiendommen som tilhører meg.' Og faren delte eiendommen mellom dem.

    13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort eiendommen sin med et utsvevende liv.

    14Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.

    15Han gikk og holdt til hos en av innbyggerne i det landet, som sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.

    16Han ønsket å fylle magen med det belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.

    17Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har rikelig med mat, mens jeg går til grunne av sult her!

    18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.

    19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av leiefolkene dine.'

    20Han sto opp og dro til faren sin. Men da han ennå var langt borte, så faren ham, og han fikk medlidenhet med ham, løp til ham, falt ham om halsen og kysset ham.

    21Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'

    22Men faren sa til tjenerne sine: 'Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og gi ham den på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.

    23Hent gjøkalven og slakt den, så skal vi spise og feire.

    24For denne sønnen min var død, men lever igjen; han var tapt, men er funnet.' Og de begynte å feire.

    25Den eldste sønnen hans var ute på markene. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.

    26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette var.

    27Tjeneren sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.'

    28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Men faren kom ut og prøvde å overtale ham.

    29Han svarte faren: 'Se, så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt dine befalinger, men du har aldri gitt meg en kje for å feire med vennene mine.

  • 76%

    3Så fortalte Han dem denne lignelsen:

    4Hvilket menneske blant dere, som har hundre sauer og mister én av dem, vil ikke forlate de nittini i ørkenen og gå etter den som er tapt, til han finner den?

    5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.

    6Når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min sau som var tapt.'

  • 28Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.

  • 71%

    37Til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil respektere min sønn.

    38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.

  • 15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, sa han at tjenerne som han hadde gitt pengene, skulle kalles fram for ham for å finne ut hva de hadde tjent.

  • 70%

    1Han talte også til sine disipler: En rik mann hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendeler.

    2Han kalte forvalteren til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.

  • 31Hvem av de to gjorde farens vilje? De svarte: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Tollere og prostituerte kommer før dere inn i Guds rike.

  • 5Dere har levd i luksus på jorden og etter deres egne lystige måter. Dere har stappet deres hjerter som på en slaktedag.

  • 70%

    6Til slutt hadde han bare én igjen å sende, sin elskede sønn. Han sendte ham til dem, og sa: 'De vil respektere min sønn.'

    7Men vinbøndene sa til hverandre, 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'

  • 70%

    7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: ‘Kom straks og sett deg til bords’?

    8Vil han ikke snarere si til ham: ’Gjør klar noe til kveldsmat for meg, bind opp om deg og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?’

  • 4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, jeg har forberedt middagen min, oksene og de fete kvegene er slaktet og alt er klart. Kom til bryllupet.

  • 5Han kalte til seg en etter en av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?

  • 34Menneskesønnen er kommet, han spiser og drikker, og dere sier: ‘Se, en fråtser og vindrikker, en venn av tollerne og synderne!’

  • 30Og den udugelige tjeneren, kast ham ut i mørket utenfor, der skal de gråte og skjære tenner.'

  • 32Da kalte herren ham for seg og sa: ‘Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.

  • 25Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i ditt liv, mens Lasarus fikk det onde. Men nå blir han trøstet her, mens du lider nød.

  • 27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom.'