Lukas 15:20
Han sto opp og dro til faren sin. Men da han ennå var langt borte, så faren ham, og han fikk medlidenhet med ham, løp til ham, falt ham om halsen og kysset ham.
Han sto opp og dro til faren sin. Men da han ennå var langt borte, så faren ham, og han fikk medlidenhet med ham, løp til ham, falt ham om halsen og kysset ham.
Så brøt han opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.
Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, kastet seg om halsen hans og kysset ham.
Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham og ble fylt av medlidenhet; han løp ham i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Og han stod opp og gikk til sin far. Men da han var langt borte, fikk faren se ham, og fikk medfølelse, og løp og kastet seg rundt halsen hans og kysset ham.
Og han reiste seg og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren øye på ham, fikk medfølelse og løp for å kaste seg om halsen hans og kysse ham.
Og han stod opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medfølelse, og løp og kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Og han sto opp og kom til sin far. På lang avstand fikk faren se ham, og han blev fylt av medlidenhet, løp til ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham og fikk medlidenhet, og løp og falt ham om halsen og kysset ham.
Så sto han opp og dro til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medlidenhet. Han løp, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Så sto han opp og kom til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham, løp imot ham, omfavnet ham og kysset ham.
Så reiste han seg og dro til faren sin. Men da han ennå befant seg langt borte, fikk faren øye på ham, ble fylt av medfølelse, løp for å møte ham, omfavnet ham og kysset ham.
Og han stod opp og dro til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så hans far ham, og fikk inderlig medfølelse; han løp imot ham, falt ham om halsen og kysset ham.
Og han stod opp og dro til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så hans far ham, og fikk inderlig medfølelse; han løp imot ham, falt ham om halsen og kysset ham.
Og han sto opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medfølelse, løp imot ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
And he rose up and went to his father. But while he was still far off, his father saw him and was filled with compassion; he ran, embraced him, and kissed him.
Og han stod op og kom til sin Fader. Men der han var endnu langt borte, saae hans Fader ham og ynkedes inderligen, og løb til og faldt om hans Hals og kyssede ham.
And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way off, his father saw him, and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
Så sto han opp og dro til sin far. Men da han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medlidenhet, og løp ham i møte, falt om halsen hans og kysset ham.
And he arose and came to his father. But while he was still a great way off, his father saw him and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way off, his father saw him, and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
Han sto opp og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medynk med ham; han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham.
Da reiste han seg og gikk til sin far. Mens han ennå var langt borte, så faren ham, fikk medlidenhet med ham, løp til ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
Så reiste han seg og dro til faren. Mens han ennå var langt borte, fikk faren se ham og ble grepet av medfølelse. Han løp mot ham, omfavnet ham og kysset ham.
Så brøt han opp og gikk til sin far. Men da han ennå var langt borte, fikk faren ham øye på ham, syntes inderlig synd på ham, løp ham i møte, omfavnet og kysset ham.
And he arose and went to his father. And when he was yet a greate waye of his father sawe him and had compassion and ran and fell on his necke and kyssed him.
And he gat him vp, & came vnto his father. But whan he was yet a greate waye of, his father sawe him, and had copassion, and ranne, and fell aboute his neck, and kyssed him.
So hee arose and came to his father, and when hee was yet a great way off, his father sawe him, and had compassion, and ranne and fell on his necke, and kissed him.
And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way of, his father sawe him, & had compassion, and ranne, and fell on his necke, and kissed hym.
‹And he arose, and came to his father. But when he was yet a great way off, his father saw him, and had compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.›
"He arose, and came to his father. But while he was still far off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
`And having risen, he went unto his own father, and he being yet far distant, his father saw him, and was moved with compassion, and having ran he fell upon his neck and kissed him;
And he arose, and came to his father. But while he was yet afar off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
And he arose, and came to his father. But while he was yet afar off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
And he got up and went to his father. But while he was still far away, his father saw him and was moved with pity for him and went quickly and took him in his arms and gave him a kiss.
"He arose, and came to his father. But while he was still far off, his father saw him, and was moved with compassion, and ran, and fell on his neck, and kissed him.
So he got up and went to his father. But while he was still a long way from home his father saw him, and his heart went out to him; he ran and hugged his son and kissed him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
22Men faren sa til tjenerne sine: 'Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og gi ham den på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
23Hent gjøkalven og slakt den, så skal vi spise og feire.
24For denne sønnen min var død, men lever igjen; han var tapt, men er funnet.' Og de begynte å feire.
25Den eldste sønnen hans var ute på markene. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette var.
27Tjeneren sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.'
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Men faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29Han svarte faren: 'Se, så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt dine befalinger, men du har aldri gitt meg en kje for å feire med vennene mine.
30Men så snart denne sønnen din, som har sløst bort eiendommen din sammen med skjøger, kommer hjem, slakter du gjøkalven for ham.'
31Men faren sa til ham: 'Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men nå burde vi feire og glede oss, for din bror var død og lever igjen; han var tapt og er funnet.'
11Han fortalte også: 'En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: 'Far, gi meg den delen av eiendommen som tilhører meg.' Og faren delte eiendommen mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort eiendommen sin med et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk og holdt til hos en av innbyggerne i det landet, som sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket å fylle magen med det belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har rikelig med mat, mens jeg går til grunne av sult her!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av leiefolkene dine.'
45Da han kom, gikk han straks bort til Jesus og sa: «Rabbi, Rabbi!» og kysset ham.
3Så fortalte Han dem denne lignelsen:
4Hvilket menneske blant dere, som har hundre sauer og mister én av dem, vil ikke forlate de nittini i ørkenen og gå etter den som er tapt, til han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
6Når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min sau som var tapt.'
27Herrens hjerte ble rørt av medfølelse med tjeneren, og han løslot ham og ettergav gjelden.
13Men tolleren sto langt borte og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: 'Gud, vær meg synder nådig.'
50Han kastet kappen av seg, sprang opp og kom til Jesus.
28Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han seg og gikk.
6Sakkeus skyndet seg ned og tok imot ham med glede.
6Da han så Jesus på avstand, løp han og falt ned for ham.
49Han gikk straks bort til Jesus og sa: «Vær hilset, Rabbi!» og kysset ham.
10For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
2Himmelens rike kan sammenlignes med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
32Da kalte herren ham for seg og sa: ‘Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
27Han sa: Jeg ber deg da, far, at du sender ham til min fars hus,