Lukas 15:32
Men nå burde vi feire og glede oss, for din bror var død og lever igjen; han var tapt og er funnet.'
Men nå burde vi feire og glede oss, for din bror var død og lever igjen; han var tapt og er funnet.'
Vi måtte jo holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.
Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen.
Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.»
Det var rett at vi skulle glede oss og være glade; for denne din bror var død og er blitt levende; han var tapt og er funnet.'
Det var nødvendig å glede seg og feire, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet."
Det var riktig at vi skulle være glade og fryde oss; for denne din bror var død og er blitt levende igjen; han var tapt, og er funnet.
Men vi måtte jo feire og være glade, for denne din bror var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.
Det var nødvendig at vi skulle glede oss og være glade, for denne din bror var død og lever igjen; og han var fortapt og er blitt funnet.
Men vi måtte feire og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.'
Men vi måtte feire og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var fortapt og er blitt funnet.
Det er rett å feire og glede seg, for din bror var død og lever nå igjen; han var tapt, og nå er han funnet.
Men nå måtte vi jo feire og glede oss, for denne broren din var død, men er blitt levende igjen; han var fortapt, men er nå funnet.’»
Men nå måtte vi jo feire og glede oss, for denne broren din var død, men er blitt levende igjen; han var fortapt, men er nå funnet.’»
Men det var riktig å være glad og feire, for denne din bror var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er blitt funnet.
But we had to celebrate and rejoice, because this brother of yours was dead and is alive again; he was lost and is found.'
Men man burde at være lystig og glæde sig, fordi denne din Broder var død og er bleven levende igjen, og var fortabt og er funden.
It was meet that we should make merry, and be glad: for this thy brother was dead, and is alive again; and was lost, and is found.
Men nå må vi feire og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.
It was right that we should make merry and be glad: for this your brother was dead and is alive again; and was lost and is found.
It was meet that we should make merry, and be glad: for this thy brother was dead, and is alive again; and was lost, and is found.
Men vi måtte feire og være glade, for denne din bror var død og er levende igjen; han var tapt og er blitt funnet.'"
Men vi burde fryde oss og glede oss, for denne din bror var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.'
Men vi måtte feste og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt, men er funnet.
Men nå må vi glede oss og feire, for denne broren din var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er funnet.
it was mete that we shuld make mery and be glad: for this thy brother was deed and is a lyve agayne: and was loste and is founde.
thou shuldest be mery and glad, for this yi brother was deed, and is alyue agayne: he was lost, and is founde agayne.
It was meete that we shoulde make merie, and be glad: for this thy brother was dead, and is aliue againe: and hee was lost, but he is found.
It was meete that we shoulde make mery and be glad: for this thy brother was dead, and is alyue agayne: and was lost, and is founde.
‹It was meet that we should make merry, and be glad: for this thy brother was dead, and is alive again; and was lost, and is found.›
But it was appropriate to celebrate and be glad, for this, your brother, was dead, and is alive again. He was lost, and is found.'"
but to be merry, and to be glad, it was needful, because this thy brother was dead, and did live again, he was lost, and was found.'
But it was meet to make merry and be glad: for this thy brother was dead, and is alive `again'; and `was' lost, and is found.
But it was meet to make merry and be glad: for this thy brother was dead, and is alive [again] ; and [was] lost, and is found.
But it was right to be glad and to have a feast; for this your brother, who was dead, is living again; he had gone away and has come back.
But it was appropriate to celebrate and be glad, for this, your brother, was dead, and is alive again. He was lost, and is found.'"
It was appropriate to celebrate and be glad, for your brother was dead, and is alive; he was lost and is found.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Fariseerne og de skriftlærde klaget og sa: 'Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.'
3Så fortalte Han dem denne lignelsen:
4Hvilket menneske blant dere, som har hundre sauer og mister én av dem, vil ikke forlate de nittini i ørkenen og gå etter den som er tapt, til han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
6Når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet min sau som var tapt.'
7Jeg sier dere, på samme måte vil det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8Eller hvilken kvinne, som har ti sølvmynter, hvis hun mister én mynt, vil ikke tenne en lampe, feie huset og lete nøye til hun finner den?
9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen vennene og naboene sine og sier: 'Gled dere med meg, for jeg har funnet mynten som jeg mistet.'
10På samme måte, sier jeg dere, vil det være glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.
11Han fortalte også: 'En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til faren: 'Far, gi meg den delen av eiendommen som tilhører meg.' Og faren delte eiendommen mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort eiendommen sin med et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk og holdt til hos en av innbyggerne i det landet, som sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket å fylle magen med det belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har rikelig med mat, mens jeg går til grunne av sult her!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av leiefolkene dine.'
20Han sto opp og dro til faren sin. Men da han ennå var langt borte, så faren ham, og han fikk medlidenhet med ham, løp til ham, falt ham om halsen og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
22Men faren sa til tjenerne sine: 'Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og gi ham den på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
23Hent gjøkalven og slakt den, så skal vi spise og feire.
24For denne sønnen min var død, men lever igjen; han var tapt, men er funnet.' Og de begynte å feire.
25Den eldste sønnen hans var ute på markene. Da han kom nær huset, hørte han musikk og dans.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette var.
27Tjeneren sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.'
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Men faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29Han svarte faren: 'Se, så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt dine befalinger, men du har aldri gitt meg en kje for å feire med vennene mine.
30Men så snart denne sønnen din, som har sløst bort eiendommen din sammen med skjøger, kommer hjem, slakter du gjøkalven for ham.'
31Men faren sa til ham: 'Mitt barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12Hva mener dere? Hvis en mann har hundre sauer og en av dem går seg bort, vil han ikke da forlate de nittini på fjellet og gå og lete etter den bortkomne?
13Og når han finner den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke var kommet bort.
14På samme måte er det ikke deres himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skal gå tapt.
10For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
15En av de som satt til bords med ham hørte dette og sa til ham: 'Salig er den som får spise brød i Guds rike.'
16Men han sa til ham: 'En mann gjorde et stort gjestebud og innbød mange.
2Himmelens rike kan sammenlignes med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, sa han at tjenerne som han hadde gitt pengene, skulle kalles fram for ham for å finne ut hva de hadde tjent.
29Så gjorde Levi et stort gjestebud for ham i sitt hus, og det var en mengde tollere og andre som spiste sammen med dem.
15Gled dere med dem som gleder seg, og gråt med dem som gråter.
1Han talte også til sine disipler: En rik mann hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendeler.
2Han kalte forvalteren til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
32Frykt ikke, du lille flokk! For deres Far har besluttet å gi dere riket.
19Så vil jeg si til min sjel: Sjelen min, du har mye godt liggende for mange år; slapp av, spis, drikk og vær glad.
21Da kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husherren vred og sa til tjeneren sin: 'Gå straks ut i byens gater og streder og før hit inn de fattige, vanføre, blinde og lamme.'
27Han sa: Jeg ber deg da, far, at du sender ham til min fars hus,
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, jeg har forberedt middagen min, oksene og de fete kvegene er slaktet og alt er klart. Kom til bryllupet.