Lukas 14:21
Da kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husherren vred og sa til tjeneren sin: 'Gå straks ut i byens gater og streder og før hit inn de fattige, vanføre, blinde og lamme.'
Da kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husherren vred og sa til tjeneren sin: 'Gå straks ut i byens gater og streder og før hit inn de fattige, vanføre, blinde og lamme.'
Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
«Tjeneren kom og fortalte dette til herren sin. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smug, og før de fattige og uføre, de lamme og blinde, inn hit.’»
Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
Så kom den tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå ut raskt i gatene og smugene i byen, og bring inn hit de fattige, de vanføre, de halt og de blinde.
Da kom tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husfaderen sint og sa til sin tjener: 'Gå straks ut til byens torg og gater, og før inn hit de fattige, vanføre, blinde og lame.'
Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre disse tingene. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå raskt ut i gatene og smugene i byen, og bring hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå raskt ut på byens gater og veier, og hent hit de fattige, de krøplinge, de lamme og de blinde.’
Så kom tjeneren og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre vred og sa til sin tjener: Gå ut i byens gater og streder, og før de fattige, vanføre, halte og blinde hit inn.
Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå straks ut på byens gater og veier, og før de fattige, vanføre, blinde og lamme inn hit.
Tjeneren kom tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på gatene og smugene i byen, og før de fattige, vanføre, lamme og blinde hit.
Da kom tjeneren og fortalte sin herre alt dette. Da ble husverten sint og sa til tjeneren: 'Skynd deg ut på byens gater og smug, og hent de fattige, de vanskjønne, de lamme og de blinde.'
Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til sin herre. Da ble husbonden sint og sa til sin tjener: 'Gå raskt ut på byens gater og smug og ta med hit de fattige, vanføre, lamme og blinde.'
The servant came back and reported this to his master. Then the owner of the house became angry and ordered his servant, ‘Go out quickly into the streets and alleys of the town and bring in the poor, the crippled, the blind, and the lame.’
Og Tjeneren kom og forkyndte sin Herre det; da blev Huusbonden vred og sagde til sin Tjener: Gak hasteligen ud paa Stadens Stræder og Gader, og før hid ind Fattige og Krøblinger og Halte og Blinde.
So that servant came, and shewed his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor, and the maimed, and the halt, and the blind.
Da kom tjeneren tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: Gå straks ut i byens gater og torg og før de fattige, vanføre, blinde og lamme hit.
So that servant came and reported these things to his master. Then the master of the house, being angry, said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in here the poor, and the crippled, and the lame, and the blind.
So that servant came, and shewed his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor, and the maimed, and the halt, and the blind.
Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: 'Gå raskt ut i byens gater og smug, og før inn de fattige, de skadde, de blinde og de halte.'
Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble videre herren sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på byens gater og veilarmene, og bring inn fattige, vanføre, blinde og lamme.
Og tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og smau, og før hit de fattige, vanføre, blinde og lamme.
Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre om dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og hent de fattige, de blinde og de med brukne kropper.
And the servaunt went and brought his master worde therof. Then was the good man of the housse displeased and sayd to his servaut: Goo out quickly into ye stretes and quarters of the cite and bringe in hidder the poore and the maymed and the halt and the blynde.
And the seruaunt came, and brought his lorde worde agayne therof.Then was the good man of the house displeased, and sayde vnto his seruaut: Go out quyckly in to the stretes and quarters of ye cite, and brynge in hither the poore and crepell, and lame and blynde.
So that seruaunt returned, and shewed his master these thinges. Then was the good man of the house angrie, and said to his seruant, Goe out quickely into the streetes and lanes of the citie, and bring in hither the poore, and the maimed, and the halt, and the blinde.
And the seruaunt returned, & shewed his maister these thynges. Then was the good man of the house displeased, & sayde to his seruaunt: Go out quickly into the brode streates and lanes of the citie, and bryng in hyther the poore, and the feeble, and the halt, and the blynde.
‹So that servant came, and shewed his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor, and the maimed, and the halt, and the blind.›
"That servant came, and told his lord these things. Then the master of the house, being angry, said to his servant, 'Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in the poor, maimed, blind, and lame.'
`And that servant having come, told to his lord these things, then the master of the house, having been angry, said to his servant, Go forth quickly to the broad places and lanes of the city, and the poor, and maimed, and lame, and blind, bring in hither.
And the servant came, and told his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor and maimed and blind and lame.
And the servant came, and told his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor and maimed and blind and lame.
And the servant came back and gave his master an account of these things. Then the master of the house was angry and said to the servant, Go out quickly into the streets of the town and get the poor, the blind, and those who are broken in body.
"That servant came, and told his lord these things. Then the master of the house, being angry, said to his servant, 'Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in the poor, maimed, blind, and lame.'
So the slave came back and reported this to his master. Then the master of the household was furious and said to his slave,‘Go out quickly to the streets and alleys of the city, and bring in the poor, the crippled, the blind, and the lame.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Tjeneren sa: 'Herre, det er gjort som du befalte, og det er fremdeles plass.'
23Da sa herren til tjeneren: 'Gå ut på veiene og stiene og nød dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.'
24For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var innbudt, skal smake av mitt gjestebud.
12Deretter sa han også til mannen som hadde invitert ham: 'Når du gir en middag eller en fest, kall ikke dine venner, dine brødre, dine slektninger eller rike naboer, for de kan også invitere deg tilbake, og dermed få du gjengjeld.'
13'Men når du gir et gjestebud, kall fattige, vanføre, lamme og blinde.
16Men han sa til ham: 'En mann gjorde et stort gjestebud og innbød mange.
17Og ved time for gjestebudet sendte han sin tjener for å si til de innbudte: 'Kom, for nå er alt ferdig.'
18Men de begynte alle som en å unnskylde seg. Den første sa til ham: 'Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.'
20En tredje sa: 'Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.'
2Himmelens rike kan sammenlignes med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
3Han sendte ut sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, jeg har forberedt middagen min, oksene og de fete kvegene er slaktet og alt er klart. Kom til bryllupet.
5Men de brydde seg ikke om det og gikk sine egne veier, den ene til sin åker, den andre til sin forretning.
8Så sa han til sine tjenere: Bryllupet står klart, men de inviterte var ikke verdige.
9Gå derfor til veikryssene og inviter alle dere finner til bryllupet.
10Og tjenere gikk ut til veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupshuset ble fullt av gjester.
11Men da kongen kom inn for å se på gjestene, så han en mann som ikke hadde bryllupsklær på.
12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn hit uten bryllupsklær? Men han svarte ikke.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
14For mange er kalt, men få er utvalgt.
7Så begynte han å tale i en lignelse til de innbudte, da han merket hvordan de valgte de beste plassene, og sa til dem:
30Og den udugelige tjeneren, kast ham ut i mørket utenfor, der skal de gråte og skjære tenner.'
5Han kalte til seg en etter en av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
45Men hvis denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre venter med å komme, og han begynner å slå tjenerne og tjenestejentene og å ete og drikke seg full,
46da skal dens tjeners herre komme en dag han ikke venter, og i en time han ikke kjenner, og hugge ham i stykker og gi ham del med de vantro.
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro utenlands.
34Da tiden for innhøstingen kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å motta frukten.
35Men vinbøndene grep tjenerne hans; den ene slo de, den andre drepte de, og en annen steinet de.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: ‘Kom straks og sett deg til bords’?
8Vil han ikke snarere si til ham: ’Gjør klar noe til kveldsmat for meg, bind opp om deg og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?’
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, sa han at tjenerne som han hadde gitt pengene, skulle kalles fram for ham for å finne ut hva de hadde tjent.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få en del av vingårdens frukt. Men bøndene banket opp tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake.
11Så sendte han en annen tjener, men de også banket opp og behandlet skammelig, og sendte tomhendt tilbake.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette var.
37Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg dere, han vil kle seg for å tjene dem og la dem sitte til bords, og han skal komme fram og tjene dem.
40Når da vingårds eieren kommer, hva skal han gjøre med disse bøndene?
31Da medtjenerne hans så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet. De gikk til sin herre og fortalte ham alt som var skjedd.
1Han talte også til sine disipler: En rik mann hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendeler.
2Han kalte forvalteren til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
25Når husbonden har reist seg og stengt døren, vil dere stå utenfor og banke på døren og si: Herre, Herre, lukk opp for oss! Men han vil svare og si til dere: Jeg kjenner dere ikke, hvor dere kommer fra.
14For det er som en mann som skulle reise utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
2Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
50da skal denne tjenerens herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet,
10Mens de var borte for å kjøpe olje, kom brudgommen. De som var klare, gikk med ham inn til bryllupsfesten, og døren ble stengt.
14Blinde og lamme kom til ham i tempelet, og han helbredet dem.
43Salig er den tjener som hans herre finner å gjøre slik når han kommer.
9og da kommer han som inviterte både deg og den andre og sier: 'Gi denne mannen plassen din.' Da vil du med skam måtte ta den nederste plassen.
12Han sa: 'En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.'
26Men hans herre svarte og sa til ham: 'Du onde og late tjener! Du visste altså at jeg høster hvor jeg ikke har sådd og samler hvor jeg ikke har strødd ut.
30Mannen gikk så til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: Ja, herre, men gikk ikke.