Lukas 20:10
Da tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få en del av vingårdens frukt. Men bøndene banket opp tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake.
Da tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få en del av vingårdens frukt. Men bøndene banket opp tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake.
Da tiden var inne, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham av frukten av vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Og i høsttiden sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården; men vingårdsarbeiderne pisket ham og sendte ham tomhendt bort.
Og til riktig tid sendte han en tjener til dyrkerne for å få noe av frukten fra vingården; men de slo ham og sendte ham tilbake med tomme hender.
Og ved høsten sendte han en tjener til vinbøndene, for at de skulle gi ham av fruktene fra vingården; men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for at de skulle gi ham av vingårdens frukt. Men vinbøndene slo ham og sendte ham bort tomhendt.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene, for at de skulle gi ham av vingårdens frukt. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene, så han kunne hente noe av frukten fra vingården. Men vinbøndene banket ham opp og sendte ham tomhendt bort.
Når tiden var inne, sendte han en tjener til vingårdsfolkene for at de skulle gi ham noe av vingårdens frukt; men vingårdsfolkene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
«Da tiden var inne, sendte han en tjener for å få del av vingårdens frukt; men landarbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.»
Da tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne, for at de skulle gi ham en del av vingårdens avling. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
Da tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne, for at de skulle gi ham en del av vingårdens avling. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
På den bestemte tiden sendte han en tjener til vingårdsmennene for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men vingårdsmennene slo ham og sendte ham bort tomhendt.
At harvest time, he sent a servant to the farmers so they would give him some of the fruit of the vineyard. But the farmers beat him and sent him away empty-handed.
Og der Tiden kom, sendte han en Tjener til Viingaardsmændene, at de skulde give ham af Viingaardens Frugt; men Viingaardsmændene sloge ham og sendte ham tomhændet fra sig.
And at the season he sent a servant to the husbandmen, that they should give him of the fruit of the vineyard: but the husbandmen beat him, and sent him away empty.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av avlingen i vingården; men vinbøndene slo ham og sendte ham bort tomhendt.
And at harvest time he sent a servant to the tenant farmers, that they would give him of the fruit of the vineyard: but the tenant farmers beat him, and sent him away empty-handed.
And at the season he sent a servant to the husbandmen, that they should give him of the fruit of the vineyard: but the husbandmen beat him, and sent him away empty.
Når tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne for å hente sin andel av vingårdens frukt. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
Når tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få del av frukten fra vingården, men bøndene slo ham og sendte ham bort tomhendt.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Når tiden var inne, sendte han en tjener for å få sin del av avlingen; men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
And when the tyme was come he sent a servaut to his tennauntes that they shuld geve him of the frutes of the vyneyarde. And the tennauntes dyd bet him and sent him awaye empty.
And whan his tyme was come, he sent a seruaut to the hussbadmen, that they might geue him of the frute of the vynyarde. But the hussbandmen bet him, and sent him awaye emptye.
And at the time conuenient he sent a seruant to the husbandmen, that they should giue him of the fruite of the vineyard: but the husbandmen did beate him, & sent him away emptie.
And when the time was come, he sent a seruaunt to the husbande men, that they shoulde geue hym of the fruite of the vineyarde. And they beat hym, and sent hym away emptie.
‹And at the season he sent a servant to the husbandmen, that they should give him of the fruit of the vineyard: but the husbandmen beat him, and sent› [him] ‹away empty.›
At the proper season, he sent a servant to the farmers to collect his share of the fruit of the vineyard. But the farmers beat him, and sent him away empty.
and at the season he sent unto the husbandmen a servant, that from the fruit of the vineyard they may give to him, but the husbandmen having beat him, did send `him' away empty.
And at the season he sent unto the husbandmen a servant, that they should give him of the fruit of the vineyard: but the husbandmen beat him, and sent him away empty.
And at the season he sent unto the husbandmen a servant, that they should give him of the fruit of the vineyard: but the husbandmen beat him, and sent him away empty.
And at the right time he sent a servant to the workers to get part of the fruit from the vines; but the workmen gave him blows and sent him away with nothing.
At the proper season, he sent a servant to the farmers to collect his share of the fruit of the vineyard. But the farmers beat him, and sent him away empty.
When harvest time came, he sent a slave to the tenants so that they would give him his portion of the crop. However, the tenants beat his slave and sent him away empty-handed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Så begynte han å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, og bygde et vakttårn. Deretter leide han den ut til noen vinbønder og reiste bort.
2Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham, og sendte ham tomhendt bort.
4Igjen sendte han en annen tjener til dem. De kastet steiner på ham, slo ham i hodet, og behandlet ham skamfullt.
5Så sendte han enda en tjener, og denne drepte de. Han sendte mange andre, noen slo de, og noen drepte de.
6Til slutt hadde han bare én igjen å sende, sin elskede sønn. Han sendte ham til dem, og sa: 'De vil respektere min sønn.'
7Men vinbøndene sa til hverandre, 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
8De grep ham, drepte ham, og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge vinbøndene og gi vingården til andre.
11Så sendte han en annen tjener, men de også banket opp og behandlet skammelig, og sendte tomhendt tilbake.
12Da sendte han enda en tredje tjener, men også denne tredje ble de alvorlig såret og kastet ut.
13Da sa vingårdens herre: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje de vil ha respekt for ham.’
14Men da bøndene så sønnen, snakket de sammen og sa: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham, så blir arven vår.’
15Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil vingårdens herre da gjøre med dem?
16Han vil komme og ødelegge disse bøndene og gi vingården til andre.” Da de hørte dette, sa de: “Må det aldri skje!”
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro utenlands.
34Da tiden for innhøstingen kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å motta frukten.
35Men vinbøndene grep tjenerne hans; den ene slo de, den andre drepte de, og en annen steinet de.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil respektere min sønn.
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Når da vingårds eieren kommer, hva skal han gjøre med disse bøndene?
41De svarte: Han skal totalt ødelegge de onde, og leie ut vingården til andre vinbønder som vil gi ham frukten til rett tid.
9Så begynte han å tale til folket denne lignelsen: “En mann plantet en vingård, leide den ut til noen bønder og dro av sted i lang tid.
1For himmelriket er lik en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem til vingården.
3Omkring den tredje timen gikk han ut igjen og så andre stå ledige på torget.
4Han sa til dem: 'Gå også dere til vingården, og jeg vil betale dere det som er rettferdig.'
5Så gikk de av sted. Han gikk ut igjen omkring den sjette og niende timen og gjorde det samme.
6Omkring den ellevte timen gikk han ut igjen og fant enda flere som sto der ledige, og han sa til dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten arbeid?'
7De svarte ham: 'Fordi ingen har leid oss.' Han sa til dem: 'Gå også dere til vingården.'
8Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: 'Kall inn arbeiderne og gi dem deres lønn, fra de siste til de første.'
9De som ble ansatt omkring den ellevte timen, kom da og fikk en denar hver.
6Og han fortalte denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i sin vingård, og han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
7Han sa da til vinbonden: Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, men finner ingen. Hogg det ned! Hvorfor skal det gjøre jorden ufruktbar?
28Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
5Men de brydde seg ikke om det og gikk sine egne veier, den ene til sin åker, den andre til sin forretning.
6De andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
3Han sendte ut sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
21Da kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husherren vred og sa til tjeneren sin: 'Gå straks ut i byens gater og streder og før hit inn de fattige, vanføre, blinde og lamme.'
11Da de fikk den, begynte de å klage på husbonden.
12Han sa: 'En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.'