Matteus 22:5
Men de brydde seg ikke om det og gikk sine egne veier, den ene til sin åker, den andre til sin forretning.
Men de brydde seg ikke om det og gikk sine egne veier, den ene til sin åker, den andre til sin forretning.
Men de brydde seg ikke og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til handelen sin.
Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til sin forretning,
Men de brydde seg ikke og gikk bort, en til sin egen åker, en annen til forretningen sin.
Men de tok lett på det og gikk sin vei, den ene til sin gård, den andre til sin handel.
Men de som var invitert, ville ikke komme; den ene dro til sin egen åker, den andre til sin handel.
Men de tok lett på det og gikk hver til sitt, en til sin gård, en annen til sin handel.
Men de brydde seg ikke og gikk sin vei, den ene til marken sin, den andre til forretningen sin.
Men de brydde seg ikke om det, og gikk hver til sitt: en til sin mark, en annen til sin handel;
Men de brydde seg ikke om det og gikk hver sin vei, én til sitt jorde og en annen til sin handel.
Men de brydde seg ikke om det og gikk hver til sitt, en til sin gård, en annen til sine forretninger.
Men de foraktet invitasjonen og dro tilbake på sine veier, den ene til sin gård, en annen til sin handel.
Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, én til sin gård, en annen til sin handel.
Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, én til sin gård, en annen til sin handel.
Men de brydde seg ikke om det, og gikk bort, en til sin åker, en til sin forretning.
But they paid no attention and went away, one to his field, another to his business.
Men de foragtede det og gik hen, den Ene paa sin Ager, den Anden til sit Kjøbmandskab.
But they made light of it, and went their ways, one to his farm, another to his merchandise:
Men de brydde seg ikke om det og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til forretningen sin.
But they made light of it and went their ways, one to his farm, another to his business:
But they made light of it, and went their ways, one to his farm, another to his merchandise:
Men de brydde seg ikke, og gikk sin vei, en til sin gård, en annen til sin handel.
Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin åker, den andre til sin handel.
Men de brydde seg ikke om det og gikk sine egne veier, én til sin gård, en annen til sin handel;
Men de brydde seg ikke om det og gikk hver til sitt, en til sin gård, en annen til sin handel.
But they made light of it and went their wayes: one to his ferme place another about his marchaundise
But they made light of it, and wente their wayes: one to his hussbandrye, another to his marchaundise.
But they made light of it, and went their wayes, one to his farme, and another about his marchandise.
But they made lyght of it, and went their wayes, one to his farme, another to his marchaundize:
‹But they made light of› [it], ‹and went their ways, one to his farm, another to his merchandise:›
But they made light of it, and went their ways, one to his own farm, another to his merchandise,
and they, having disregarded `it', went away, the one to his own field, and the other to his merchandise;
But they made light of it, and went their ways, one to his own farm, another to his merchandise;
But they made light of it, and went their ways, one to his own farm, another to his merchandise;
But they gave no attention, and went about their business, one to his farm, another to his trade:
But they made light of it, and went their ways, one to his own farm, another to his merchandise,
But they were indifferent and went away, one to his farm, another to his business.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da svarte Jesus igjen og talte til dem i lignelser, og sa:
2Himmelens rike kan sammenlignes med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
3Han sendte ut sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, jeg har forberedt middagen min, oksene og de fete kvegene er slaktet og alt er klart. Kom til bryllupet.
6De andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
7Da kongen hørte dette, ble han rasende. Han sendte ut sine tropper, ødela morderne og brente ned byen deres.
8Så sa han til sine tjenere: Bryllupet står klart, men de inviterte var ikke verdige.
9Gå derfor til veikryssene og inviter alle dere finner til bryllupet.
10Og tjenere gikk ut til veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupshuset ble fullt av gjester.
16Men han sa til ham: 'En mann gjorde et stort gjestebud og innbød mange.
17Og ved time for gjestebudet sendte han sin tjener for å si til de innbudte: 'Kom, for nå er alt ferdig.'
18Men de begynte alle som en å unnskylde seg. Den første sa til ham: 'Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.'
19En annen sa: 'Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.'
20En tredje sa: 'Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.'
21Da kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husherren vred og sa til tjeneren sin: 'Gå straks ut i byens gater og streder og før hit inn de fattige, vanføre, blinde og lamme.'
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro utenlands.
34Da tiden for innhøstingen kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å motta frukten.
35Men vinbøndene grep tjenerne hans; den ene slo de, den andre drepte de, og en annen steinet de.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
9Så begynte han å tale til folket denne lignelsen: “En mann plantet en vingård, leide den ut til noen bønder og dro av sted i lang tid.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få en del av vingårdens frukt. Men bøndene banket opp tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake.
11Så sendte han en annen tjener, men de også banket opp og behandlet skammelig, og sendte tomhendt tilbake.
12Da sendte han enda en tredje tjener, men også denne tredje ble de alvorlig såret og kastet ut.
1Så begynte han å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, og bygde et vakttårn. Deretter leide han den ut til noen vinbønder og reiste bort.
2Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham, og sendte ham tomhendt bort.
4Igjen sendte han en annen tjener til dem. De kastet steiner på ham, slo ham i hodet, og behandlet ham skamfullt.
5Så sendte han enda en tjener, og denne drepte de. Han sendte mange andre, noen slo de, og noen drepte de.
10Mens de var borte for å kjøpe olje, kom brudgommen. De som var klare, gikk med ham inn til bryllupsfesten, og døren ble stengt.
14Men da bøndene så sønnen, snakket de sammen og sa: 'Dette er arvingen. La oss drepe ham, så blir arven vår.’
15Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva vil vingårdens herre da gjøre med dem?
16Han vil komme og ødelegge disse bøndene og gi vingården til andre.” Da de hørte dette, sa de: “Må det aldri skje!”
7Men vinbøndene sa til hverandre, 'Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så blir arven vår.'
8De grep ham, drepte ham, og kastet ham ut av vingården.
28Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han seg og gikk.
30Mannen gikk så til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: Ja, herre, men gikk ikke.
5Mens brudgommen lot vente på seg, ble de alle trette og sovnet.
18Men han som hadde fått én, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
12Han sa: 'En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.'
4Han sa til dem: 'Gå også dere til vingården, og jeg vil betale dere det som er rettferdig.'
14For det er som en mann som skulle reise utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
38Men da vinbøndene så sønnen, sa de til hverandre: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
39Så grep de ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
7Så begynte han å tale i en lignelse til de innbudte, da han merket hvordan de valgte de beste plassene, og sa til dem:
1For himmelriket er lik en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem til vingården.
41De svarte: Han skal totalt ødelegge de onde, og leie ut vingården til andre vinbønder som vil gi ham frukten til rett tid.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, sa han at tjenerne som han hadde gitt pengene, skulle kalles fram for ham for å finne ut hva de hadde tjent.