Matteus 25:14
For det er som en mann som skulle reise utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
For det er som en mann som skulle reise utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
For himmelriket er som en mann som skulle reise til et fjernt land. Han kalte sammen sine egne tjenere og overlot dem sin eiendom.
Det er som når en mann skulle reise utenlands. Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem eiendommen sin.
For det er som når en mann skulle reise utenlands: Han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
For himmelriket er som en mann som reiser til et fjernt land, som kalte til seg sine egne tjenere og ga dem sine eiendeler.
For slik er det som en mann som reiste bort, han kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendommer.
For himmelriket er som en mann som reiste til et fjernt land; han kalte på sine egne tjenere og ga dem sin formue.
Det er som en mann som skulle reise utenlands, kalte til seg tjenerne sine og overlot dem eiendommen sin.
For det er som en mann som reiser til et fremmed land, kalte sine egne tjenere og overlot dem sine eiendeler.
For det er som en mann som skulle dra på reise, kalte sine tjenere og overlot dem det han eide.
Det er som med en mann som reiste til et fremmed land; han kalte sammen tjenerne sine og overlot dem sin eiendom.
Himmelriket er som en mann som drog til et fjernt land. Han kalte sine tjenere og overlot sine eiendeler til dem.
For det er med himmelriket som med en mann som dro utenlands. Han kalte på sine tjenere og overga dem eiendelene sine.
For det er med himmelriket som med en mann som dro utenlands. Han kalte på sine tjenere og overga dem eiendelene sine.
Det er som en mann som reiste utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
For it will be like a man going on a journey, who called his own servants and entrusted his belongings to them.
Thi ligesom et Menneske, der vilde drage udenlands, kaldte sine Tjenere og overantvordede dem sit Gods,
For the kingdom of heaven is as a man travelling into a far country, who called his own servants, and delivered unto them his goods.
For himmelriket er som en mann som reiste til et fjernt land. Han kalte sine tjenere til seg og betrodde dem sine eiendeler.
For the kingdom of heaven is like a man traveling to a far country, who called his own servants and entrusted his goods to them.
For the kingdom of heaven is as a man travelling into a far country, who called his own servants, and delivered unto them his goods.
Det er som en mann som skulle reise til et annet land, som kalte til seg sine tjenere og overlot dem sine eiendeler.
For det er som en mann som skulle reise utenlands: Han kalte sine tjenere til seg og overlot dem sin eiendom.
For det er som en mann som dro til et fremmed land. Han kalte på tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
For det vil være som en mann som skulle dra til utlandet, kalte til seg tjenerne sine og overlot dem all sin eiendom.
Lykwyse as a certeyne ma redy to take his iorney to a straunge coutre called his servautes and delivered to them his gooddes.
Like wyse as a certayne ma ready to take his iourney into a straunge countre, called his seruautes, and delyuered his goodes vnto the.
For the kingdome of heauen is as a man that going into a strange countrey, called his seruants, and deliuered to them his goods.
Lykewyse, as a certayne man, redy to take his iourney into a straunge countrey, called his owne seruauntes, and delyuered vnto them his goodes.
¶ ‹For› [the kingdom of heaven is] ‹as a man travelling into a far country,› [who] ‹called his own servants, and delivered unto them his goods.›
"For it is like a man, going into another country, who called his own servants, and entrusted his goods to them.
`For -- as a man going abroad did call his own servants, and did deliver to them his substance,
For `it is' as `when' a man, going into another country, called his own servants, and delivered unto them his goods.
For [it is] as [when] a man, going into another country, called his own servants, and delivered unto them his goods.
For it is as when a man, about to take a journey, got his servants together, and gave them his property.
"For it is like a man, going into another country, who called his own servants, and entrusted his goods to them.
The Parable of the Talents“For it is like a man going on a journey, who summoned his slaves and entrusted his property to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Én fikk fem talenter, en annen to og en tredje én, hver etter hans evne. Så dro han på reisen.
16Han som fikk fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til.
17På samme måte tjente han som fikk to talenter, to til.
18Men han som hadde fått én, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren tilbake og holdt regnskap med tjenerne sine.
20Han som hadde fått fem talenter, kom da frem og hadde med seg fem talenter til og sa: 'Herre, du overlot meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem talenter til.'
21Hans herre sa til ham: 'Bra gjort, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.'
22Han som hadde fått to talenter, kom også frem og sa: 'Herre, du overlot meg to talenter. Se, jeg har tjent to talenter til.'
23Hans herre sa til ham: 'Bra gjort, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til din herres glede.'
24Så kom han som hadde fått én talent, frem og sa: 'Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd og samler hvor du ikke har strødd ut.
25Jeg ble derfor redd, gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.'
26Men hans herre svarte og sa til ham: 'Du onde og late tjener! Du visste altså at jeg høster hvor jeg ikke har sådd og samler hvor jeg ikke har strødd ut.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom.'
28Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har ti talenter.
29For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, fra ham skal også det tas bort som han har.
30Og den udugelige tjeneren, kast ham ut i mørket utenfor, der skal de gråte og skjære tenner.'
12Han sa: 'En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.'
13Han kalte til seg ti av sine tjenere og ga dem ti pund og sa til dem: 'Driv handel med dette til jeg kommer tilbake.'
1For himmelriket er lik en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem til vingården.
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, sa han at tjenerne som han hadde gitt pengene, skulle kalles fram for ham for å finne ut hva de hadde tjent.
16Den første kom fram og sa: 'Herre, ditt pund har tjent ti pund mer.'
34Det er som en mann som reiser bort: Når han forlater huset, gir han hver av tjenerne sine oppgaver og befaler dørvokteren å våke.
23Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
24Da han begynte å gjøre opp, ble én ført fram for ham som skyldte ham ti tusen talenter.
44Himmelriket er også som en skatt skjult i en åker, som en mann fant og skjulte igjen, og i sin glede går han og selger alt han har og kjøper den åkeren.
45Himmelriket er også som en kjøpmann som søkte etter vakre perler;
24Han la fram en annen lignelse for dem og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i sin åker.
25Men mens alle sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk bort.
2Himmelens rike kan sammenlignes med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
3Han sendte ut sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
9Så begynte han å tale til folket denne lignelsen: “En mann plantet en vingård, leide den ut til noen bønder og dro av sted i lang tid.
1Så begynte han å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, og bygde et vakttårn. Deretter leide han den ut til noen vinbønder og reiste bort.
2Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
13Våk derfor, for dere kjenner verken dagen eller timen når Menneskesønnen kommer.
1Da skal himmelriket sammenlignes med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
47Sannelig sier jeg dere, han skal sette ham over alt han eier.
24Så sa han til dem som sto der: 'Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.'
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro utenlands.
34Da tiden for innhøstingen kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å motta frukten.
1Han talte også til sine disipler: En rik mann hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendeler.
2Han kalte forvalteren til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
31Han la fram en annen lignelse for dem og sa: «Himmelriket er som et sennepsfrø som en mann tok og sådde i sin åker.
5Men de brydde seg ikke om det og gikk sine egne veier, den ene til sin åker, den andre til sin forretning.
25For den som har, til ham skal det gis; og den som ikke har, fra ham skal også tas det han har.
26Slik er Guds rike: Som når en mann så korn på jorden,
45Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans herre har satt over sitt husfolk, til å gi dem mat i rette tid?
26‘Jeg sier dere: Den som har, han skal få, men den som ikke har, fra ham skal selv det han har, bli tatt.’
21Da kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husherren vred og sa til tjeneren sin: 'Gå straks ut i byens gater og streder og før hit inn de fattige, vanføre, blinde og lamme.'
20Så kom en annen og sa: 'Herre, her er ditt pund. Jeg har lagt det bort i et tørkle.'