Matteus 22:3
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine ut for å kalle de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte tjenerne sine for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
Og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Og han sendte sine tjenere for å innby de inviterte til bryllupet, men de nektet å komme.
og sendte sine tjenere for å invitere de innbudte til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å invitere de innbudte til bryllupet, men de ville ikke komme.
og sendte sine tjenere for å kalle de som var innbudt til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet, men de ville ikke komme.
og han sendte ut sine tjenere for å kalle de innbudne til bryllupet; men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle de innbudne til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
He sent his servants to call those who had been invited to the wedding, but they refused to come.
Og han udsendte sine Tjenere, at kalde de Budne til Bryllup, og de vilde ikke komme.
And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.
Han sendte ut tjenerne sine for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
And sent out his servants to call those who were invited to the wedding; and they would not come.
And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.
Han sendte ut sine tjenere for å kalle de som var invitert til bryllupet, men de ville ikke komme.
Han sendte ut tjenerne sine for å innby de som var invitert til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
Han sendte sine tjenere for å kalle de innbudte til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
og han sendte ut tjenerne sine for å hente inn gjestene til festen, men de ville ikke komme.
and sent forth his servantes to call them that were byd to the weddinge and they wolde not come.
And sent forth his seruauntes, to call the gestes vnto the mariage, & they wolde not come.
And sent foorth his seruants, to call them that were bidde to the wedding, but they woulde not come.
And sent foorth his seruauntes, to call them that were bidden to the wedding: and they woulde not come.
‹And sent forth his servants to call them that were bidden to the wedding: and they would not come.›
and sent out his servants to call those who were invited to the marriage feast, but they would not come.
and he sent forth his servants to call those having been called to the marriage-feasts, and they were not willing to come.
and sent forth his servants to call them that were bidden to the marriage feast: and they would not come.
and sent forth his servants to call them that were bidden to the marriage feast: and they would not come.
And sent out his servants to get in the guests to the feast: and they would not come.
and sent out his servants to call those who were invited to the marriage feast, but they would not come.
He sent his slaves to summon those who had been invited to the banquet, but they would not come.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Igjen sendte han andre tjenere og sa: Si til de inviterte: Se, jeg har forberedt middagen min, oksene og de fete kvegene er slaktet og alt er klart. Kom til bryllupet.
5Men de brydde seg ikke om det og gikk sine egne veier, den ene til sin åker, den andre til sin forretning.
6De andre grep tjenerne hans, mishandlet dem og drepte dem.
7Da kongen hørte dette, ble han rasende. Han sendte ut sine tropper, ødela morderne og brente ned byen deres.
8Så sa han til sine tjenere: Bryllupet står klart, men de inviterte var ikke verdige.
9Gå derfor til veikryssene og inviter alle dere finner til bryllupet.
10Og tjenere gikk ut til veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupshuset ble fullt av gjester.
11Men da kongen kom inn for å se på gjestene, så han en mann som ikke hadde bryllupsklær på.
12Han sa til ham: Venn, hvordan kom du inn hit uten bryllupsklær? Men han svarte ikke.
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham, og kast ham ut i det ytterste mørket. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
14For mange er kalt, men få er utvalgt.
1Da svarte Jesus igjen og talte til dem i lignelser, og sa:
2Himmelens rike kan sammenlignes med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
16Men han sa til ham: 'En mann gjorde et stort gjestebud og innbød mange.
17Og ved time for gjestebudet sendte han sin tjener for å si til de innbudte: 'Kom, for nå er alt ferdig.'
18Men de begynte alle som en å unnskylde seg. Den første sa til ham: 'Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.'
20En tredje sa: 'Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.'
21Da kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husherren vred og sa til tjeneren sin: 'Gå straks ut i byens gater og streder og før hit inn de fattige, vanføre, blinde og lamme.'
22Tjeneren sa: 'Herre, det er gjort som du befalte, og det er fremdeles plass.'
23Da sa herren til tjeneren: 'Gå ut på veiene og stiene og nød dem til å komme inn, så mitt hus kan bli fullt.'
24For jeg sier dere: Ingen av de mennene som var innbudt, skal smake av mitt gjestebud.
7Så begynte han å tale i en lignelse til de innbudte, da han merket hvordan de valgte de beste plassene, og sa til dem:
8'Når du blir invitert til et bryllup, så sett deg ikke på den beste plassen. Noen mer hederlig enn deg kan være invitert,
10Mens de var borte for å kjøpe olje, kom brudgommen. De som var klare, gikk med ham inn til bryllupsfesten, og døren ble stengt.
11Senere kom også de andre jomfruene og sa: 'Herre, herre, lukk opp for oss!'
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro utenlands.
34Da tiden for innhøstingen kom, sendte han sine tjenere til vinbøndene for å motta frukten.
35Men vinbøndene grep tjenerne hans; den ene slo de, den andre drepte de, og en annen steinet de.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil respektere min sønn.
23Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få en del av vingårdens frukt. Men bøndene banket opp tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake.
11Så sendte han en annen tjener, men de også banket opp og behandlet skammelig, og sendte tomhendt tilbake.
12Da sendte han enda en tredje tjener, men også denne tredje ble de alvorlig såret og kastet ut.
1Så begynte han å tale til dem i lignelser. En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, og bygde et vakttårn. Deretter leide han den ut til noen vinbønder og reiste bort.
2Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham, og sendte ham tomhendt bort.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han seg og gikk.
30Mannen gikk så til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: Ja, herre, men gikk ikke.
14For det er som en mann som skulle reise utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
30Og den udugelige tjeneren, kast ham ut i mørket utenfor, der skal de gråte og skjære tenner.'
1For himmelriket er lik en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
1Da skal himmelriket sammenlignes med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen.
6Men ved midnatt lød et rop: 'Se, brudgommen kommer! Gå ut for å møte ham.'
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Men faren kom ut og prøvde å overtale ham.
22Men faren sa til tjenerne sine: 'Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og gi ham den på. Sett en ring på hånden hans og sko på føttene hans.
37Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg dere, han vil kle seg for å tjene dem og la dem sitte til bords, og han skal komme fram og tjene dem.
16Han vil komme og ødelegge disse bøndene og gi vingården til andre.” Da de hørte dette, sa de: “Må det aldri skje!”
12Deretter sa han også til mannen som hadde invitert ham: 'Når du gir en middag eller en fest, kall ikke dine venner, dine brødre, dine slektninger eller rike naboer, for de kan også invitere deg tilbake, og dermed få du gjengjeld.'
12Han sa: 'En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.'