Matteus 21:30
Mannen gikk så til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: Ja, herre, men gikk ikke.
Mannen gikk så til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: Ja, herre, men gikk ikke.
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, far. Men han gikk ikke.
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! — men gikk ikke.
Så gikk faren til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! – men han gikk ikke.
Og han kom til den andre og sa liknende. Og han svarte og sa: Jeg går, herre; men gikk ikke.
Og han gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre; men han gikk ikke.
Og han kom til den andre og sa på samme måte. Og han svarte og sa: Jeg går, herre; og gikk ikke.
Så gikk faren til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: ‘Ja, herre,’ men gikk ikke.
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte og sa: Jeg går, herre; men gikk ikke.
Den andre sønnen sa han det samme til. Og han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.
Mannen gikk til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: Jeg går, herre. Men han gikk ikke.
Deretter gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Jeg skal gå, herre,' men han dro ikke.
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.
Faren gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: ‘Ja, herre.’ Men han gikk ikke.
The man then went to the second son and said the same thing. He answered, 'I will, sir,' but he did not go.
Og han gik til den anden og sagde ligesaa. Men han svarede og sagde: Herre, jeg vil; og gik ikke hen.
And he came to the second, and said likewise. And he answered and said, I go, sir: and went not.
Så gikk han til den andre sønnen og sa det samme. Og han svarte: Jeg går, herre, men han gikk ikke.
And he came to the second and said likewise. And he answered and said, I go, sir; but he did not go.
And he came to the second, and said likewise. And he answered and said, I go, sir: and went not.
Han gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.
Da kom mannen til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: 'Jeg går, herre,' men gikk ikke.
Faren kom til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Jeg går, herre. Men han gikk ikke.
Then came he to the second and sayde lyke wyse. And he answered and sayde: I will syr: yet wet not.
He came also vnto the secode, and sayde likewyse. And he answered and saide: I wil syr. And wete not.
Then came he to the second, and said likewise; he answered, and said, I will, Syr: yet he went not.
Then came he to the seconde, & sayde lykewyse. And he aunswered & saide, I wyll sir, and went not.
‹And he came to the second, and said likewise. And he answered and said, I› [go], ‹sir: and went not.›
He came to the second, and said the same thing. He answered, 'I go, sir,' but he didn't go.
`And having come to the second, he said in the same manner, and he answering said, I `go', sir, and went not;
And he came to the second, and said likewise. And he answered and said, I `go', sir: and went not.
And he came to the second, and said likewise. And he answered and said, I [go], sir: and went not.
And he came to the second and said the same. And he made answer and said, I go, sir: and went not.
He came to the second, and said the same thing. He answered, 'I go, sir,' but he didn't go.
The father went to the other son and said the same thing. This boy answered,‘I will, sir,’ but did not go.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Så de svarte Jesus: Vi vet ikke. Da sa han til dem: Så sier heller ikke jeg dere ved hvilken myndighet jeg gjør dette.
28Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
29Han svarte: Jeg vil ikke. Men senere angret han seg og gikk.
31Hvem av de to gjorde farens vilje? De svarte: Den første. Jesus sa til dem: Sannelig, jeg sier dere: Tollere og prostituerte kommer før dere inn i Guds rike.
32For Johannes kom til dere med rettferdighetens vei, men dere trodde ham ikke. Tollere og prostituerte trodde ham. Men selv da dere så det, angret dere ikke senere og trodde ham.
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et vakttårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro utenlands.
3Omkring den tredje timen gikk han ut igjen og så andre stå ledige på torget.
4Han sa til dem: 'Gå også dere til vingården, og jeg vil betale dere det som er rettferdig.'
5Så gikk de av sted. Han gikk ut igjen omkring den sjette og niende timen og gjorde det samme.
6Omkring den ellevte timen gikk han ut igjen og fant enda flere som sto der ledige, og han sa til dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten arbeid?'
7De svarte ham: 'Fordi ingen har leid oss.' Han sa til dem: 'Gå også dere til vingården.'
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, men de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sin sønn til dem, og sa: De vil respektere min sønn.
11Han fortalte også: 'En mann hadde to sønner.
5Men de brydde seg ikke om det og gikk sine egne veier, den ene til sin åker, den andre til sin forretning.
30Men han ville ikke. Han gikk bort og kastet ham i fengsel, til han skulle betale det han skyldte.
31Da medtjenerne hans så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet. De gikk til sin herre og fortalte ham alt som var skjedd.
61En annen sa: Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få ta farvel med dem der hjemme.
3Han sendte ut sine tjenere for å kalle de inviterte til bryllupet, men de ville ikke komme.
59Han sa til en annen: Følg meg! Men mannen svarte: Herre, la meg først få gå bort og begrave min far.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Men faren kom ut og prøvde å overtale ham.
29Han svarte faren: 'Se, så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt dine befalinger, men du har aldri gitt meg en kje for å feire med vennene mine.
18Men de begynte alle som en å unnskylde seg. Den første sa til ham: 'Jeg har kjøpt en åker, og jeg må gå og se på den. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.'
19En annen sa: 'Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt.'
20En tredje sa: 'Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.'
21Da kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husherren vred og sa til tjeneren sin: 'Gå straks ut i byens gater og streder og før hit inn de fattige, vanføre, blinde og lamme.'
22Tjeneren sa: 'Herre, det er gjort som du befalte, og det er fremdeles plass.'
11Så sendte han en annen tjener, men de også banket opp og behandlet skammelig, og sendte tomhendt tilbake.
12Da sendte han enda en tredje tjener, men også denne tredje ble de alvorlig såret og kastet ut.
12Han sa: 'En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.'
21En annen av hans disipler sa til ham: Herre, la meg først gå og begrave min far.
14Ta det som er ditt, og gå. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
12Men han svarte: 'Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.'
20Han sa til Jesus: «Mester, alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.»
25Lange folkemengder fulgte med ham, og han vendte seg og sa til dem:
57Mens de gikk på veien, sa en mann til ham: Jeg vil følge deg hvor du enn går, Herre.
1Da svarte Jesus igjen og talte til dem i lignelser, og sa:
8Vil han ikke snarere si til ham: ’Gjør klar noe til kveldsmat for meg, bind opp om deg og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?’
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
41Og om noen tvinger deg til å gå én mil, så gå to med ham.
2Han kalte forvalteren til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
21Han svarte: 'Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.'
37Han sa: 'Den som viste barmhjertighet mot ham.' Da sa Jesus til ham: 'Gå og gjør likens.'
9Så begynte han å tale til folket denne lignelsen: “En mann plantet en vingård, leide den ut til noen bønder og dro av sted i lang tid.
21Sønnen sa til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.'
26Men hans herre svarte og sa til ham: 'Du onde og late tjener! Du visste altså at jeg høster hvor jeg ikke har sådd og samler hvor jeg ikke har strødd ut.
23Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
18Men han som hadde fått én, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
30Men han svarte: Nei, far Abraham, men hvis noen kommer til dem fra de døde, vil de omvende seg.