Lukas 16:2
Han kalte forvalteren til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kalte forvalteren til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hvordan er det at jeg hører dette om deg? Gi rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din; for du kan ikke lengre være forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: Hvordan er det mulig at jeg hører dette om deg? Gi meg en redegjørelse for ditt forvalterskap, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa: Hvorfor hører jeg dette om deg? Legg fram et regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger ha ansvar for huset.
Og han kalte ham og sa til ham: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning; for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kalte ham inn og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
Så kalte han ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Gjør regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kallet ham og sa: «Hvordan kommer det at jeg hører dette om deg? Redegjør for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.»
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.'
So he called him and said, 'What is this I hear about you? Give an account of your management, because you can no longer be manager.'
Og han kaldte ham og sagde til ham: Hvi hører jeg dette om dig? Gjør Regnskab for din Huusholdning; thi du kan ikke længere forestaae Huset.
And he called him, and said unto him, How is it that I hear this of thee? give an account of thy stewardship; for thou mayest be no longer steward.
Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for hvordan du har forvaltet det du hadde ansvar for; for du kan ikke lenger være min forvalter.
And he called him and said to him, How is it that I hear this about you? Give an account of your stewardship, for you may no longer be steward.
And he called him, and said unto him, How is it that I hear this of thee? give an account of thy stewardship; for thou mayest be no longer steward.
Han kalte ham til seg og sa: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
Og han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
Da kalte han ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
Han kalte ham inn og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi meg en redegjørelse for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
And he called him and sayd vnto him: How is it that I heare this of the? Geve a comptes of thy steward shippe: For thou mayste be no longer stewarde.
And he called him, and sayde vnto him: How is it, that I heare this of the? geue acomptes of yi stewardshipe, for thou mayest be no longer stewarde.
And hee called him, and saide vnto him, Howe is it that I heare this of thee? Giue an accounts of thy stewardship: for thou maiest be no longer steward.
And he called hym, and sayde vnto hym: Howe is it, that I heare this of thee? Geue accomptes of thy stewardeshyppe, for thou mayest be no longer stewarde.
‹And he called him, and said unto him, How is it that I hear this of thee? give an account of thy stewardship; for thou mayest be no longer steward.›
He called him, and said to him, 'What is this that I hear about you? Give an accounting of your management, for you can no longer be manager.'
and having called him, he said to him, What `is' this I hear about thee? render the account of thy stewardship, for thou mayest not any longer be steward.
And he called him, and said unto him, What is this that I hear of thee? render the account of thy stewardship; for thou canst be no longer steward.
And he called him, and said unto him, What is this that I hear of thee? render the account of thy stewardship; for thou canst be no longer steward.
And he sent for him and said, What is this which is said about you? give me an account of all you have done, for you will no longer be the manager of my property.
He called him, and said to him, 'What is this that I hear about you? Give an accounting of your management, for you can no longer be manager.'
So he called the manager in and said to him,‘What is this I hear about you? Turn in the account of your administration, because you can no longer be my manager.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han talte også til sine disipler: En rik mann hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendeler.
3Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
4Jeg vet hva jeg skal gjøre, så når jeg blir fjernet fra forvaltningen, vil folk ta imot meg i sine hus.
5Han kalte til seg en etter en av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6Han svarte: Hundre mål olje. Forvalteren sa: Her er gjeldsbrevet ditt. Sett deg ned og skriv raskt femti.
7Så spurte han en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Forvalteren sa: Her er gjeldsbrevet ditt. Skriv åtti.
8Herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er klokere i sitt forhold til sine egne enn lysets barn.
9Jeg sier dere: Bruk den urettferdige mammon til å skaffe dere venner, så dere, når den svikter, kan bli tatt imot i de evige boliger.
10Den som er trofast i smått, er også trofast i stort. Og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.
11Hvis dere ikke har vært trofaste i håndteringen av den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere sanne rikdommer?
12Og hvis dere ikke har vært trofaste i andres eiendom, hvem vil da gi dere noe til eget eie?
13Ingen tjener kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
42Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans herre vil sette over sine tjenere for å gi dem mat i rette tid?
43Salig er den tjener som hans herre finner å gjøre slik når han kommer.
44Sannelig sier jeg dere, han skal sette ham over alle sine eiendeler.
19Han sa til ham: 'Du skal ha myndighet over fem byer.'
20Så kom en annen og sa: 'Herre, her er ditt pund. Jeg har lagt det bort i et tørkle.'
21Jeg var redd for deg, for du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har lagt inn, og høster det du ikke har sådd.'
22Han sa til ham: 'Ut fra dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har lagt inn, og høster det jeg ikke har sådd.'
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom?'
24Så sa han til dem som sto der: 'Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.'
15Da han kom tilbake etter å ha fått kongemakten, sa han at tjenerne som han hadde gitt pengene, skulle kalles fram for ham for å finne ut hva de hadde tjent.
16Den første kom fram og sa: 'Herre, ditt pund har tjent ti pund mer.'
17Han svarte: 'Godt gjort, du gode tjener! Fordi du har vært trofast i smått, skal du ha myndighet over ti byer.'
2Det som kreves av forvaltere, er at de må bli funnet trofaste.
26Men hans herre svarte og sa til ham: 'Du onde og late tjener! Du visste altså at jeg høster hvor jeg ikke har sådd og samler hvor jeg ikke har strødd ut.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom.'
28Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har ti talenter.
12Han sa: 'En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.'
13Han kalte til seg ti av sine tjenere og ga dem ti pund og sa til dem: 'Driv handel med dette til jeg kommer tilbake.'
18Men han som hadde fått én, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren tilbake og holdt regnskap med tjenerne sine.
23Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette var.
47Sannelig sier jeg dere, han skal sette ham over alt han eier.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: ‘Kom straks og sett deg til bords’?
8Vil han ikke snarere si til ham: ’Gjør klar noe til kveldsmat for meg, bind opp om deg og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?’
14For det er som en mann som skulle reise utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
11Han fortalte også: 'En mann hadde to sønner.
21Da kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husherren vred og sa til tjeneren sin: 'Gå straks ut i byens gater og streder og før hit inn de fattige, vanføre, blinde og lamme.'
26‘Jeg sier dere: Den som har, han skal få, men den som ikke har, fra ham skal selv det han har, bli tatt.’
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik manns mark hadde gitt god avling.
46da skal dens tjeners herre komme en dag han ikke venter, og i en time han ikke kjenner, og hugge ham i stykker og gi ham del med de vantro.
30Og den udugelige tjeneren, kast ham ut i mørket utenfor, der skal de gråte og skjære tenner.'
2Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården.
31Da medtjenerne hans så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet. De gikk til sin herre og fortalte ham alt som var skjedd.
32Da kalte herren ham for seg og sa: ‘Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
25Han kunne ikke betale, og herren hans befalte at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
20Men Gud sa til ham: Dåraktige menneske, i natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?
3Så fortalte Han dem denne lignelsen: