Lukas 16:3
Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For herren min tar fra meg forvalterstillingen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Herren min tar fra meg forvaltningen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren innen seg: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar bort fra meg forvaltningen. Jeg kan ikke grave; å tigge skammer jeg meg.
Da tenkte forvalteren for seg selv: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar fra meg forvaltningen. Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? Min herre tar fra meg forvalterskapet; jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg orker ikke å grave, og å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For min herre tar bort min forvaltning. Jeg kan ikke grave; å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar forvaltningen fra meg? Jeg har ikke styrke til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, for min herre tar fra meg stillingen som forvalter? Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren tenkte for seg selv: «Hva skal jeg gjøre? Min herre tar forvaltningen fra meg. Jeg har ikke evne til å grave, og jeg skammer meg for å tigge.»
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave klarer jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave klarer jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
Forvalteren sa til seg selv: 'Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
The manager said to himself, 'What shall I do, since my master is taking away my position? I am not strong enough to dig, and I am ashamed to beg.'
Men Huusholderen sagde ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre, efterdi min Herre tager Huusholdningen fra mig? Jeg formaaer ikke at grave, jeg skammer mig ved at trygle.
Then the steward said within himself, What shall I do? for my lord taketh away from me the stewardship: I cannot dig; to beg I am ashamed.
Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og skammer meg over å tigge.
Then the steward said within himself, What shall I do? for my master is taking away from me the stewardship: I cannot dig; I am ashamed to beg.
Then the steward said within himself, What shall I do? for my lord taketh away from me the stewardship: I cannot dig; to beg I am ashamed.
Forvalteren tenkte med seg selv: 'Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvalterstillingen? Jeg har ikke styrke til å grave. Jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren sa da til seg selv: 'Hva skal jeg gjøre, siden min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren tenkte for seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
Forvalteren sa til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar fra meg stillingen? Jeg har ikke styrke til å grave, og det er skammelig å tigge.
The stewarde sayd wt in him selfe: what shall I do? for my master will take awaye fro me ye stewarde shippe. I canot digge and to begge I am ashamed.
The stewarde sayde within himself: What shal I do? My lorde wil take awaye the stewardshipe fro me. I ca not dygge, and to begg I am ashamed.
Then the stewarde saide within himselfe, What shall I doe? for my master taketh away from me the stewardship. I cannot digge, and to begge I am ashamed.
The stewarde sayde within hymselfe: What shall I do, for my maister taketh away from me the stewardshyppe? I can not digge, & to begge I am ashamed.
‹Then the steward said within himself, What shall I do? for my lord taketh away from me the stewardship: I cannot dig; to beg I am ashamed.›
"The manager said within himself, 'What will I do, seeing that my lord is taking away the management position from me? I don't have strength to dig. I am ashamed to beg.
`And the steward said in himself, What shall I do, because my lord doth take away the stewardship from me? to dig I am not able, to beg I am ashamed: --
And the steward said within himself, What shall I do, seeing that my lord taketh away the stewardship from me? I have not strength to dig; to beg I am ashamed.
And the steward said within himself, What shall I do, seeing that my lord taketh away the stewardship from me? I have not strength to dig; to beg I am ashamed.
And the servant said to himself, What am I to do now that my lord takes away my position? I have not enough strength for working in the fields, and I would be shamed if I made requests for money from people in the streets.
"The manager said within himself, 'What will I do, seeing that my lord is taking away the management position from me? I don't have strength to dig. I am ashamed to beg.
Then the manager said to himself,‘What should I do, since my master is taking my position away from me? I’m not strong enough to dig, and I’m too ashamed to beg.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Jeg vet hva jeg skal gjøre, så når jeg blir fjernet fra forvaltningen, vil folk ta imot meg i sine hus.
5Han kalte til seg en etter en av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6Han svarte: Hundre mål olje. Forvalteren sa: Her er gjeldsbrevet ditt. Sett deg ned og skriv raskt femti.
7Så spurte han en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Forvalteren sa: Her er gjeldsbrevet ditt. Skriv åtti.
8Herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er klokere i sitt forhold til sine egne enn lysets barn.
9Jeg sier dere: Bruk den urettferdige mammon til å skaffe dere venner, så dere, når den svikter, kan bli tatt imot i de evige boliger.
1Han talte også til sine disipler: En rik mann hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendeler.
2Han kalte forvalteren til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
16Så fortalte han dem en lignelse: En rik manns mark hadde gitt god avling.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til avlingen min?
18Da sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned lagrene mine og bygger større, der vil jeg samle all kornet mitt og alt godset mitt.
19Så vil jeg si til min sjel: Sjelen min, du har mye godt liggende for mange år; slapp av, spis, drikk og vær glad.
20Men Gud sa til ham: Dåraktige menneske, i natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?
42Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans herre vil sette over sine tjenere for å gi dem mat i rette tid?
43Salig er den tjener som hans herre finner å gjøre slik når han kommer.
24Så kom han som hadde fått én talent, frem og sa: 'Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd og samler hvor du ikke har strødd ut.
25Jeg ble derfor redd, gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.'
26Men hans herre svarte og sa til ham: 'Du onde og late tjener! Du visste altså at jeg høster hvor jeg ikke har sådd og samler hvor jeg ikke har strødd ut.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom.'
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: ‘Kom straks og sett deg til bords’?
8Vil han ikke snarere si til ham: ’Gjør klar noe til kveldsmat for meg, bind opp om deg og tjen meg mens jeg spiser og drikker; etterpå kan du selv spise og drikke?’
20Så kom en annen og sa: 'Herre, her er ditt pund. Jeg har lagt det bort i et tørkle.'
21Jeg var redd for deg, for du er en streng mann. Du tar ut det du ikke har lagt inn, og høster det du ikke har sådd.'
22Han sa til ham: 'Ut fra dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar ut det jeg ikke har lagt inn, og høster det jeg ikke har sådd.'
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom?'
24Så sa han til dem som sto der: 'Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund.'
18Men han som hadde fått én, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en stor hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk og holdt til hos en av innbyggerne i det landet, som sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket å fylle magen med det belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har rikelig med mat, mens jeg går til grunne av sult her!
11Hvis dere ikke har vært trofaste i håndteringen av den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere sanne rikdommer?
12Og hvis dere ikke har vært trofaste i andres eiendom, hvem vil da gi dere noe til eget eie?
13Ingen tjener kan tjene to herrer. Enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
21Da kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husherren vred og sa til tjeneren sin: 'Gå straks ut i byens gater og streder og før hit inn de fattige, vanføre, blinde og lamme.'
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. Gjør meg som en av leiefolkene dine.'
45Men hvis denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre venter med å komme, og han begynner å slå tjenerne og tjenestejentene og å ete og drikke seg full,
46da skal dens tjeners herre komme en dag han ikke venter, og i en time han ikke kjenner, og hugge ham i stykker og gi ham del med de vantro.
25Han kunne ikke betale, og herren hans befalte at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
26Tjeneren falt da ned for ham og sa: ‘Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’
31Da medtjenerne hans så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet. De gikk til sin herre og fortalte ham alt som var skjedd.
32Da kalte herren ham for seg og sa: ‘Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
12Han sa: 'En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.'
28Men da tjeneren gikk ut, møtte han en av sine medtjenerne, som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’
47Sannelig sier jeg dere, han skal sette ham over alt han eier.
48Men hvis den onde tjener sier i sitt hjerte: Min herre drøyer,
30Og den udugelige tjeneren, kast ham ut i mørket utenfor, der skal de gråte og skjære tenner.'
16Han vil komme og ødelegge disse bøndene og gi vingården til andre.” Da de hørte dette, sa de: “Må det aldri skje!”
26‘Jeg sier dere: Den som har, han skal få, men den som ikke har, fra ham skal selv det han har, bli tatt.’
13Da sa vingårdens herre: 'Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje de vil ha respekt for ham.’