Lukas 24:32
De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss mens han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss, mens han talte med oss på veien, og mens han åpnet for oss skriftene?
Og de sa til hverandre: "Brennte ikke våre hjerter innen i oss mens han talte med oss på veien, og mens han åpnet for oss Skriftene?"
Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss mens han talte til oss på veien, og mens han åpnet skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke vårt hjerte i oss, da han talte til oss på veien, og da han åpnet skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
De sa til hverandre: «Kjente ikke hjertene våre en ild brenne mens han snakket med oss underveis og åpnet skriftene for oss?»
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han snakket med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss da han snakket med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
De sa til hverandre: "Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte til oss på veien, og åpnet Skriftene for oss?"
They said to each other, "Were not our hearts burning within us while he talked with us on the road and opened the Scriptures to us?"
Og de sagde til hverandre: Var ikke vort Hjerte brændende i os, der han talede til os paa Veien, og der han oplod os Skrifterne?
And they said one to another, Did not our heart burn within us, while he talked with us by the way, and while he opened to us the scriptures?
De sa til hverandre: Brant ikke våre hjerter i oss, mens han talte til oss på veien og forklarte skriftene for oss?
And they said to one another, Did not our hearts burn within us while he talked with us on the road, and while he opened the Scriptures to us?
And they said one to another, Did not our heart burn within us, while he talked with us by the way, and while he opened to us the scriptures?
De sa til hverandre: "Brant ikke våre hjerter i oss mens han snakket med oss på veien og mens han åpnet Skriftene for oss?"
Og de sa til hverandre: "Brant ikke våre hjerter i oss mens han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for oss?"
Og de sa til hverandre: Brandt ikke vårt hjerte i oss mens han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?
Og de sa til hverandre: Brant ikke hjertene våre i oss mens han snakket med oss på veien og forklarte oss Skriftene?
And they sayde betwene them selves: dyd not oure hertes burne with in vs whyll he talked with vs by the waye and as he opened to vs the scriptures?
And they sayde, betwene the selues: Dyd not oure hert burne with in vs, whan he talked with vs by the waye, whyle he opened the scriptures vnto vs?
And they saide betweene themselues, Did not our heartes burne within vs, while he talked with vs by the way, and when he opened to vs the Scriptures?
And they sayde betweene them selues: Dyd not our heartes burne within vs, whyle he talked with vs by the way, and opened vnto vs the scriptures?
And they said one to another, Did not our heart burn within us, while he talked with us by the way, and while he opened to us the scriptures?
They said one to another, "Weren't our hearts burning within us, while he spoke to us along the way, and while he opened the Scriptures to us?"
And they said one to another, `Was not our heart burning within us, as he was speaking to us in the way, and as he was opening up to us the Writings?'
And they said one to another, Was not our heart burning within us, while he spake to us in the way, while he opened to us the scriptures?
And they said one to another, Was not our heart burning within us, while he spake to us in the way, while he opened to us the scriptures?
And they said to one another, Were not our hearts burning in us while he was talking to us on the way, making clear to us the holy Writings?
They said one to another, "Weren't our hearts burning within us, while he spoke to us along the way, and while he opened the Scriptures to us?"
They said to each other,“Didn’t our hearts burn within us while he was speaking with us on the road, while he was explaining the scriptures to us?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Dessuten har noen kvinner blant oss forvirret oss. De var tidlig ved graven
23og fant ikke hans kropp. De kom og sa at de også hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24Noen av våre venner gikk da til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke.
25Da sa han til dem: Dere dårer og trege til å tro alt det profetene har talt!
26Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?
27Og han begynte fra Moses og alle profetene og forklarte for dem alt som var skrevet om ham i alle Skriftene.
28De nærmet seg nå landsbyen som de gikk til, og han lot som om han ville gå videre.
29Men de bad inntrengende: Bli hos oss, for det er kveld, og dagen er snart over. Så gikk han inn for å bli hos dem.
30Da han lå til bords med dem, tok han brødet, takket, brøt det og gav dem.
31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men så ble han borte fra dem.
40Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene sine.
41Mens de ennå ikke trodde av glede og forundring, spurte han dem: Har dere noe mat her?
42De ga ham et stykke stekt fisk, og noe av en honningkake.
43Han tok det og spiste det foran dem.
44Så sa han til dem: Dette er hva jeg sa til dere mens jeg ennå var med dere: Alt må oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov, Profetene og Salmene.
45Da åpnet han deres sinn så de kunne forstå Skriftene,
46og han sa til dem: Det står skrevet at Messias skal lide og på den tredje dagen stå opp fra de døde,
11Men ordene deres syntes for dem som bare sludder, og de trodde dem ikke.
12Men Peter reiste seg og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene, og han gikk bort undrende over det som hadde skjedd.
13Se, to av dem var samme dag på vei til en landsby som het Emmaus, som lå rundt elleve kilometer fra Jerusalem.
14De snakket med hverandre om alt som hadde hendt.
15Mens de snakket og diskuterte, kom Jesus selv nær og fulgte med dem.
16Men øynene deres ble holdt tilbake så de ikke skulle kjenne ham igjen.
17Han spurte dem: Hva er det dere diskuterer med hverandre mens dere går, og hvorfor er dere triste?
18Den ene som het Kleopas svarte: Er du alene som bor i Jerusalem og ikke vet hva som har skjedd der i disse dagene?
19Han spurte: Hva da? De svarte: Det som har skjedd med Jesus fra Nasaret, som var en profet mektig i gjerninger og ord for Gud og hele folket.
33De reiste seg med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve og de som var med dem, samlet.
34De sa: Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon.
35Da fortalte de også hva som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
36Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
37De ble forferdet og fylt av frykt og trodde at de så en ånd.
38Men han sa til dem: Hvorfor er dere skremt, og hvorfor stiger tvil opp i hjertene deres?
8Og de husket hans ord.
9Da de kom tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve og til alle de andre.
12Deretter viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
4Mens de undret seg over dette, se, to menn sto foran dem i klær som skinte som lyn.
5I sin frykt bøyde de seg med ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
3De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
33De svarte: 'Herre, la våre øyne bli åpnet.'
52De tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.
21Derfor må en av de mennene som har vært sammen med oss hele tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss,
20Da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren.
35Da åpnet Filip sin munn, og med utgangspunkt i dette skriftstedet forkynte han evangeliet om Jesus for ham.
2Der fant de steinen rullet bort fra graven.
50Så førte han dem ut mot Betania, og løftet hendene og velsignet dem.
10Så de beholdt ordet for seg selv, og de diskuterte seg imellom hva det å stå opp fra de døde kunne bety.
30Filip løp bort, og da han hørte ham lese profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?»
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
16De diskuterte seg imellom og sa: Det er fordi vi ikke har brød.
14Senere viste han seg for de elleve mens de satt til bords. Han refset dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham oppstanden.