Markus 16:3
De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
De sa til seg selv: Hvem skal velte steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem vil rulle steinen vekk fra gravdøren for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem vil hjelpe oss med å rulle bort stenen fra inngangen til graven?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen for oss?
De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra gravens inngang for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
Og de sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra gravens inngang?
De sa til hverandre: «Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?»
De sa til hverandre: «Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?»
De sa til hverandre: Hvem skal rulle stenen bort fra døråpningen til graven for oss?
They were asking each other, 'Who will roll away the stone for us from the entrance of the tomb?'
Og de sagde til hverandre: Hvo skal vælte os Stenen fra Døren paa Graven?
And they said among themselves, Who shall roll us away the stone from the door of the sepulchre?
De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort stenen for oss fra inngangen til graven?
And they said among themselves, Who will roll away the stone from the door of the tomb for us?
And they said among themselves, Who shall roll us away the stone from the door of the sepulchre?
De sa til hverandre: «Hvem skal rulle steinen bort fra inngangen til graven for oss?»
De sa til hverandre: 'Hvem skal rulle bort steinen for oss fra inngangen til graven?'
De spurte hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen for oss?
And they sayd one to another: who shall rolle vs awaye the stone from the dore of the sepulcre?
& sayde one to another: Who shal rolle vs ye stone fro ye dore of the sepulcre?
And they saide one to another, Who shall rolle vs away the stone from the doore of the sepulchre?
And they sayde among them selues, who shall roule vs away the stone from the doore of the sepulchre?
And they said among themselves, Who shall roll us away the stone from the door of the sepulchre?
They were saying among themselves, "Who will roll away the stone from the door of the tomb for us?"
and they said among themselves, `Who shall roll away for us the stone out of the door of the sepulchre?'
And they were saying among themselves, Who shall roll us away the stone from the door of the tomb?
And they were saying among themselves, Who shall roll us away the stone from the door of the tomb?
And they were saying among themselves, Who will get the stone rolled away from the door for us?
They were saying among themselves, "Who will roll away the stone from the door of the tomb for us?"
They had been asking each other,“Who will roll away the stone for us from the entrance to the tomb?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Men da de så opp, oppdaget de at steinen var rullet bort allerede, for den var meget stor.
5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kjortel, og de ble forskrekket.
6Men han sa til dem: Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp; han er ikke her. Se stedet hvor de la ham.
7Men gå og si til hans disipler, og Peter, at han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa dere.
8De gikk raskt ut og løp bort fra graven, for de skalv av redsel og var ute av seg. Og de sa ingenting til noen, for de var redde.
1På den første dagen i uken, tidlig om morgenen, kom de til graven og brakte med seg de krydderiene som de hadde forberedt, og noen av dem var sammen med dem.
2Der fant de steinen rullet bort fra graven.
3Og da de gikk inn, fant de ikke Herrens Jesu kropp.
4Mens de undret seg over dette, se, to menn sto foran dem i klær som skinte som lyn.
5I sin frykt bøyde de seg med ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
6Han er ikke her, men har stått opp. Husker dere ikke hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea,
7at Menneskesønnen måtte bli overgitt i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og på den tredje dagen skulle han stå opp igjen?
8Og de husket hans ord.
9Da de kom tilbake fra graven, fortalte de alt dette til de elleve og til alle de andre.
1Etter sabbaten kjøpte Maria Magdalena, Maria Jakobs mor, og Salome krydder for å gå og salve ham.
2Tidlig om morgenen på den første dagen i uken, mens solen gikk opp, kom de til graven.
1Men etter sabbaten, ved daggry den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se graven.
2Og se, det ble et stort jordskjelv, for en Herrens engel kom ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen bort fra inngangen, og satte seg på den.
60Han la det i sin nye grav som han hadde hugget ut i berget, og rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk bort.
61Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt rett overfor graven.
62Neste dag, som var dagen etter forberedelsesdagen, samlet øversteprestene og fariseerne seg hos Pilatus.
63De sa: 'Herre, vi husker at den bedrageren mens han levde sa: Etter tre dager skal jeg oppstå.'
64Be derfor om at graven skal sikres til den tredje dag, slik at hans disipler ikke skal komme og stjele ham og si til folket at han er stått opp fra de døde. Da vil den siste bedrageri bli verre enn den første.'
1Tidlig om morgenen, den første dagen i uken, mens det fortsatt var mørkt, gikk Maria Magdalena til graven og så at steinen var tatt bort fra graven.
2Da løp hun og kom til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og sa til dem: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3Da gikk Peter og den andre disippelen ut og dro til graven.
66Så gikk de og sikret graven ved å forsegle steinen og sette ut vakter.
10Så de beholdt ordet for seg selv, og de diskuterte seg imellom hva det å stå opp fra de døde kunne bety.
13De sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun sier til dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
38Jesus ble igjen sterkt beveget og gikk til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
46Josef kjøpte et linklede, tok Jesus ned fra korset, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hogd ut i fjellet. Så rullet han en stein foran inngangen til graven.
47Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.
12Men Peter reiste seg og løp til graven. Da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge der alene, og han gikk bort undrende over det som hadde skjedd.
22Dessuten har noen kvinner blant oss forvirret oss. De var tidlig ved graven
8Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven, og han så og trodde.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10Disiplene gikk da hjem igjen.
11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
24Noen av våre venner gikk da til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt. Men ham så de ikke.
13Og sa: «Si det slik: Hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov.»
8De skyndte seg bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle hans disipler det.
6Så kom Simon Peter, som fulgte etter ham, og han gikk inn i graven. Han så linklærne ligge der,
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært med ham, som sørget og gråt.
6«Han er ikke her, for han er stått opp, som han sa. Kom og se stedet hvor han lå.»
15Jesus sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sier til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham med meg.»
37De ble forferdet og fylt av frykt og trodde at de så en ånd.
34Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De sa til ham: «Herre, kom og se.»
4Vokterne skalv av frykt for ham og ble som døde.
53Han tok kroppen ned, viklet den i et linklede og la den i en grav, hogd ut i fjellet, hvor ingen enda var lagt.
55Kvinnene som hadde kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven og hvordan hans kropp ble lagt der.