Johannes 11:38
Jesus ble igjen sterkt beveget og gikk til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Jesus ble igjen sterkt beveget og gikk til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Jesus, igjen opprørt i sitt indre, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus ble igjen opprørt i seg selv og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus ble da igjen opprørt i sitt innerste og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus, da han igjen ble opprørt i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå der.
Jesus, igjen opprørt inni seg, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran inngangen.
Jesus, som gjentatte ganger ble dypt berørt, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran inngangen.
Da ble Jesus på ny dypt beveget og gikk til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Jesus ble derfor igjen dypt beveget i seg selv da han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå over den.
Da ble Jesus igjen dypt beveget, og han kom til graven. Det var en hule, og det lå en stein over åpningen.
Jesus, igjen dypt beveget i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran den.
Jesus nærmet seg igjen graven, mens han sukket dypt. Graven var en hule med en stein over inngangen.
Igjen ble Jesus dypt beveget i seg selv. Han kom til graven, og det var en grotte med en stein lagt foran.
Igjen ble Jesus dypt beveget i seg selv. Han kom til graven, og det var en grotte med en stein lagt foran.
Jesus ble igjen dypt beveget og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Jesus, once more deeply moved, came to the tomb. It was a cave with a stone laid across the entrance.
Derfor blev Jesus atter inderligen bevæget og kom til Graven. Men det var en Hule, og en Steen laae derpaa.
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
Jesus ble igjen dypt rørt i sitt indre da han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Jesus therefore, again groaning in himself, came to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
Jesus, igjen dypt beveget i seg selv, kom til graven. Det var en hule, og en stein lå over den.
Jesus, igjen dypt rørt i seg selv, kom til graven. Det var en hule med en stein foran.
Jesus ble igjen dypt rørt da han kom til graven. Det var en hule med en stein lagt foran åpningen.
Jesus ble igjen dypt beveget i sitt hjerte og kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
Iesus agayne groned in him selfe and came to the grave. It was a caue and a stone layde on it.
But Iesus groned agayne in himself, and came to the graue. It was a caue, and a stone layed on it.
Iesus therefore againe groned in himselfe, and came to the graue; it was a caue, and a stone was layde vpon it.
Iesus therfore agayne groned in him selfe, and came to the graue. It was a caue, and a stone layde on it.
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the grave. It was a cave, and a stone lay upon it.
Jesus therefore, again groaning in himself, came to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
Jesus, therefore, again groaning in himself, cometh to the tomb, and it was a cave, and a stone was lying upon it,
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
Jesus therefore again groaning in himself cometh to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
So Jesus, deeply troubled in heart, came to the place of the dead. It was a hole in the rock, and a stone was over the opening.
Jesus therefore, again groaning in himself, came to the tomb. Now it was a cave, and a stone lay against it.
Lazarus Raised from the Dead Jesus, intensely moved again, came to the tomb.(Now it was a cave, and a stone was placed across it.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Jesus sa: «Ta bort steinen.» Marta, den dødes søster, sa til ham: «Herre, han lukter allerede, for det er den fjerde dagen.»
40Jesus sa til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?»
41Da tok de bort steinen. Jesus løftet øynene og sa: «Far, jeg takker deg for at du har hørt meg.»
30Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var på stedet hvor Marta hadde møtt ham.
31Da jødene som var sammen med Maria i huset og trøstet henne, så at hun hastig reiste seg og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde at hun gikk til graven for å gråte der.
32Da Maria kom dit hvor Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: «Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd.»
33Da Jesus så henne gråte, og også de jødene som var kommet sammen med henne gråte, ble han sterkt beveget i ånden og ble dypt rørt.
34Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De sa til ham: «Herre, kom og se.»
35Jesus gråt.
36Da sa jødene: «Se hvor glad han var i ham!»
37Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene til den blinde mannen ha hindret at denne mannen døde?»
17Da Jesus kom, fant han at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
18Betania lå nær Jerusalem, omtrent femten stadier unna.
19Mange av jødene hadde kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
20Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham, men Maria ble sittende hjemme.
21Marta sa til Jesus: «Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke min bror ha dødd.»
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: «Lasarus, kom ut!»
44Den døde kom ut, med hendene og føttene bundet med liksvøp og ansiktet innhyllet i en duk. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå.»
60Han la det i sin nye grav som han hadde hugget ut i berget, og rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk bort.
46Josef kjøpte et linklede, tok Jesus ned fra korset, svøpte ham i linkledet og la ham i en grav som var hogd ut i fjellet. Så rullet han en stein foran inngangen til graven.
3De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
4Men da de så opp, oppdaget de at steinen var rullet bort allerede, for den var meget stor.
11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
11Etter at han sa dette, tilførte han: «Vår venn Lasarus har sovnet, men jeg går for å vekke ham.»
12Disiplene sa da til ham: «Herre, hvis han har sovnet, vil han bli frisk.»
13Jesus hadde imidlertid talt om hans død, men de trodde at han mente vanlig søvn.
14Da fortalte Jesus dem rett ut: «Lasarus er død.»
23Jesus sa til henne: «Din bror skal stå opp igjen.»
38Da de kom til synagogeforstanderens hus, så han en oppstyr og folk som gråt og satt i stor sorg.
39Han gikk inn og sa til dem: «Hvorfor er dere i oppstyr og gråter? Barnet er ikke død, men sover.»
14Han gikk bort og rørte ved båren, og bærerne stanset. Han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»
40De tok Jesu kropp og svøpte den i linklær sammen med de velluktende urtene, slik jødene har for skikk ved begravelse.
41På stedet hvor Jesus ble korsfestet, var det en hage, og i hagen en ny grav hvor ingen enda var lagt.
42På grunn av jødenes forberedelsesdag og fordi graven var nær, la de Jesus der.
53Han tok kroppen ned, viklet den i et linklede og la den i en grav, hogd ut i fjellet, hvor ingen enda var lagt.
12Disiplene hans kom, tok kroppen og begravde den, og gikk og fortalte Jesus.
1Jesus kom derfor seks dager før påsken til Betania, der Lasarus, som hadde vært død, bodde. Jesus hadde reist ham opp fra de døde.
5Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
6Da han hørte at Lasarus var syk, ble han der han var i to dager til.
7Deretter sa han til disiplene: «La oss gå tilbake til Judea.»
15Jesus sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde det var gartneren og sier til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham med meg.»
17Mengden som hadde vært med ham da han ropte Lasarus ut av graven og reiste ham opp fra de døde, vitnet om dette.
2Der fant de steinen rullet bort fra graven.
52Alle gråt og klaget over henne, men Jesus sa: "Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover."
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han tok hennes hånd og ropte: "Barn, stå opp!"
2Og se, det ble et stort jordskjelv, for en Herrens engel kom ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen bort fra inngangen, og satte seg på den.
6Så kom Simon Peter, som fulgte etter ham, og han gikk inn i graven. Han så linklærne ligge der,
13De sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun sier til dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
29Da Johannes’ disipler fikk høre om dette, kom de og hentet liket og la det i en grav.