Lukas 5:9
For han og alle som var med ham, var slått av undring over fiskefangsten de hadde fått.
For han og alle som var med ham, var slått av undring over fiskefangsten de hadde fått.
For han og alle som var sammen med ham, var slått av undring over den fangsten av fisk de hadde fått;
For undring hadde grepet ham og alle som var med ham over fiskefangsten de hadde fått.
For forundring hadde grepet ham og alle som var sammen med ham over den fiskefangsten de hadde fått,
For han var grepet av frykt, og alle som var med ham, på grunn av fangsten av fiskene de hadde fått.
For en stor frykt kom over ham og alle som var med ham, på grunn av fangsten av fiskene de hadde fått.
For han var forbløffet, og alle som var med ham, over fangsten av fiskene de hadde fått:
Han og alle som var med ham, ble grepet av redsel på grunn av den store fangsten de hadde fått.
For både han og alle som var med ham, var forferdet over fiskefangsten de hadde fått.
For forundringen grep ham og alle som var med ham over den fangsten av fisk de hadde fått.
For han var forferdet, og det var også alle som var med ham, over fangsten av fisk de hadde fått.
For han, og alle som var med ham, var forbløffet over fangsten de hadde fått.
For både han og alle som var med ham ble slått av undring over fangsten av fiskene som de hadde fått.
For både han og alle som var med ham ble slått av undring over fangsten av fiskene som de hadde fått.
For han og alle som var med ham, ble grepet av undring over fiskefangsten de hadde fått.
For amazement had seized him and all those with him because of the catch of fish they had taken.
Thi en Rædsel var kommen paa ham og paa alle dem, som vare med ham, formedelst den Fiskedræt, som de havde fanget med hverandre,
For he was astonished, and all that were with him, at the draught of the fishes which they had taken:
For han og alle som var med ham, var forundret over fiskefangsten de hadde fått.
For he was astonished, and all that were with him, at the catch of fish which they had taken.
For he was astonished, and all that were with him, at the draught of the fishes which they had taken:
For han var forbauset, og alle som var med ham, over fiskefangsten de hadde fått;
For han og alle som var med ham, var blitt grepet av forundring over all fisken de hadde fått.
For han og alle som var med ham, var slått med undring over fiskefangsten de hadde fått.
For han og alle som var med ham, var fulle av undring over den store fangsten de hadde fått.
fro me for I am a synfull man. For he was vtterly astonyed and all that were wt him at ye draught of fisshe which they toke:
fro me, for I am a synfull man: For he was astonnyed and all that were wt him, at this draught of fishes which they toke,
For he was vtterly astonied, and all that were with him, for the draught of fishes which they tooke.
For he was vtterly astonyed, and all that were with hym, at the draught of fisshes, which they had taken.
For he was astonished, and all that were with him, at the draught of the fishes which they had taken:
For he was amazed, and all who were with him, at the catch of fish which they had caught;
for astonishment seized him, and all those with him, at the draught of the fishes that they took,
For he was amazed, and all that were with him, at the draught of the fishes which they had taken;
For he was amazed, and all that were with him, at the draught of the fishes which they had taken;
For he was full of wonder and so were all those who were with him, at the number of fish which they had taken;
For he was amazed, and all who were with him, at the catch of fish which they had caught;
For Peter and all who were with him were astonished at the catch of fish that they had taken,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Så også Jakob og Johannes, Sebedeus’ sønner, som var Simons partnere. Da sa Jesus til Simon: "Frykt ikke! Fra nå av skal du fange mennesker."
11De trakk båtene opp på land, forlot alt og fulgte ham.
2Han så to båter ligge ved sjøen, men fiskerne var gått ut av dem og skyllte nettene sine.
3Han steg inn i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham om å legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste mengden fra båten.
4Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: "Legg ut på dypet, og kast ut nettene deres til fangst!"
5Simon svarte: "Mester, vi har slitt hele natt uden å få noe, men på ditt ord vil jeg kaste ut nettet."
6Da de gjorde det, fanget de en så stor mengde fisk at nettene begynte å revne.
7De vinket til kameratene i den andre båten om å komme og hjelpe dem. De kom og fylte begge båtene så de holdt på å synke.
8Da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: "Gå bort fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann."
6Han sa til dem: 'Kast garnet på høyre side av båten, så får dere.' De kastet det, og nå var de ikke i stand til å dra det opp på grunn av mengden av fisk.
7Den disippelen som Jesus elsket, sa da til Peter: 'Det er Herren!' Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han et ytterplagg om seg, for han var naken, og hoppet i sjøen.
8De andre disiplene kom med den lille båten, for de var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen, og de trakk garnet med fisken etter seg.
9Da de steg i land, så de en kullild som lå der, og det lå fisk på den og brød.
10Jesus sa til dem: 'Kom med noen av de fiskene som dere nettopp har fått.'
11Simon Peter gikk opp og trakk garnet på land, fullt av store fisker, 153 i tallet, og enda det var så mange, revnet ikke garnet.
16Mens han gikk langs Galileasjøen, så han Simon og Andreas, bror til Simon, som kastet garn i sjøen for de var fiskere.
17Jesus sa til dem: Kom, følg meg, så skal jeg gjøre dere til menneskefiskere.
18Straks forlot de garnene sine og fulgte ham.
19Da han hadde gått litt lenger, så han Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, hans bror, som satt i båten og bøtte garnene sine.
20Straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten sammen med leiekarene og fulgte ham.
18Mens Jesus vandret langs Galileasjøen, så han to brødre, Simon, som kalles Peter, og Andreas, hans bror. De kastet garn i sjøen, for de var fiskere.
19Han sa til dem: "Følg meg, så skal jeg gjøre dere til menneskefiskere."
20Straks forlot de garnene sine og fulgte ham.
21Han gikk videre og så to andre brødre, Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, hans bror. De var i båten sammen med faren sin, Sebedeus, og bøtte garnene sine. Han kalte dem til seg.
26Alle ble grepet av frykt og priste Gud og sa fylt av ærefrykt: "I dag har vi sett underlige ting."
27Etter dette gikk Jesus ut og så en toller ved navn Levi sitte ved tollboden. Han sa til ham: "Følg meg."
3Simon Peter sa til dem: 'Jeg går og fisker.' De sa til ham: 'Vi blir med deg.' De gikk ut og steg straks i båten, men den natten fanget de ingenting.
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. I den fjerde nattevakten kom han til dem gående på sjøen, og han ville gå forbi dem.
49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et gjenferd og skrek,
50for alle så ham og ble redde. Men han snakket straks med dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Frykt ikke!»
51Han gikk opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt forbløffet og undret seg meget.
43Alle var overveldet over Guds storhet. Mens folkemengden fortsatt var forundret over alt han gjorde, sa Jesus til disiplene sine:
8Da folkemengden så dette, ble de fylt med ærefrykt og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
9Da Jesus dro videre derfra, så han en mann som het Matteus, sittende ved tollboden. Han sa til ham: «Følg meg.» Og han reiste seg og fulgte ham.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus gå på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
43De samlet opp tolv kurver fulle med stykker av brød og fisk.
36Simon og de som var med ham, skyndte seg etter ham.
27Men for at vi ikke skal støte dem, gå til sjøen, kast ut en krok, og ta den første fisken som kommer opp. Når du åpner munnen på den, skal du finne en mynt. Ta den og gi den til dem for meg og deg.'
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet og merket at de var ulærde og enkle mennesker, undret de seg. De kjente dem også igjen som slike som hadde vært med Jesus.
13Han gikk igjen langs sjøen, og hele folkemengden kom til ham, og han lærte dem.
22En dag steg Jesus og hans disipler om bord i en båt, og han sa til dem: "La oss dra over til den andre siden av sjøen." Så la de fra land.
15Straks hele mengden så ham, ble de slått med forundring og sprang fram for å hilse ham.
53Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret og gikk i land.
54Straks de var kommet ut av båten, kjente folk ham igjen,
6For han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av frykt.
29Så snart de forlot synagogen, gikk de inn i huset til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes.
41Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem kan han være, siden både vind og sjø adlyder ham?
13Jesus kom og tok brødet, ga dem det, og likeså fisken.
27Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de skrekkslagne og sa: 'Det er et spøkelse!' og skrek av frykt.