Markus 14:34

NT, oversatt fra gresk Aug2024

Han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Joh 12:27 : 27 Nå er min sjel fylt med uro. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Nei, det er derfor jeg er kommet til denne timen.
  • Mark 13:35-37 : 35 Våk derfor, for dere vet ikke når husets herre kommer tilbake, om det er om kvelden eller midnatt, ved hanegal eller tidlig om morgenen, 36 for at han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer. 37 Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!
  • Mark 14:37-38 : 37 Han kom tilbake og fant dem sovende. Han sa til Peter: «Simon, sover du? Kunne du ikke våke én time? 38 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.»
  • Ef 6:18-19 : 18 Be alltid i Ånden med all bønn og påkallelse. Våk derfor med all utholdenhet og bønn for alle de hellige. 19 Og be også for meg, at det må bli gitt meg ord hver gang jeg åpner min munn, frimodig å gjøre kjent evangeliets mysterium,
  • 1 Pet 4:7 : 7 Men slutten på alle ting nærmer seg, derfor vær edrue og nøkterne, så dere kan be.
  • 1 Pet 5:8 : 8 Vær edruelige, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 95%

    36Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg går bort og ber der.»

    37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og da begynte han å bli bedrøvet og fortvilet.

    38Så sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk med meg.»

    39Han gikk litt bort, falt på ansiktet og ba: «Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

    40Da kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Så var dere ikke i stand til å våke en time med meg?

    41Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.»

    42Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi og jeg må drikke den, så la din vilje skje.»

    43Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.

    44Så forlot han dem, gikk bort igjen og ba en tredje gang, med de samme ordene.

    45Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov nå og hvil dere. Se, timen er kommet, og Menneskesønnen overgis i synderes hender.

    46Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.»

  • 85%

    35Han gikk et stykke fram, falt til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.

    36Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta denne kalken fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

    37Han kom tilbake og fant dem sovende. Han sa til Peter: «Simon, sover du? Kunne du ikke våke én time?

    38Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.»

    39Igjen gikk han bort og ba og sa de samme ordene.

    40Da han vendte tilbake, fant han dem igjen sovende, for deres øyne var trette. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.

    41Han kom tredje gang og sa til dem: «Sover dere fremdeles og hviler dere? Det er nok! Tiden er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.»

    42Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.»

  • 82%

    31Men Peter svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg.» Og det sa de alle.

    32De kom til et sted som het Getsemane. Og han sa til disiplene sine: «Sett dere her mens jeg går bort og ber.»

    33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli forferdet og grepet av angst.

  • 80%

    39¶ Så gikk han ut og dro som vanlig til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

    40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.

    41Han trakk seg bort fra dem, så langt som et steinkast, falt på kne og ba:

    42Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.

    43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.

    44I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.

    45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

    46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be at dere ikke må komme i fristelse.

  • 73%

    26Etter salmen gikk de ut til Oljeberget.

    27Jesus sa til dem: «Dere vil alle ta anstøt av meg denne natten, for det står skrevet: Jeg skal slå hyrden, og sauene vil bli spredt.

  • 73%

    36for at han ikke skal finne dere sovende når han plutselig kommer.

    37Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!

  • 27Nå er min sjel fylt med uro. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Nei, det er derfor jeg er kommet til denne timen.

  • 1Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut med disiplene sine over Kedronbekken. Der var det en hage som han og disiplene gikk inn i.

  • 33Peter svarte: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden.

  • 36Våk derfor og be alltid, så dere blir i stand til å unnslippe alt dette som skal komme, og bli stående for Menneskesønnen.»

  • 71%

    22Mens de var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: 'Menneskesønnen skal bli overgitt i menneskers hender,'

    23'og de skal drepe ham, og på den tredje dagen skal han oppstå.' Og de ble meget bedrøvet.

  • 19De begynte å bli bedrøvet og sa til ham en etter en: «Det er da vel ikke meg?» Og en annen sa: «Det er da vel ikke meg?»

  • 21Da Jesus hadde sagt dette, ble han dypt urolig i ånden og vitnet: 'Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.'

  • 7at Menneskesønnen måtte bli overgitt i syndige menneskers hender og bli korsfestet, og på den tredje dagen skulle han stå opp igjen?

  • 35Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto Jesus opp, gikk ut og dro til et folketomt sted, og der ba han.

  • 33«Vi går opp til Jerusalem», sa han, «og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,

  • 54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?»

  • 23Når han hadde sendt folket bort, gikk han opp i fjellet for å be for seg selv. Da kvelden kom, var han der alene.

  • 33Vær på vakt, hold dere våkne, og be! For dere vet ikke når tiden er inne.

  • 22Da ble de veldig bedrøvet og begynte, en etter en, å spørre ham: «Det er vel ikke meg, Herre?»

  • 34Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloì, Eloì, lamá sabaktáni?», som betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»