Johannes 12:27
Nå er min sjel fylt med uro. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Nei, det er derfor jeg er kommet til denne timen.
Nå er min sjel fylt med uro. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Nei, det er derfor jeg er kommet til denne timen.
Nå er min sjel urolig; og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen? Nei, til dette er jeg kommet til denne timen.
Nå er min sjel forferdet, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen! Men det er for dette jeg er kommet til denne timen.
Nå er min sjel forferdet. Hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen? Nei, for dette er jeg kommet til denne timen.
Nå er min sjel opprørt, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen; men for dette formål kom jeg til denne timen.
Nå er min sjel opprørt, og hva skal jeg si? Far, redde meg fra denne timen! Men jeg kom nettopp til denne timen.
Nå er sjelen min bekymret; hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen; men jeg har kommet hit for denne timen.
Nå er min sjel fylt av angst, men hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time! Men for denne grunn er jeg kommet til denne timen.
Nå er min sjel urolig; og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen: men for denne grunn er jeg kommet til denne timen.
Nå er min sjel i uro. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne stund. Men derfor er jeg kommet til denne stund.
Nå er min sjel fylt av angst, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Nei, det er for denne timens skyld jeg er kommet.
Nå er min sjel rastløs; hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne tiden, men det er nettopp derfor jeg har kommet hit.
Nå er min sjel forferdet. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time? Men det var nettopp derfor jeg er kommet til denne timen.
Nå er min sjel forferdet. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time? Men det var nettopp derfor jeg er kommet til denne timen.
Nå er min sjel fylt av angst. Hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen! Men til denne time er jeg kommet.
Now My soul is troubled. And what shall I say? 'Father, save Me from this hour'? But this is why I came to this hour.
Nu er min Sjæl forfærdet, og hvad skal jeg sige? Fader, frels mig fra denne Time! dog, derfor er jeg kommen til denne Time.
Now is my soul troubled; and what shall I say? Father, save me from this hour: but for this cause came I unto this hour.
Nå er min sjel urolig, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Men det er derfor jeg har kommet til denne timen.
Now my soul is troubled, and what shall I say? Father, save me from this hour? But for this cause I came to this hour.
Now is my soul troubled; and what shall I say? Father, save me from this hour: but for this cause came I unto this hour.
Nå er min sjel forferdet. Hva skal jeg si? 'Far, frels meg fra denne stund'? Nei, for denne stunden er jeg kommet.
Nå er min sjel fylt av angst, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Men for denne grunn er jeg kommet til denne timen.
Nå er min sjel forferdet, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Men derfor kom jeg til denne timen.
Nå er min sjel full av uro. Hva skal jeg da si? Far, frels meg fra denne time. Nei, for dette er jeg kommet til denne time.
Now is my soule troubled and what shall I saye? Father delyver me from this houre: but therfore came I vnto this houre
Now is my soule heuy, and what shal I saye? Father, helpe me out of this houre. But therfore am I come in to this houre.
Now is my soule troubled: and what shall I say? Father, saue me from this houre: but therefore came I vnto this houre.
Nowe is my soule troubled, and what shall I say? Father, saue me from this houre: but therfore came I into this houre.
¶ ‹Now is my soul troubled; and what shall I say? Father, save me from this hour: but for this cause came I unto this hour.›
"Now my soul is troubled. What shall I say? 'Father, save me from this time?' But for this cause I came to this time.
`Now hath my soul been troubled, and what? shall I say -- Father, save me from this hour? -- but because of this I came to this hour;
Now is my soul troubled; and what shall I say? Father, save me from this hour. But for this cause came I unto this hour.
Now is my soul troubled; and what shall I say? Father, save me from this hour. But for this cause came I unto this hour.
Now is my soul troubled; and what am I to say? Father, keep me from this hour. No: for this purpose have I come to this hour.
"Now my soul is troubled. What shall I say? 'Father, save me from this time?' But for this cause I came to this time.
“Now my soul is greatly distressed. And what should I say?‘Father, deliver me from this hour’? No, but for this very reason I have come to this hour.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Far, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal herliggjøre det igjen.
41Han trakk seg bort fra dem, så langt som et steinkast, falt på kne og ba:
42Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
1Dette talte Jesus, og han løftet blikket mot himmelen og sa: 'Far, timen er kommet. Forherlig din Sønn, så Sønnen også kan forherlige deg.'
23Jesus svarte dem og sa: Timen er kommet for at Menneskesønnen skal bli herliggjort.
38Så sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk med meg.»
39Han gikk litt bort, falt på ansiktet og ba: «Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
40Da kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Så var dere ikke i stand til å våke en time med meg?
41Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.»
42Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi og jeg må drikke den, så la din vilje skje.»
26Den som tjener meg, må følge meg. Og der jeg er, skal også min tjener være. Hvis noen tjener meg, skal Faderen ære ham.
34Han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.»
35Han gikk et stykke fram, falt til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
36Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta denne kalken fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
37Han kom tilbake og fant dem sovende. Han sa til Peter: «Simon, sover du? Kunne du ikke våke én time?
30Jesus svarte og sa: Denne røsten kom ikke for min skyld, men for deres skyld.
31Nå er dommen over denne verden; nå skal denne verdens fyrste kastes ut.
53Eller tror du ikke at jeg kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?
54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?»
30Jeg skal ikke lenger snakke mye med dere, for denne verdens fyrste kommer. Han har ingen makt over meg.
31Men for at verden skal vite at jeg elsker Faderen, gjør jeg som Faderen har befalt meg. Stå opp, la oss gå herfra.
32Se, tiden kommer, ja, den er nå kommet, da dere skal spres, hver til sitt eget, og etterlate meg alene. Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han dypt urolig i ånden og vitnet: 'Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.'
50Men jeg har en dåp å bli døpt med, og hvor det tynger meg inntil det er fullført!
28Jeg er utgått fra Faderen og er kommet til verden; igjen forlater jeg verden og går til Faderen.
11Jesus sa da til Peter: "Stikk sverdet i sliren; skal jeg ikke drikke det begeret Far har gitt meg?"
45Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov nå og hvil dere. Se, timen er kommet, og Menneskesønnen overgis i synderes hender.
1La ikke hjertet deres bli opprørt. Tro på Gud, og tro også på meg.
41Han kom tredje gang og sa til dem: «Sover dere fremdeles og hviler dere? Det er nok! Tiden er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.»
42Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.»
38For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min egen vilje, men hans vilje som sendte meg.
36Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg går bort og ber der.»
46Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: 'Eli, Eli, lama sabaktani?' som betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
31Da han var gått ut, sa Jesus: 'Nå er Menneskesønnen blitt herliggjort, og Gud er blitt herliggjort i ham.'
28Dere hørte at jeg sa til dere: Jeg går bort, men jeg kommer tilbake til dere. Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til Faderen, for Faderen er større enn jeg.
13Men nå kommer jeg til deg, og jeg taler dette i verden, for at de skal ha min glede fylt i seg.
36Jesus svarte: "Mitt rike er ikke av denne verden. Hadde mitt rike vært av denne verden, ville mine tjenere ha kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke fra denne verden."
34Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloì, Eloì, lamá sabaktáni?», som betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
33Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.
20Disse ordene talte Jesus i tempelområdet, nær stedet der offerkistene sto, mens han underviste i templet. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.
37Peter sa til ham: 'Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.'
27Jesus sa til dem: «Dere vil alle ta anstøt av meg denne natten, for det står skrevet: Jeg skal slå hyrden, og sauene vil bli spredt.
4Jesus svarte henne: 'Hva har det med meg å gjøre, kvinne? Min tid er ennå ikke kommet.'
49For jeg har ikke talt av meg selv, men Faderen som har sendt meg, har selv gitt meg befaling om hva jeg skal si og tale.
5Og nå, Far, forherlig meg ved din side med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til.
17Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake.
1Før påskefesten visste Jesus at hans time var kommet til å forlate denne verden og gå til Faderen. Han hadde elsket sine egne som var i verden, og han elsket dem helt til enden.