Matteus 26:38
Så sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk med meg.»
Så sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk med meg.»
Da sa han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, til døden. Bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg!
Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, til døden: bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet inntil døden; bli her og vær våken med meg.»
Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, til døden; bli her og våk med meg.
Så sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, like til døden; bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, inntil døden; bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: "Min sjel er tynget av sorg, helt til døden. Bli her og våk med meg."
Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, inntil døden. Bli her og våk med meg.
Han sa til dem: 'Min sjel er overveldet av sorg, så dyp at det er som døden; bli her og våk sammen med meg.'
Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk sammen med meg!»
Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk sammen med meg!»
og sa til dem: «Min sjel er tynget av sorg, like til døden. Bli her og våk med meg.»
Then He said to them, "My soul is deeply grieved, to the point of death. Stay here and keep watch with Me."
Da siger han til dem: Min Sjæl er ganske bedrøvet indtil Døden; bliver her og vaager med mig.
Then saith he unto them, My soul is exceeding sorrowful, even unto death: tarry ye here, and watch with me.
Han sa da til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.
Then he said to them, My soul is exceedingly sorrowful, even unto death: stay here, and watch with me.
Then saith he unto them, My soul is exceeding sorrowful, even unto death: tarry ye here, and watch with me.
Så sa han til dem: "Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk med meg."
Da sa han til dem, 'Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.'
Da sa han til dem: Min sjel er dypt bedrøvet, inntil døden; bli her og våk med meg.
Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet inntil døden: Bli her og våk med meg.»
Then sayd Iesus vnto them: my soule is hevy even vnto the deeth. Tary ye here and watche wt me.
Then sayde Iesus vnto them: My soule is heuy euen vnto the death. Tary ye here, and watch with me.
Then sayde Iesus vnto them, My soule is very heauie, euen vnto the death: tarie yee here, and watch with me.
Then sayde Iesus vnto them: My soule is heauy, euen vnto the death, tary ye here, and watche with me.
Then saith he unto them, ‹My soul is exceeding sorrowful, even unto death: tarry ye here, and watch with me.›
Then he said to them, "My soul is exceedingly sorrowful, even to death. Stay here, and watch with me."
then saith he to them, `Exceedingly sorrowful is my soul -- unto death; abide ye here, and watch with me.'
Then saith he unto them, My soul is exceeding sorrowful, even unto death: abide ye here, and watch with me.
Then saith he unto them, My soul is exceeding sorrowful, even unto death: abide ye here, and watch with me.
Then says he to them, My soul is very sad, even to death: keep watch with me here.
Then he said to them, "My soul is exceedingly sorrowful, even to death. Stay here, and watch with me."
Then he said to them,“My soul is deeply grieved, even to the point of death. Remain here and stay awake with me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Men Peter svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg.» Og det sa de alle.
32De kom til et sted som het Getsemane. Og han sa til disiplene sine: «Sett dere her mens jeg går bort og ber.»
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og han begynte å bli forferdet og grepet av angst.
34Han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet, like til døden. Bli her og våk.»
35Han gikk et stykke fram, falt til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
36Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta denne kalken fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
37Han kom tilbake og fant dem sovende. Han sa til Peter: «Simon, sover du? Kunne du ikke våke én time?
38Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.»
39Igjen gikk han bort og ba og sa de samme ordene.
40Da han vendte tilbake, fant han dem igjen sovende, for deres øyne var trette. Og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Han kom tredje gang og sa til dem: «Sover dere fremdeles og hviler dere? Det er nok! Tiden er kommet. Se, Menneskesønnen blir overgitt i synderes hender.»
42Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.»
34Jesus sa til ham: «Sannelig, jeg sier deg, denne natten, før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger.»
35Peter sa til ham: «Om jeg så må dø sammen med deg, vil jeg aldri fornekte deg.» Og alle de andre disiplene sa det samme.
36Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg går bort og ber der.»
37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og da begynte han å bli bedrøvet og fortvilet.
39Han gikk litt bort, falt på ansiktet og ba: «Min Far, om det er mulig, la denne kalk gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
40Da kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Så var dere ikke i stand til å våke en time med meg?
41Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.»
42Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far, om denne kalk ikke kan gå meg forbi og jeg må drikke den, så la din vilje skje.»
43Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
44Så forlot han dem, gikk bort igjen og ba en tredje gang, med de samme ordene.
45Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov nå og hvil dere. Se, timen er kommet, og Menneskesønnen overgis i synderes hender.
46Reis dere, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.»
39¶ Så gikk han ut og dro som vanlig til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be at dere ikke må komme i fristelse.
41Han trakk seg bort fra dem, så langt som et steinkast, falt på kne og ba:
42Far, om du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, bare din.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
44I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be at dere ikke må komme i fristelse.
22Da ble de veldig bedrøvet og begynte, en etter en, å spørre ham: «Det er vel ikke meg, Herre?»
27Nå er min sjel fylt med uro. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Nei, det er derfor jeg er kommet til denne timen.
26Etter salmen gikk de ut til Oljeberget.
33Peter svarte: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden.
21Da Jesus hadde sagt dette, ble han dypt urolig i ånden og vitnet: 'Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere skal forråde meg.'
54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, de som sier at dette må skje?»
19De begynte å bli bedrøvet og sa til ham en etter en: «Det er da vel ikke meg?» Og en annen sa: «Det er da vel ikke meg?»
30Så sang de lovsangen og gikk ut til Oljeberget.
37Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!
1Da Jesus hadde sagt dette, gikk han ut med disiplene sine over Kedronbekken. Der var det en hage som han og disiplene gikk inn i.
22For Menneskesønnen går bort, etter det som er bestemt, men ve den mannen som forråder ham!
32Se, tiden kommer, ja, den er nå kommet, da dere skal spres, hver til sitt eget, og etterlate meg alene. Men jeg er ikke alene, for Faderen er med meg.
7I sine kjødelige dager, med sterke rop og tårer, bar han frem bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt for sin fromhet.
36Så satte de seg ned og holdt vakt over ham.
46Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: 'Eli, Eli, lama sabaktani?' som betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
15Og han sa til dem: Jeg har inderlig lengtet etter å spise dette påskemåltidet med dere før jeg må lide.
1Da Jesus hadde avsluttet alle disse ordene, sa han til sine disipler:
28Dere er de som har holdt ut med meg i mine prøvelser.