Markus 14:70
Men han nektet igjen. Litt etter sa også de som stod der til Peter: «Sannelig, du er en av dem, du er jo galileer.»
Men han nektet igjen. Litt etter sa også de som stod der til Peter: «Sannelig, du er en av dem, du er jo galileer.»
Men han nektet det igjen. Litt etter sa også de som stod der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er en galileer, og måten du taler på, røper deg.
Men han nektet igjen. En liten stund etter sa også de som sto der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; du er jo galileer, og dialekten din avslører deg.
Igjen nektet han. Litt etter sa også de som sto der, til Peter: Visst er du en av dem; du er jo galileer, og måten du snakker på røper deg.
Og han fornektet det igjen. Og litt senere sa de som sto der til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er galileer, og måten du snakker på, stemmer overens med det.
Men han fornektet det igjen. Og etter en liten stund sa de igjen til Peter: "Sannelig, du er en av dem, for du er Galilæer, og din tale stemmer overens."
Men han benektet det igjen. Og litt etter sa de som sto der igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er Galilean, og talesettet ditt stemmer overens med det.
Men han nektet det igjen. Litt senere sa de som sto omkring der til Peter: Du er sikkert en av dem, for du er også en galileer, og det språket ditt avslører deg.
Men han nektet igjen. Etter en liten stund sa de som sto der igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem, for du er en galileer, og dialekten din viser det.
Men han nektet igjen. Litt senere sa igjen de som sto der til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er jo galileer og talemålet ditt avslører deg.»
Men han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der, igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem, for du er en galileer, og måten du snakker på røper deg.
Peter begynte å forbanne og sverge: «Jeg vet ikke hva dere snakker om!»
Men han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der, igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem, for du er en galileer, og måten du snakker på røper deg.
Men igjen nektet han det. Etter en liten stund sa de som sto der, til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er også galileer.»
Again Peter denied it. After a little while, those standing nearby said to Peter, "Surely you are one of them, for you are a Galilean."
Men han negtede atter. Og lidet derefter sagde de, som stode hos, atter til Peder: Sandelig, du er En af dem; thi du er og en Galilæer, og dit Maal er ligt (dertil).
And he denied it again. And a little after, they that stood by said again to Peter, Surely thou art one of them: for thou art a Galilaean, and thy speech agreeth thereto.
Han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der til Peter, Sannelig, du er en av dem, for du er galileer, og tale ditt avslører deg.
And he denied it again. And a little later, those who stood by said again to Peter, Surely you are one of them, for you are a Galilean, and your speech shows it.
And he denied it again. And a little after, they that stood by said again to Peter, Surely thou art one of them: for thou art a Galilaean, and thy speech agreeth thereto.
Men han nektet igjen. Etter litt sa de som sto der, til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er galileer, og måten du snakker på viser det."
Men han nektet igjen. Litt etter sa de som sto der til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er også galileer, og talen din avslører deg.»
Men han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der til Peter: Du er virkelig en av dem, for du er også galileer.
Men igjen nektet han. Litt etter sa også de som sto der til Peter: Du er virkelig en av dem, for du er en galileer.
And he denyed it agayne. And anone after they that stode by sayde agayne to Peter: suerly thou arte one of the for thou arte of Galile and thy speache agreth therto.
And he denyed it agayne. And after a litle whyle they yt stode by, sayde agayne vnto him: Of a trueth thou art one of them for thou art a Galilean, and thy speach soundeth euen alike.
But hee denied it againe: and anon after, they that stoode by, sayde againe to Peter, Surely thou art one of them: for thou art of Galile, and thy speach is like.
And he denyed it agayne. And anone after, they that stoode by, sayde agayne to Peter: Surely, thou art one of the, for thou art of Galilee, and thy speache agreeth therto.
And he denied it again. And a little after, they that stood by said again to Peter, Surely thou art [one] of them: for thou art a Galilaean, and thy speech agreeth [thereto].
But he again denied it. After a little while again those who stood by said to Peter, "You truly are one of them, for you are a Galilean, and your speech shows it."
and he was again denying. And after a little again, those standing near said to Peter, `Truly thou art of them, for thou also art a Galilean, and thy speech is alike;'
But he again denied it. And after a little while again they that stood by said to Peter, of a truth thou art `one' of them; for thou art a Galilaean.
But he again denied it. And after a little while again they that stood by said to Peter, of a truth thou art [one] of them; for thou art a Galilaean.
But again he said it was not so. And after a little time, again those who were near said to Peter, Truly you are one of them; for you are a Galilaean.
But he again denied it. After a little while again those who stood by said to Peter, "You truly are one of them, for you are a Galilean, and your speech shows it."
But he denied it again. A short time later the bystanders again said to Peter,“You must be one of them, because you are also a Galilean.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
66Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av øversteprestens tjenestepiker.
67Da hun så Peter varme seg, stirret hun på ham og sa: «Du var også med han Nazareneren, Jesus.»
68Men han nektet. «Jeg hverken forstår eller vet hva du snakker om,» svarte han og gikk ut i portrommet. Da galte hanen.
69Tjenestepiken så ham og sa igjen til dem som stod der: «Denne mannen er en av dem.»
69Peter satt ute i gården. En tjenestepike kom til ham og sa: «Du var også med Jesus fra Galilea.»
70Men han nektet foran dem alle og sa: «Jeg vet ikke hva du snakker om.»
71Da han gikk ut i portrommet, så en annen tjenestepike ham og sa til dem som var der: «Denne mannen var med Jesus fra Nasaret.»
72Og igjen nektet han med en ed: «Jeg kjenner ikke det mennesket.»
73Litt senere kom de som stod der bort til Peter og sa: «Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.»
74Da begynte han å forbanne og sverge: «Jeg kjenner ikke det mennesket!» Og straks gol hanen.
75Da husket Peter Jesu ord, han som hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Han gikk ut og gråt bittert.
71Da begynte han å forbanne seg og sverge: «Jeg kjenner ikke dette mennesket dere snakker om.»
72Straks gol hanen for andre gang. Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han brast i gråt.
54¶ Så grep de ham, førte ham av sted og tok ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.
55De tente en ild midt på gårdsplassen og satte seg omkring den, og Peter satte seg blant dem.
56En tjenestejente så ham sitte ved ilden og stirret på ham og sa: Denne mannen var også med ham.
57Men han nektet det og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
58En stund etter så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske, jeg er ikke.
59Omtrent en time senere var det nok en som påsto: Sannelig, denne mannen var også med ham, for han er en galileer.
60Men Peter sa: Menneske, jeg vet ikke hva du snakker om. Med det samme, mens han enda snakket, gol hanen.
61Herren vendte seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.
62Og han gikk ut og gråt bittert.
25Simon Peter sto og varmet seg. De sa da til ham: "Er ikke du også en av hans disipler?" Han nektet og sa: "Nei, det er jeg ikke."
26En av øversteprestens tjenere, slektning av ham som Peter hadde hogd øret av, sa: "Så jeg deg ikke i hagen sammen med ham?"
27Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
28Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.»
29Peter sa til ham: «Selv om alle tar anstøt, vil ikke jeg gjøre det.»
30Jesus sa til ham: «Sannelig sier jeg deg, i dag, denne natten, før hanen galer to ganger, vil du fornekte meg tre ganger.»
31Men Peter svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg.» Og det sa de alle.
33Peter svarte: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden.
34Men han sa: Jeg sier deg, Peter, i natt vil ikke hanen gale før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.
32Men etter at jeg er oppstått, vil jeg gå i forveien for dere til Galilea.»
33Peter svarte: «Om så alle faller fra på grunn av deg, vil jeg aldri falle fra.»
34Jesus sa til ham: «Sannelig, jeg sier deg, denne natten, før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger.»
35Peter sa til ham: «Om jeg så må dø sammen med deg, vil jeg aldri fornekte deg.» Og alle de andre disiplene sa det samme.
37Peter sa til ham: 'Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for deg.'
38Jesus svarte: 'Vil du gi ditt liv for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.'
16Men Peter sto utenfor ved døren. Den andre disiplen, som var kjent med øverstepresten, gikk ut og snakket med dørvakten, og tok Peter med inn.
17Dørvakten, en tjenestejente, sa da til Peter: "Er ikke du også en av denne mannens disipler?" Han sa: "Nei, det er jeg ikke."
32Dette talte han åpent om. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
33Men Jesus snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter: Gå bak meg, Satan! Du har ikke Guds tanker, men menneskers.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.
15Da sa Peter til ham: Forklar denne lignelsen for oss.
33Men den som fornekter meg for menneskene, ham vil jeg også fornekte for min Far som er i himmelen.
29Men hva med dere, spurte han. Hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Messias.
20Da spurte han dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Messias, Guds Sønn.
7Men gå og si til hans disipler, og Peter, at han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik han sa dere.
9Men den som fornekter meg for menneskene, skal bli fornektet for Guds engler.
57Noen stod frem og kom med falske vitnesbyrd mot ham:
22Peter tok Ham til side og begynte å irettesette Ham og sa: 'Gud fri meg, Herre! Dette må aldri skje deg.'