Apostlenes gjerninger 2:14
Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.
Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.
Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:
Da trådte Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytt til mine ord.
Da sto Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og tok til orde: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord.
Men Peter, som sto fram sammen med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal være kjent for dere, og hør mine ord:
Men Peter reiste seg sammen med de elleve og hevet stemmen sin og talte til dem: "Menn, israelitter, og alle dere som bor i Jerusalem, hør nå etter disse ordene:
Men Peter, som sto opp med de elleve, hevet stemmen sin og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, hør på mine ord:
Da stod Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite! Lytt nøye til mine ord.
Men Peter sto fram med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: Dere jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette bli kjent for dere, og lytt til mine ord.
Da reiste Peter seg med de elleve, løftet sin røst og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere; lytt til mine ord!
Da stod Peter frem sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: Dere judeere og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
Men Peter, som sto sammen med de elleve, løftet sin røst og sa: 'Jøder, og dere alle som bor i Jerusalem, lytt til disse ordene:
Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
Da steg Peter frem sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Dette må dere vite, og hør nøye etter hva jeg sier.
Then Peter stood up with the eleven, raised his voice and addressed the crowd: 'Men of Judea and all who live in Jerusalem, let this be known to you, and listen carefully to my words.'
Da stod Petrus frem med de Elleve og opløftede sin Røst og talede til dem: I jødiske Mænd og alle I, som boe i Jerusalem! det være eder vitterligt, og giver vel Agt paa mine Ord;
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and said unto them, Ye men of Judaea, and all ye that dwell at Jerusalem, be this known unto you, and hearken to my words:
Da reiste Peter seg sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
But Peter, standing with the eleven, lifted up his voice and said to them, 'Men of Judea and all who dwell in Jerusalem, let this be known to you, and listen to my words:
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and said unto them, Ye men of Judaea, and all ye that dwell at Jerusalem, be this known unto you, and hearken to my words:
Da reiste Peter seg med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn, og alle som bor i Jerusalem, dette skal dere vite, og lytte til mine ord.
Så reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: 'Menn, dere jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord.
Da reiste Peter seg sammen med de elleve og talte med høy stemme: Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og hør nøye på mine ord.
Da reiste Peter seg med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
But Peter stepped forth with the eleve and lift vp his voyce and sayde vnto them: Ye men of Iewrye and all ye that inhabite Ierusalem: be this knowe vnto you and with youre eares heare my wordes.
Then stode Peter vp with the eleuen, and lift vp his voyce, and sayde vnto them: Ye men of Iewry, and all ye that dwell at Ierusale, be this knowne vnto you, and let my wordes entre in at youre eares.
But Peter standing with ye Eleuen, lift vp his voice, & said vnto them, Ye men of Iudea, and ye all that inhabite Hierusalem, be this knowen vnto you, and hearken vnto my woordes.
But Peter standyng foorth with the eleuen, lyft vp his voyce, and sayde vnto them: Ye men of Iurie, and all ye that dwell at Hierusalem, be this knowen vnto you, and with your eares heare my wordes.
¶ But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and said unto them, Ye men of Judaea, and all [ye] that dwell at Jerusalem, be this known unto you, and hearken to my words:
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and spoke out to them, "You men of Judea, and all you who dwell at Jerusalem, let this be known to you, and listen to my words.
and Peter having stood up with the eleven, lifted up his voice and declared to them, `Men, Jews! and all those dwelling in Jerusalem, let this be known to you, and harken to my sayings,
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and spake forth unto them, `saying', Ye men of Judaea, and all ye that dwell at Jerusalem, be this known unto you, and give ear unto my words.
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and spake forth unto them, [saying], Ye men of Judaea, and all ye that dwell at Jerusalem, be this known unto you, and give ear unto my words.
But Peter, getting up, with the eleven, said in a loud voice, O men of Judaea, and all you who are living in Jerusalem, take note of this and give ear to my words.
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and spoke out to them, "You men of Judea, and all you who dwell at Jerusalem, let this be known to you, and listen to my words.
Peter’s Address on the Day of Pentecost But Peter stood up with the eleven, raised his voice, and addressed them:“You men of Judea and all you who live in Jerusalem, know this and listen carefully to what I say.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15I de dagene reiste Peter seg opp blant brødrene (en gruppe mennesker, omtrent hundre og tjue, var samlet) og sa,
16«Brødre, Skriften måtte oppfylles, som Den Hellige Ånd talte gjennom Davids munn om Judas, han som ble veileder for dem som arresterte Jesus.
15For disse er ikke fulle, slik som dere tror, siden det bare er den tredje timen på dagen.
16Men dette er det som er talt gjennom profeten Joel:
12De var alle forundret og i villrede og sa til hverandre: "Hva kan dette bety?"
13Men noen spottet dem og sa: "De har drukket seg fulle på søt vin."
7De stilte dem i midten og spurte: Med hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
8Da ble Peter fylt med Den Hellige Ånd og sa til dem: Rådsherrer og Israels eldste!
9Hvis vi i dag blir forhørt angående en god gjerning mot en syk mann, om hvordan han har blitt helbredet,
10så skal dere alle og hele Israel vite dette: Ved Jesu Kristi navn fra Nasaret, som dere korsfestet og som Gud reiste opp fra de døde, ved ham står denne mannen helbredet foran dere.
4De ble alle fylt med Den hellige ånd og begynte å tale på forskjellige språk, ettersom Ånden gav dem å forkynne.
5Det bodde fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen i Jerusalem.
6Da denne lyden kom, samlet en stor flokk seg, og de ble forvirret, fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
7De ble alle forundret og undret seg og sa til hverandre: "Er ikke alle disse som taler galileere?
8Hvordan kan da vi høre hver på vårt eget morsmål, det stedet hvor vi er født?
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde og sa,
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og til de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
38Peter sa til dem: "Omvend dere, og la enhver av dere bli døpt på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den hellige ånds gave.
4Men Peter forklarte dem saken punkt for punkt, og sa:
10Og de kjente ham igjen som han som satt og ba om almisser ved den vakre porten til tempelet, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.
11Mens den helbredede mannen holdt Peter og Johannes, løp alt folket forundret sammen til dem på den søylegang som kalles Salomos søylegang.
12Da Peter så dette, talte han til folket: 'Dere israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor ser dere på oss som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått ham til å gå?'
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet og merket at de var ulærde og enkle mennesker, undret de seg. De kjente dem også igjen som slike som hadde vært med Jesus.
14Men da de så mannen som var blitt helbredet, stå sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot.
16Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de og så ham, og ble helt ute av seg.
22Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret, en mann godkjent av Gud hos dere gjennom mektige gjerninger, under og tegn, som Gud gjorde blant dere gjennom ham, slik dere selv vet,
8Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og helt til jordens ender.»
1Da pinsedagen kom, var de alle samlet på ett sted.
2Plutselig kom det en lyd fra himmelen, som en kraftig vind, og den fylte hele huset der de satt.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.
1Menn, brødre og fedre, hør nå på mitt forsvar til dere.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
7Etter mye diskusjon, reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at Gud i tidligere dager valgte blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og tro.'
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse mennene? For de har gjort et tydelig tegn, kjent av alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det.
33Etter å ha blitt opphøyet ved Guds høyre hånd og mottatt løftet om Den hellige ånd fra Faderen, har han utøst dette som dere nå både ser og hører.
26Men Peter reiste ham opp og sa: 'Stå opp! Jeg er også bare et menneske.'
4Byens befolkning ble delt; noen holdt med jødene, andre med apostlene.
4Mens han var sammen med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men vente på løftet fra Faderen, «hvorom,» sa han, «dere har hørt av meg;
15For du skal være et vitne for ham til alle mennesker om det du har sett og hørt.’
12Gjennom apostlenes hender skjedde det mange tegn og under blant folket. Alle var samlet i Salomos søylehall.
16Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!
35Deretter sa han til dem: «Israelitter, vær forsiktige med hva dere tenker å gjøre med disse menneskene.
32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, men da de ble fullt våkne, så de Jesu herlighet, og de to mennene som stod med ham.
9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
29Peter og apostlene svarte: «Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
2Da Peter kom opp til Jerusalem, begynte de omskårne å kritisere ham,
10Med høy røst sa han: 'Reis deg på dine føtter!' Og han sprang opp og begynte å gå.
13Da de kom inn, gikk de opp til det rommet i øvre etasje hvor de holdt til, nemlig Peter, Jakob, Johannes og Andreas, Filip, Tomas, Bartolomeus, Matteus, Jakob, sønn av Alfaeus, Simon Seloten og Judas, sønn av Jakob.
11og de sa: «Galileiske menn, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som ble tatt opp fra dere til himmelen, skal komme tilbake på samme måte som dere så ham fare opp til himmelen.»