Apostlenes gjerninger 13:16
Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!
Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: Israels menn, og dere som frykter Gud, hør på meg.
Da reiste Paulus seg, gjorde tegn med hånden og sa: Menn av Israel, og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!»
Da reiste Paul seg, og gjorde tegn med hånden, og sa: «Israels menn og dere som frykter Gud, hør!»
Paulus stod opp, og gav en håndbevegelse og sa: "Israels sønner, og dere som frykter Gud, hør!"
Da stod Paulus opp og gestikulerte med hånden og sa: Menn i Israel, og dere som frykter Gud, lytt til meg.
Paulus reiste seg, gav et signal med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!»
Da stod Paulus opp, og han vinket med hånden og sa: Israelitters menn og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: 'Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!
Paulus reiste seg, gjorde en håndbevegelse og sa: Israelske menn og dere som frykter Gud, hør!
Da reiste Paulus seg og kalte med et håndtegn: «Israels menn og dere som frykter Gud, lytt nå.»
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg:
Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: «Israelittiske menn og dere gudfryktige, hør på meg:
Da reiste Paulus seg, og med en håndbevegelse sa han: 'Israelittiske menn og dere som frykter Gud, hør!'
Paul stood up, and motioning with his hand, said, 'Men of Israel and you who fear God, listen!'
Men Paulus stod op, og slog til Lyd med Haanden og sagde: I israelitiske Mænd og I, som frygte Gud, hører til!
Then Paul stood up, and beckoning with his hand said, Men of Israel, and ye that fear God, give audience.
Da reiste Paulus seg og vinket med hånden og sa: Israelitter, og dere som ærer Gud, hør på meg.
Then Paul stood up, and beckoning with his hand said, Men of Israel, and you who fear God, listen.
Then Paul stood up, and beckoning with his hand said, Men of Israel, and ye that fear God, give audience.
Paulus reiste seg, ga tegn med hånden og sa: «Israels menn og dere som frykter Gud, lytt!
Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: 'Isrealitter og dere som frykter Gud, hør:
Da reiste Paulus seg, vinket med hånden og sa: Israels menn og dere som frykter Gud, lytt:
Israels menn og dere som frykter Gud, hør etter.
Then Paul stode vp and beckened with the honde and sayde: Men of Israel and ye that feare God geve audiece.
Then stode Paul vp, and beckened with the hande (that they shulde holde their peace) and sayde:Ye men of Israel, and ye that feare God, herke to:
Then Paul stoode vp and beckened with the hand, and sayde, Men of Israel, and yee that feare God, hearken.
Then Paul stoode vp, and beckened with the hande, and sayde: Men of Israel, & ye that feare God, geue audience.
Then Paul stood up, and beckoning with [his] hand said, Men of Israel, and ye that fear God, give audience.
Paul stood up, and beckoning with his hand said, "Men of Israel, and you who fear God, listen.
And Paul having risen, and having beckoned with the hand, said, `Men, Israelites, and those fearing God, hearken:
And Paul stood up, and beckoning with the hand said, Men of Israel, and ye that fear God, hearken:
And Paul stood up, and beckoning with the hand said, Men of Israel, and ye that fear God, hearken:
And Paul, getting up and making a sign with his hand, said, Men of Israel, and you who have the fear of God, give ear.
Paul stood up, and beckoning with his hand said, "Men of Israel, and you who fear God, listen.
So Paul stood up, gestured with his hand and said,“Men of Israel, and you Gentiles who fear God, listen:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Etter lesningen av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, hvis dere har et ord til oppbyggelse for folket, så tal.»
17Israels Gud utvalgte våre fedre. Han opphøyde folket da de bodde som fremmede i Egypt og førte dem ut derfra med løftet arm.
39Paulus svarte: «Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en anerkjent by. Jeg ber deg, la meg få snakke til folket.»
40Da han fikk lov, stod Paulus på trappen og gjorde tegn til folket om at de skulle være stille. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
1Menn, brødre og fedre, hør nå på mitt forsvar til dere.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
26Brødre, barn av Abrahams slekt, og de blant dere som frykter Gud! Til oss er det sendt et budskap om denne frelse.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang inn i folkemengden, ropende
15'Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også bare mennesker, av samme natur som dere. Vi forkynner evangeliet til dere, og sier at dere skal vende dere bort fra disse tomme tingene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.'
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.
35Deretter sa han til dem: «Israelitter, vær forsiktige med hva dere tenker å gjøre med disse menneskene.
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
12Da tidde hele forsamlingen og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
13Etter at de hadde holdt opp med å tale, svarte Jakob og sa: 'Brødre, hør på meg.'
9Han lyttet til Paulus mens han talte. Paulus så på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet.
10Med høy røst sa han: 'Reis deg på dine føtter!' Og han sprang opp og begynte å gå.
11Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykonisk: 'Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!'
19Paulus hilste på dem og fortalte dem i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20Da de hørte dette, lovpriste de Gud. Så sa de til ham: «Bror, du ser hvor mange tusener av jøder som har kommet til tro, og alle er ivrige for loven.
33Noen i mengden forklarte Alexander, som jødene presset frem. Alexander rakte ut hånden og ønsket å holde en forsvarstale for folket.
46Da sa Paulus og Barnabas frimodig: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
7Han var hos stattholderen Sergius Paulus, en klok mann. Denne tilkalte Barnabas og Saulus og ønsket å høre Guds ord.
17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: 'Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner dere frelsens vei.'
42Da de gikk ut fra synagogen, ble de bedt om å komme tilbake neste sabbat for å tale til folket.
43Etter at forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og gudfryktige proselytter Paulus og Barnabas, som gikk i samtale med dem og formante dem til å holde seg til Guds nåde.
44Den neste sabbaten samlet hele byen seg for å høre Herrens ord.
22Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret, en mann godkjent av Gud hos dere gjennom mektige gjerninger, under og tegn, som Gud gjorde blant dere gjennom ham, slik dere selv vet,
22Hva skal vi gjøre? De kommer garantert til å høre at du er kommet.
10Da landshøvdingen ga Paulus et tegn om å tale, svarte han: «Da jeg vet at du har vært dommer over dette folket i mange år, kan jeg med frimodighet forsvare meg.
22Paulus stod da midt på Areopagos og sa: «Athenske menn, jeg ser at dere i alle ting er veldig religiøse.
9Det ble stor rop, og noen skriftlærde blant fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig og sa: «Vi finner ingen feil i denne mannen. Kanskje har en ånd eller en engel talt med ham.»
27Men da de syv dagene holdt på å bli fullført, så jødene fra Asia ham i templet. De oppviglet folkemengden og la hendene på ham
28og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket og loven og dette stedet. Og han har til og med ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige sted.»
13og de anklaget ham og sa: «Denne mann overtaler folk til å tilbede Gud i strid med loven.»
30Da reiste kongen seg sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
21Med unntak av denne ene uttalelsen som jeg ropte, hvor jeg sto blant dem: 'Om de dødes oppstandelse blir jeg dømt i dag av dere.'»
1Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, jeg har levd for Gud med en god samvittighet til denne dag.»
22De hørte på ham til dette ord, og da løftet de sine stemmer og ropte: ‘Bort fra jorden med en slik som ham; for det er ikke rett at han skal leve.’
19De tok ham derfor med seg og førte ham til Areopagos, og sa: «Kan vi få vite hva denne nye læren du taler om er?»
19Kommandanten tok ham ved hånden, trakk ham til side og spurte: «Hva er det du har å melde meg?»
15For du skal være et vitne for ham til alle mennesker om det du har sett og hørt.’
18Selv med disse ordene hadde de så vidt klart å hindre folket fra å ofre til dem.
16Men stå opp og reis deg. Jeg har vist meg for deg for å utvelge deg til tjener og vitne om det du har sett og det jeg skal vise deg.
6Skjelvende og forskrekket sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Herren sa til ham: 'Reis deg og gå inn i byen, og der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.'
1Kongen Agrippa sa til Paulus: 'Du har lov til å tale til ditt forsvar.' Da rakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:
38Tjenerne meldte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at Paulus og Silas var romerske borgere.
33'Så jeg sendte straks bud etter deg, og det er godt at du kom. Nå er vi alle her for Guds åsyn for å høre alt det Herren har befalt deg.'
29Fangevokteren ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,
30deretter førte han dem ut og sa: 'Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?'
12Da Peter så dette, talte han til folket: 'Dere israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor ser dere på oss som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått ham til å gå?'