Apostlenes gjerninger 3:12
Da Peter så dette, talte han til folket: 'Dere israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor ser dere på oss som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått ham til å gå?'
Da Peter så dette, talte han til folket: 'Dere israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor ser dere på oss som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått ham til å gå?'
Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved vår egen kraft eller fromhet hadde fått denne mannen til å gå?
Da Peter så det, sa han til folket: Israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi hadde fått ham til å gå?
Da Peter så det, sa han til folket: Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi har fått ham til å gå?
Og da Peter så dette, svarte han folket: 'Menn i Israel, hvorfor undrer dere dere over dette? eller hvorfor ser dere så inntrengende på oss, som om vi selv ved vår egen kraft eller fromhet hadde gjort dette mennesket sterkt?'
Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: "Israelitter, hvorfor undrer dere over dette? Hvorfor ser dere på oss som om vi med vår egen makt eller gudsfrykt har fått denne mannen til å gå?"
Og da Peter så dette, svarte han folket: Israels menn, hvorfor undrer dere over dette? Eller hvorfor ser dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
Da Peter så dette, talte han til folket: Israelitiske menn, hvorfor er dere forundret over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi av egen kraft eller fromhet har fått denne mannen til å gå?
Da Peter så dette, talte han til folket: Dere Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved vår egen kraft eller gudfryktighet har gjort at denne mannen går?
Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av egen kraft eller gudfryktighet hadde fått ham til å gå?
Da Peter så det, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor er dere forundret over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om det var ved vår egen kraft eller fromhet vi har fått denne mannen til å gå?
Da Peter så det, svarte han folket: 'Menn av Israel, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor ser dere så nøye på oss, som om vi med vår egen kraft eller hellighet kunne ha fått denne mannen til å gå?'
Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det er ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det er ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi av egen makt eller fromhet har fått denne mannen til å gå?
When Peter saw this, he addressed the people: "Fellow Israelites, why are you amazed at this? Why do you stare at us as if by our own power or godliness we had made this man walk?
Men der Petrus det saae, talede han til Folket: I israelitiske Mænd! hvi forundre I eder over dette? eller hvi see I stivt paa os, ligesom vi af egen Magt eller Gudfrygtighed havde bragt denne til at gaae?
And when Peter saw it, he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this? or why look ye so earnestly on us, as though by our own power or holiness we had made this man to walk?
Da Peter så dette, tok han til orde og sa til folket: Israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at denne mannen kunne gå?
And when Peter saw it, he responded to the people, Men of Israel, why do you marvel at this? or why do you look so intently on us, as though by our own power or godliness we had made this man walk?
And when Peter saw it, he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this? or why look ye so earnestly on us, as though by our own power or holiness we had made this man to walk?
Da Peter så det, sa han til folket: "Dere menn av Israel, hvorfor er dere forundret over dette? Hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved egen kraft eller gudsfrykt har fått ham til å gå?
Da Peter så det, talte han til folket: 'Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått ham til å gå?
Da Peter så det, talte han til folket: Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller fromhet vi fikk ham til å gå?
Da Peter så dette, sa han til folket: Israels menn, hvorfor er dere så forundret over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått denne mannen til å gå?
When Peter sawe that he answered vnto the people. Ye men of Israel why marvayle ye at this or why looke ye so stedfastly on vs as though by oure awne power or holynes we had made this man goo?
Whan Peter sawe that, he answered vnto the people: Ye men of Israel, why maruayle ye at this, or why loke ye so at vs, as though we by oure awne power or deseruynge, had made this man to walke?
So when Peter saw it, he answered vnto the people, Ye me of Israel, why marueile ye at this? or why looke ye so stedfastly on vs, as though by our owne power or godlines, we had made this ma go?
And when Peter sawe that, he aunswered vnto the people: Ye men of Israel, why maruayle ye at this, or why loke ye so on vs, as though by our owne power or godlynesse, we had made this man to go?
¶ And when Peter saw [it], he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this? or why look ye so earnestly on us, as though by our own power or holiness we had made this man to walk?
When Peter saw it, he responded to the people, "You men of Israel, why do you marvel at this man? Why do you fasten your eyes on us, as though by our own power or godliness we had made him walk?
and Peter having seen, answered unto the people, `Men, Israelites! why wonder ye at this? or on us why look ye so earnestly, as if by our own power or piety we have made him to walk?
And when Peter saw it, he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this man? or why fasten ye your eyes on us, as though by our own power or godliness we had made him to walk?
And when Peter saw it, he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this man? or why fasten ye your eyes on us, as though by our own power or godliness we had made him to walk?
And when Peter saw it he said to the people, You men of Israel, why are you so greatly surprised at this man? or why are you looking at us as if by our power or virtue we had given him the use of his legs?
When Peter saw it, he responded to the people, "You men of Israel, why do you marvel at this man? Why do you fasten your eyes on us, as though by our own power or godliness we had made him walk?
When Peter saw this, he declared to the people,“Men of Israel, why are you amazed at this? Why do you stare at us as if we had made this man walk by our own power or piety?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Peter og Johannes gikk opp til tempelet ved bønnens time, den niende time på dagen.
2Og en mann som hadde vært lam fra sin mors liv ble båret dit hver dag, og ble satt ved den vakre porten til tempelet for å be om almisser fra dem som gikk inn i tempelet.
3Da han så Peter og Johannes som var i ferd med å gå inn i tempelet, ba han om almisser.
4Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: 'Se på oss.'
5Og han så oppmerksomt på dem, forventende å få noe fra dem.
6Men Peter sa: 'Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens, navn, reis deg og gå.'
7Og han tok ham i hans høyre hånd og løftet ham opp; straks ble hans føtter og ankler sterke.
8Med ett sprang han opp, sto og begynte å gå, og han gikk inn i tempelet sammen med dem, gående og hoppende og lovpriste Gud.
9Og alle folket så ham gå omkring og prise Gud.
10Og de kjente ham igjen som han som satt og ba om almisser ved den vakre porten til tempelet, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.
11Mens den helbredede mannen holdt Peter og Johannes, løp alt folket forundret sammen til dem på den søylegang som kalles Salomos søylegang.
7De stilte dem i midten og spurte: Med hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
8Da ble Peter fylt med Den Hellige Ånd og sa til dem: Rådsherrer og Israels eldste!
9Hvis vi i dag blir forhørt angående en god gjerning mot en syk mann, om hvordan han har blitt helbredet,
10så skal dere alle og hele Israel vite dette: Ved Jesu Kristi navn fra Nasaret, som dere korsfestet og som Gud reiste opp fra de døde, ved ham står denne mannen helbredet foran dere.
16Ved troen på hans navn har dette navn styrket denne mannen som dere ser og kjenner, og den tro som kommer gjennom ham har gitt ham denne fullstendige helbredelsen foran dere alle.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet og merket at de var ulærde og enkle mennesker, undret de seg. De kjente dem også igjen som slike som hadde vært med Jesus.
14Men da de så mannen som var blitt helbredet, stå sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot.
22Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret, en mann godkjent av Gud hos dere gjennom mektige gjerninger, under og tegn, som Gud gjorde blant dere gjennom ham, slik dere selv vet,
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse mennene? For de har gjort et tydelig tegn, kjent av alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det.
13Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre forfedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, som dere overgav og fornektet foran Pilatus, selv om han hadde bestemt seg for å løslate ham.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.
20Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
21Da truet de dem enda en gang og løslot dem, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
22Mannen som miraklet med helbredelsen hadde skjedd med, var nemlig over førti år gammel.
31Folkemengden undret seg da de så stumme tale, vanføre bli friske, lamme gå, og blinde se. Og de priste Israels Gud.
8I Lystra var det en mann som satt uten evne til å bruke føttene sine, han hadde vært lam fra sin mors liv og hadde aldri gått.
9Han lyttet til Paulus mens han talte. Paulus så på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet.
10Med høy røst sa han: 'Reis deg på dine føtter!' Og han sprang opp og begynte å gå.
11Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykonisk: 'Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!'
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde og sa,
12Da reiste han seg straks, tok sin seng og gikk ut foran dem alle, slik at alle ble forundret og priste Gud og sa: 'Vi har aldri sett noe slikt før!'
32Mens Peter reiste rundt overalt, kom han også til de hellige som bodde i Lydda.
33Der fant han en mann ved navn Æneas, som hadde ligget lam i sengen i åtte år.
34Peter sa til ham: 'Æneas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og redd opp sengen din!' Straks reiste han seg opp.
35Alle som bodde i Lydda og Sharon så ham, og de vendte om til Herren.
8Da folkemengden så dette, ble de fylt med ærefrykt og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
16Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de og så ham, og ble helt ute av seg.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og til de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
12Gjennom apostlenes hender skjedde det mange tegn og under blant folket. Alle var samlet i Salomos søylehall.
12De var alle forundret og i villrede og sa til hverandre: "Hva kan dette bety?"
12De spurte ham: "Hvem er det mennesket som sa til deg: Ta båren din og gå?"
7De ble alle forundret og undret seg og sa til hverandre: "Er ikke alle disse som taler galileere?
15De bar de syke ut på gatene og la dem på senger og båre slik at selv når Peter gikk forbi, kunne hans skygge falle på noen av dem.
43Straks fikk han synet igjen, og han fulgte Jesus og priste Gud. Hele folkemengden som så det, lovpriste også Gud.
15'Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også bare mennesker, av samme natur som dere. Vi forkynner evangeliet til dere, og sier at dere skal vende dere bort fra disse tomme tingene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.'
11Dette er gjort av Herren, og det er underfullt i våre øyne.
30Mannen svarte: «Dette er virkelig forbausende! Dere vet ikke hvor han er fra, men likevel har han åpnet øynene mine.
4Men Peter forklarte dem saken punkt for punkt, og sa: