Apostlenes gjerninger 23:9
Det ble stor rop, og noen skriftlærde blant fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig og sa: «Vi finner ingen feil i denne mannen. Kanskje har en ånd eller en engel talt med ham.»
Det ble stor rop, og noen skriftlærde blant fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig og sa: «Vi finner ingen feil i denne mannen. Kanskje har en ånd eller en engel talt med ham.»
Da ble det stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og tok til orde: Vi finner ikke noe ondt hos denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
Det ble stor larm. Noen av de skriftlærde fra fariseernes parti sto fram og kjempet heftig og sa: «Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Hva om en ånd eller en engel har talt til ham? La oss ikke kjempe mot Gud.»
Det ble et stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig: Vi finner ikke noe galt hos denne mannen. Har en ånd eller en engel talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
Og det oppsto et stort rop; og skriftlærde som var av fariseernes parti sto opp og stridte, og sa: "Vi finner ingen ondskap i dette mennesket; men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke stride mot Gud."
Det ble et stort ramaskrik, og fariseernes skriftlærde sto opp og begynte å stride, og sa: "Vi finner ikke noe ondt i denne mannen; men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke stride imot Gud!"
Og det oppstod et stort rop; og de skriftlærde som var av fariseernes parti, sto opp og stridte og sa: Vi finner ingen vondskap på denne mannen: men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud.
Det oppsto et stort skrik, og noen skriftlærde fra fariseernes flokk reiste seg og protesterte heftig: Vi finner ingen skyld hos dette mennesket, men dersom en ånd eller en engel har talt med ham, så må vi ikke kjempe mot Gud.
Da ble det et stort rop, og noen av de skriftlærde på fariseernes side reiste seg og stridde hårdt og sa: Vi finner intet ondt i denne mann, men om en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.
Det oppstod stor rop og skrik, og noen av de skriftlærde blant fariseernes parti reiste seg og stridslystent sa: «Vi finner ingen feil i denne mannen. Tenk om en ånd eller en engel har talt til ham; la oss ikke stride mot Gud.»
Det oppsto en stor rop, og noen av de skriftlærde som var av fariseerne tok ordet og stridde seg imot, og sa: Vi finner intet ondt i denne mann; men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud.
Så oppsto det et stort opprør, og de skriftlærde som stod på fariseernes side reiste seg og hevdet: «Vi finner ingen skyld hos denne mannen; men om en ånd eller en engel har talt til ham, bør vi ikke kjempe mot Gud.»
Så ble det et voldsomt rop, og de skriftlærde fra fariseerpartiet reiste seg og protesterte kraftig, idet de sa: «Vi finner ingen ondskap hos denne mannen. Men dersom en ånd eller en engel har snakket til ham, må vi ikke kjempe imot Gud.»
Så ble det et voldsomt rop, og de skriftlærde fra fariseerpartiet reiste seg og protesterte kraftig, idet de sa: «Vi finner ingen ondskap hos denne mannen. Men dersom en ånd eller en engel har snakket til ham, må vi ikke kjempe imot Gud.»
Det ble et stort rop, og de skriftlærde hos Fariseerne sto opp og stridde heftig, og sa: «Vi finner ingen feil hos denne mannen; om en ånd eller en engel har talt til ham, kan vi ikke stride mot Gud.»
A loud outcry arose, and some of the scribes of the Pharisees’ party stood up and argued vehemently, saying, 'We find nothing wrong with this man! What if a spirit or an angel has spoken to him?'
Men der blev et stort Skrig, og de Skriftkloge af Pharisæernes Parti stode op, strede heftigt og sagde: Vi finde intet Ondt hos dette Menneske; men dersom en Aand eller en Engel haver talet med ham, da lader os ikke stride mod Gud.
And there arose a great cry: and the scribes that were of the Pharisees' part arose, and strove, saying, We find no evil in this man: but if a spirit or an angel hath spoken to him, let us not fight against God.
Det oppsto en stor rop. De skriftlærde som var blant fariseerne reiste seg og sa: Vi finner ingen ondskap i denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.
And there arose a great outcry, and the scribes who were of the Pharisees' group arose and contended, saying, We find no evil in this man: but if a spirit or an angel has spoken to him, let us not fight against God.
And there arose a great cry: and the scribes that were of the Pharisees' part arose, and strove, saying, We find no evil in this man: but if a spirit or an angel hath spoken to him, let us not fight against God.
Det oppsto et stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes del reiste seg og sa: "Vi finner ingen ondskap i denne mannen. Men om en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke kjempe mot Gud!"
Det ble et stort rop, og noen av de skriftlærde på fariseernes side reiste seg og stridde heftig, og sa: 'Vi finner ingen ondskap hos denne mannen, og hvis en ånd eller en engel har talt til ham, la oss ikke stride mot Gud.'
Det ble stor oppstandelse, og noen av de skriftlærde på farisearens side sto opp og sa: Vi finner intet ondt i denne mannen; hva om en ånd eller en engel har talt til ham?
Det oppsto et stort rop; og noen av de skriftlærde som tilhørte fariseernes parti, reiste seg og sa: Vi finner ingenting galt hos denne mannen. Kanskje han har fått en åpenbaring fra en engel eller en ånd?
And ther arose a great crye and the Scribes which were of the Pharisayes parte arose and strove sayinge: we fynde none evyll in this man. Though a sprete or an angell hath apered to him let vs not stryve agaynst God.
And there was made a greate crye. And ye Scrybes of the Pharyses secte, stode vp, and stroue, and sayde: We fynde no euell in this ma. But yf a sprete or an angell haue spoke vnto him, let vs not stryue agaynst God.
Then there was a great crye: and the Scribes of the Pharises part rose vp, and stroue, saying, Wee finde none euill in this man: but if a spirit or an Angel hath spoken to him, let vs not fight against God.
And there arose a great crye: and whe the scribes which were of the pharisees part arose, they stroue, saying, We fynde none euyll in this man: But yf a spirite or an Angel hath spoken to hym, let vs not striue agaynst God.
And there arose a great cry: and the scribes [that were] of the Pharisees' part arose, and strove, saying, We find no evil in this man: but if a spirit or an angel hath spoken to him, let us not fight against God.
A great clamor arose, and some of the scribes of the Pharisees part stood up, and contended, saying, "We find no evil in this man. But if a spirit or angel has spoken to him, let's not fight against God!"
And there came a great cry, and the scribes of the Pharisees' part having arisen, were striving, saying, `No evil do we find in this man; and if a spirit spake to him, or a messenger, we may not fight against God;'
And there arose a great clamor: and some of the scribes of the Pharisees part stood up, and strove, saying, We find no evil in this man: and what if a spirit hath spoken to him, or an angel?
And there arose a great clamor: and some of the scribes of the Pharisees part stood up, and strove, saying, We find no evil in this man: and what if a spirit hath spoken to him, or an angel?
And there was a great outcry: and some of the scribes on the side of the Pharisees got up and took part in the discussion, saying, We see no evil in this man: what if he has had a revelation from an angel or a spirit?
A great clamor arose, and some of the scribes of the Pharisees part stood up, and contended, saying, "We find no evil in this man. But if a spirit or angel has spoken to him, let's not fight against God!"
There was a great commotion, and some experts in the law from the party of the Pharisees stood up and protested strongly,“We find nothing wrong with this man. What if a spirit or an angel has spoken to him?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da Paulus merket at det ene partiet var saddukeere og det andre fariseere, ropte han ut i Rådet: «Brødre, jeg er en fariseer, sønn av fariseere. Det er på grunn av håpet og oppstandelsen fra de døde jeg står for retten.»
7Da han sa dette, oppsto det en strid mellom fariseerne og saddukeerne, og forsamlingen ble delt.
8For saddukeerne sier at det ikke er noen oppstandelse, verken engel eller ånd, mens fariseerne bekjenner begge deler.
10Da det ble stor strid, fryktet kommandanten at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i festningen.
11Den følgende natten sto Herren foran ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.»
19disse burde være her for å anklage meg hvis de har noe imot meg.
20Eller la disse selv si hvilke lovbrudd de fant i meg da jeg sto for rådet.
21Med unntak av denne ene uttalelsen som jeg ropte, hvor jeg sto blant dem: 'Om de dødes oppstandelse blir jeg dømt i dag av dere.'»
12De oppegget folket og de eldste samt de skriftlærde, og gikk til å angripe ham, grep ham og førte ham for Rådet.
7Men Lysias, den øverste kaptein, kom til og brukte mye vold for å ta ham fra våre hender.
4De som sto rundt sa: «Håner du Guds yppersteprest?»
13og de anklaget ham og sa: «Denne mann overtaler folk til å tilbede Gud i strid med loven.»
22De hørte på ham til dette ord, og da løftet de sine stemmer og ropte: ‘Bort fra jorden med en slik som ham; for det er ikke rett at han skal leve.’
23Da de skrek og kastet av seg klærne og kastet støv i luften,
24befalte høvedsmannen at han skulle føres inn i borgen, og sa at han skulle undersøkes med pisking, for å finne ut hvorfor de ropte slik mot ham.
40For vi risikerer å bli anklaget for opptøyer på grunn av i dag, siden det ikke er noen grunn vi kan gi som forklaring for denne sammenstimlingen.' Og med disse ordene skilte han folkemengden.
27Men da de syv dagene holdt på å bli fullført, så jødene fra Asia ham i templet. De oppviglet folkemengden og la hendene på ham
28og ropte: «Israelittiske menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot folket og loven og dette stedet. Og han har til og med ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige sted.»
7Da Paulus kom frem, stilte de jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem seg rundt ham og fremførte mange tunge anklager som de ikke kunne bevise.
8Paulus forsvarte seg og sa: "Jeg har verken forbrutt meg mot jødenes lov, tempelet eller mot keiseren."
31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det melding opp til kommandanten for garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.
14og sa til dem: Dere har ført denne mannen til meg som en som oppvigler folket. Se, jeg har forhørt ham i deres nærvær og har ikke funnet noen skyld hos denne mannen i det dere anklager ham for.
18Noen av Epikureernes og Stoikernes filosofer samtalte med ham, og noen sa: «Hva er det denne skravlebøtte prøver å si?» Mens andre sa: «Han ser ut til å være en forkynner av fremmede guder,» fordi han forkynte Jesus og oppstandelsen.
21De svarte ham: «Vi har ikke fått noen brev om deg fra Judea, og ingen av de brødre som er kommet hit, har meldt eller sagt noe ondt om deg.
22Men vi vil gjerne høre deg selv si hva du mener, for det er kjent for oss at denne sekten overalt blir motarbeidet.»
17Etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende mennene blant jødene. Da de var kommet sammen, sa han til dem: «Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.
15Da de stirret på ham, så alle som satt i rådet at ansiktet hans var som et ansiktet til en engel.
15Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og jødenes eldste til meg med sine anklager mot ham og ba om dom.
34Noen i folkemengden ropte én ting og noen ropte noe annet. Fordi kommandanten ikke kunne få rede på hva som var sant på grunn av oppstyret, beordret han at Paulus skulle føres inn i festningen.
15Nå, sammen med Rådet, skal dere melde til kommandanten at han skal føre Paulus ned til dere, som om dere hadde til hensikt å undersøke saken nærmere. Vi er klare til å drepe ham før han kommer nær.»
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse mennene? For de har gjort et tydelig tegn, kjent av alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det.
2Da Paulus ble kalt inn, begynte Tertullus sin anklage og sa: «Vi nyter stor fred under ditt styre, og takket være din omsorg er mange forbedringer blitt gjort for dette folket.
28Da de hørte dette, ble de fulle av vrede og ropte: 'Stor er efesernes Artemis!'
23«Vi fant fengselet godt låst med vakter som stod utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
30Da reiste kongen seg sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de gikk ut, sa de til hverandre: 'Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller fengsel.'
57De kastet ham ut av byen og begynte å steine ham. Vitnene la sine kapper ved føttene til en ung mann ved navn Saulus.
39Men hvis det er av Gud, kan dere ikke ødelegge det; dere vil da bare bli funnet å kjempe mot Gud.» Og de ble enige med ham.
29Jeg fant ut at han var anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ikke noen anklage mot ham som fortjener død eller lenker.
30Da jeg ble informert om at det var et komplott mot ham, sendte jeg ham straks til deg og ga hans anklagere beskjed om å framlegge saken mot ham for deg.»
18Da anklagerne stilte seg rundt ham, fremførte de ikke noen av de anklagene som jeg forventet.
38Tjenerne meldte dette til dommerne, som ble redde da de hørte at Paulus og Silas var romerske borgere.
2Overprestene og de fremste blant jødene la frem sine anklager mot Paulus og ba Festus om hjelp.
1Menn, brødre og fedre, hør nå på mitt forsvar til dere.
36For folkemengden fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»
32Noen ropte én ting, noen en annen, for forsamlingen var i oppløsning, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.
23På den tiden oppstod det en ikke liten urolighet rundt Veien.
12De fant meg ikke diskutere med noen eller samle en folkemengde verken i tempelet, i synagogene eller i byen.
10Overprestene og de skriftlærde sto og anklaget ham voldsomt.
29Mengden som sto der og hørte det, trodde at det hadde tordnet. Andre sa, En engel har talt til ham.