Apostlenes gjerninger 6:15
Da de stirret på ham, så alle som satt i rådet at ansiktet hans var som et ansiktet til en engel.
Da de stirret på ham, så alle som satt i rådet at ansiktet hans var som et ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
Alle som satt i Rådet, så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Alle som satt i Rådet stirret på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, stirret intenst på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i Rådet rettet blikket mot ham, og de så hans ansikt som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, så fast på ham og så at ansiktet hans strålte som ansiktet til en engel.
Alle som satt i rådet stirret på ham, og de så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Alle som satt i rådet, stirret på ham og så at hans ansikt lyste som en engels ansikt.
Og alle som satt i rådet, festet blikket stivt på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, idet de stirret fast på ham, så at hans ansikt lignet det til et engleansikt.
Og alle som satt i Rådet stirret fast på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Og alle som satt i Rådet stirret fast på ham, og de så at hans ansikt var som en engels ansikt.
Alle som satt i rådet så intenst på ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
All who were sitting in the council looked intently at him and saw that his face was like the face of an angel.
Og da alle de, som sadde i Raadet, stirrede paa ham, saae de hans Ansigt som en Engels Ansigt.
And all that sat in the council, looking stedfastly on him, saw his fe as it had been the fe of an angel.
Alle som satt i rådet så konstant på ham, og la merke til at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
All who sat in the council, looking intently at him, saw his face as the face of an angel.
And all that sat in the council, looking stedfastly on him, saw his face as it had been the face of an angel.
Alle som satt i rådet stirret på ham og så at ansiktet hans så ut som ansiktet til en engel.
Da de så ham, var alle i rådet oppmerksomme på hans ansikt, som så ut som ansiktet til en engel.
Og alle som satt i rådet, rettet blikket mot ham, så hans ansikt som ansiktet til en engel.
Alle som satt i Rådet, betraktet ham og så at ansiktet hans var som ansiktet til en engel.
And all that sate in ye counsell loked stedfastly on him and sawe his face as it had bene the face of an angell.
And all they that sat in the councell, loked vpo him and sawe his face as the face of an angell.
And as all that sate in the Councill, looked stedfastly on him, they saw his face as it had bene the face of an Angel.
And all that sate in the counsell, loking stedfastly on him, saw his face as it had ben the face of an angell.
And all that sat in the council, looking stedfastly on him, saw his face as it had been the face of an angel.
All who sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face like it was the face of an angel.
and gazing at him, all those sitting in the sanhedrim saw his face as it were the face of a messenger.
And all that sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face as it had been the face of an angel.
And all that sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face as it had been the face of an angel.
And all those who were in the Sanhedrin, looking at him, saw that his face was like the face of an angel.
All who sat in the council, fastening their eyes on him, saw his face like it was the face of an angel.
All who were sitting in the council looked intently at Stephen and saw his face was like the face of an angel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
54Da de hørte dette, ble de rasende og skar tenner mot ham.
55Men han var fylt av Den Hellige Ånd, så opp mot himmelen og sa: 'Se, jeg ser himlene åpnet og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd'
56Han sa: 'Se, jeg ser himlene åpnet, og Menneskesønnen stående ved Guds høyre hånd.'
57De kastet ham ut av byen og begynte å steine ham. Vitnene la sine kapper ved føttene til en ung mann ved navn Saulus.
12De oppegget folket og de eldste samt de skriftlærde, og gikk til å angripe ham, grep ham og førte ham for Rådet.
13Der reiste de falske vitner, som sa: «Denne mannen taler ustanselig mot dette hellige sted og mot loven.
14For vi har hørt ham si at Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og forandre skikkene som Moses har gitt oss.»
29Mens han bad, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble skinnende hvite.
30To menn, Moses og Elias, viste seg og pratet med ham.
3Han så ut som lyn og klærne hans var hvite som snø.
9Saulus, som også kalles Paulus, ble fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham
4Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: 'Se på oss.'
10Mens de stirret opp mot himmelen mens han steg opp, se, da sto to menn i hvite klær hos dem,
27Da de hadde brakt dem inn, stilte de dem foran Rådet. Overpresten spurte dem,
1Paulus så fast på Rådet og sa: «Brødre, jeg har levd for Gud med en god samvittighet til denne dag.»
13kom til meg og sto nær og sa til meg: ‘Bror Saul, ta igjen synet!’ Og i samme øyeblikk fikk jeg synet tilbake og så ham.
14Og han sa: ‘Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og til å se Den Rettferdige og til å høre røsten fra hans munn.
15For du skal være et vitne for ham til alle mennesker om det du har sett og hørt.’
13Midt på dagen, konge Agrippa, så jeg på veien et lys fra himmelen, skarpere enn solens glans, som omgav meg og dem som reiste med meg.
2Og hans utseende ble forvandlet foran dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem, og de snakket med ham.
20Eller la disse selv si hvilke lovbrudd de fant i meg da jeg sto for rådet.
9Det ble stor rop, og noen skriftlærde blant fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig og sa: «Vi finner ingen feil i denne mannen. Kanskje har en ånd eller en engel talt med ham.»
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet og merket at de var ulærde og enkle mennesker, undret de seg. De kjente dem også igjen som slike som hadde vært med Jesus.
14Men da de så mannen som var blitt helbredet, stå sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot.
15De befalte dem å gå ut av rådet, og de samtalte med hverandre
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse mennene? For de har gjort et tydelig tegn, kjent av alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det.
3Han så tydelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: 'Kornelius!'
4Han stirret på ham og ble grepet av frykt og sa: 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og dine almisser er steget opp som et minne for Gud.'
6Men det skjedde da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, at et sterkt lys fra himmelen plutselig strålte rundt meg.
15De sa til henne: Du er gal. Men hun insisterte på at det var sant. Da sa de: Det er hans engel.
16Mens Peter fortsatte å banke, åpnet de og så ham, og ble helt ute av seg.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.
33Da de hørte dette, ble de rasende og planla å drepe apostlene.
34Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var æret av hele folket, reiste seg i Rådet og befalte at apostlene skulle føres ut et øyeblikk.
35Deretter sa han til dem: «Israelitter, vær forsiktige med hva dere tenker å gjøre med disse menneskene.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i sitt hus og si: 'Send noen til Joppe og hent Simon som kalles Peter.
7Mennene som fulgte ham stod målløse; de hørte lyden, men så ingen.
10Og de kjente ham igjen som han som satt og ba om almisser ved den vakre porten til tempelet, og de ble fylt med undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.
3Mens han var på vei og nærmet seg Damaskus, skjedde det plutselig noe: Et lys fra himmelen omstrålte ham.
11Da viste en Herrens engel seg for ham, stående til høyre for røkelsesalteret.
7Se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i rommet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: Stå opp i all hast! Så falt lenkene av hendene hans.
7De stilte dem i midten og spurte: Med hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
8Da ble Peter fylt med Den Hellige Ånd og sa til dem: Rådsherrer og Israels eldste!
7De ble alle forundret og undret seg og sa til hverandre: "Er ikke alle disse som taler galileere?
9Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig; han trodde han så et syn.
12Han har sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet tilbake.
1Menn, brødre og fedre, hør nå på mitt forsvar til dere.
32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, men da de ble fullt våkne, så de Jesu herlighet, og de to mennene som stod med ham.