Apostlenes gjerninger 9:7
Mennene som fulgte ham stod målløse; de hørte lyden, men så ingen.
Mennene som fulgte ham stod målløse; de hørte lyden, men så ingen.
Mennene som reiste sammen med ham, sto målløse; de hørte en stemme, men så ingen.
De mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
Og mennene som reiste sammen med ham stod målløse, idet de hørte stemmen, men så ingen.
Mennene som reiste sammen med ham, ble stående og forundret; de hørte stemmen, men kunne ikke se noen.
Og mennene som reiste sammen med ham stod målløse, for de hørte stemmen, men så ingen.
De som reiste med ham, stod forferdet; de hørte nok stemmen, men så ingen.
Men mennene som fulgte med ham stod forundret, hørende røsten, men uten å se noen.
Mennene som reiste sammen med ham, sto målløse, for de hørte lyden, men så ingen.
Mennene som reiste med ham sto målløse, de hørte stemmen, men så ingen.
De som reiste med ham, sto målløse; de hørte en stemme, men så ingen.
Mennene som reiste sammen med ham, stod målløse, for de hørte en røst, men så ingen.
Mennene som reiste sammen med ham, stod målløse, for de hørte en røst, men så ingen.
Mennene som fulgte ham, sto målløse. De hørte lyden, men så ingen.
The men traveling with him stood speechless; they heard the sound but saw no one.
Men de Mænd, som vandrede med ham, stode forfærdede, da de vel hørte Røsten, men saae Ingen.
And the men which journeyed with him stood speechless, hearing a voice, but seeing no man.
De som reiste med ham stod målløse, for de hørte stemmen men så ingen.
And the men who journeyed with him stood speechless, hearing a voice but seeing no one.
And the men which journeyed with him stood speechless, hearing a voice, but seeing no man.
Mennene som reiste med ham sto tause og målløse, de hørte lyden, men så ingen.
De mennene som reiste med ham, sto målløse, for de hørte stemmen men så ingen.
Mennene som fulgte ham, sto målløse, for de hørte stemmen, men så ingen.
Og mennene som var med ham kunne ikke si noe; de hørte stemmen, men så ingen.
The men which iornayed with him stode amased for they herde a voyce but sawe no man.
As for ye me that iourneyed wt him, they stode and were amased: for they herde a voyce, but sawe noman.
The men also which iourneyed with him, stood amased, hearing his voyce, but seeing no man.
The men also which iourneyed with him, stoode amased, hearing a voyce, but seyng no man.
And the men which journeyed with him stood speechless, hearing a voice, but seeing no man.
The men who traveled with him stood speechless, hearing the sound, but seeing no one.
And the men who are journeying with him stood speechless, hearing indeed the voice but seeing no one,
And the men that journeyed with him stood speechless, hearing the voice, but beholding no man.
And the men that journeyed with him stood speechless, hearing the voice, but beholding no man.
And the men who were with him were not able to say anything; hearing the voice, but seeing no one.
The men who traveled with him stood speechless, hearing the sound, but seeing no one.
(Now the men who were traveling with him stood there speechless, because they heard the voice but saw no one.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Saulus reiste seg opp fra jorden, og når han åpnet øynene, kunne han ikke se. Så de førte ham inn i Damaskus ved hånden.
9I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.
10I Damaskus bodde det en disippel ved navn Ananias. Herren sa til ham i et syn: 'Ananias!' Han svarte: 'Her er jeg, Herre.'
11Herren sa til ham: 'Reis deg og gå til gaten som heter Den rette, og se i Judas' hus etter en mann fra Tarsus ved navn Saulus. For se, han ber.'
12Han har sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hendene på ham, så han kan få synet tilbake.
13Men Ananias svarte: 'Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.
6Men det skjedde da jeg var på vei og nærmet meg Damaskus ved middagstid, at et sterkt lys fra himmelen plutselig strålte rundt meg.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst si til meg: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?’
8Jeg svarte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og han sa til meg: ‘Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.’
9De som var med meg, så lyset, men hørte ikke røsten til han som talte til meg.
10Jeg spurte: ‘Hva skal jeg gjøre, Herre?’ Og Herren sa til meg: ‘Stå opp og gå til Damaskus, og der skal det bli fortalt deg alt som er bestemt for deg å gjøre.’
11Fordi jeg ikke kunne se på grunn av herligheten av det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom til Damaskus.
1Saulus raste fortsatt med trusler og mordlyst mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten,
2og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at dersom han fant noen som tilhørte Veien, enten menn eller kvinner, kunne han ta dem med bundet til Jerusalem.
3Mens han var på vei og nærmet seg Damaskus, skjedde det plutselig noe: Et lys fra himmelen omstrålte ham.
4Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?'
5Han sa: 'Hvem er du, Herre?' Herren sa: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger. Det blir hardt for deg å slåss mot brodden.'
6Skjelvende og forskrekket sa han: 'Herre, hva vil du jeg skal gjøre?' Herren sa til ham: 'Reis deg og gå inn i byen, og der vil det bli fortalt deg hva du skal gjøre.'
13Midt på dagen, konge Agrippa, så jeg på veien et lys fra himmelen, skarpere enn solens glans, som omgav meg og dem som reiste med meg.
14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst tale til meg på hebraisk språk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.'
15Jeg sa: 'Hvem er du, Herre?' Herren svarte: 'Jeg er Jesus, han som du forfølger.
16Men stå opp og reis deg. Jeg har vist meg for deg for å utvelge deg til tjener og vitne om det du har sett og det jeg skal vise deg.
13kom til meg og sto nær og sa til meg: ‘Bror Saul, ta igjen synet!’ Og i samme øyeblikk fikk jeg synet tilbake og så ham.
14Og han sa: ‘Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, og til å se Den Rettferdige og til å høre røsten fra hans munn.
27Men Barnabas tok ham med og førte ham til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus hadde sett Herren på veien, og at Herren hadde talt til ham, og hvordan Saulus hadde talt frimodig i Damaskus i Jesu navn.
28Saulus var så med dem, gikk fritt omkring i Jerusalem og talte frimodig i Herrens navn.
17Så gikk Ananias av sted og gikk inn i huset. Og han la hendene på Saulus og sa: 'Saul, bror, Herren, Jesus, som åpenbarte seg for deg på veien hit, har sendt meg for at du skal få synet tilbake og bli fylt av Den Hellige Ånd.'
18Straks falt det som skjell fra øynene hans, og han fikk synet igjen. Han sto opp og ble døpt.
9Peter fulgte ham ut, men han visste ikke at det som skjedde ved engelen var virkelig; han trodde han så et syn.
6For han visste ikke hva han skulle si, for de var grepet av frykt.
7Da kom en sky og overskygget dem, og en stemme lød fra skyen: Dette er min elskede Sønn; hør ham!
8Og plutselig da de så seg omkring, så de ingen lenger, unntatt Jesus alene med dem.
21Alle som hørte ham ble forundret og sa: 'Er ikke dette han som i Jerusalem ville tilintetgjøre dem som påkalte dette navnet? Og kom han ikke hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?'
55Men han var fylt av Den Hellige Ånd, så opp mot himmelen og sa: 'Se, jeg ser himlene åpnet og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd'
56Han sa: 'Se, jeg ser himlene åpnet, og Menneskesønnen stående ved Guds høyre hånd.'
57De kastet ham ut av byen og begynte å steine ham. Vitnene la sine kapper ved føttene til en ung mann ved navn Saulus.
36Da røsten lød, var Jesus alene. Disiplene tiet og fortalte ingen i de dagene hva de hadde sett.
9Saulus, som også kalles Paulus, ble fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham
11Se nå, Herrens hånd er over deg. Du skal være blind og ikke se solen på en tid.» Straks falt det skodde og mørke over ham, og han gikk omkring og lette etter noen som kunne lede ham ved hånden.
9Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne.
10Mens de stirret opp mot himmelen mens han steg opp, se, da sto to menn i hvite klær hos dem,
32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, men da de ble fullt våkne, så de Jesu herlighet, og de to mennene som stod med ham.
14Men da de så mannen som var blitt helbredet, stå sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot.
15Men Herren sa til ham: 'Gå! For han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for hedningefolk, konger og Israels barn.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
12Ånden ba meg gå med dem uten å nøle. Disse seks brødrene fulgte med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
7De ble alle forundret og undret seg og sa til hverandre: "Er ikke alle disse som taler galileere?
16Men øynene deres ble holdt tilbake så de ikke skulle kjenne ham igjen.
10Med høy røst sa han: 'Reis deg på dine føtter!' Og han sprang opp og begynte å gå.