Apostlenes gjerninger 22:2

NT, oversatt fra gresk Aug2024

Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 21:40 : 40 Da han fikk lov, stod Paulus på trappen og gjorde tegn til folket om at de skulle være stille. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1Menn, brødre og fedre, hør nå på mitt forsvar til dere.

  • 80%

    39Paulus svarte: «Jeg er en jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en anerkjent by. Jeg ber deg, la meg få snakke til folket.»

    40Da han fikk lov, stod Paulus på trappen og gjorde tegn til folket om at de skulle være stille. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:

  • 3Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst i denne byen, lært opp ved Gamaliels føtter etter de nøyaktige kravene i våre fedres lov, ivrig for Gud, slik dere alle er i dag.

  • Apg 2:4-8
    5 vers
    75%

    4De ble alle fylt med Den hellige ånd og begynte å tale på forskjellige språk, ettersom Ånden gav dem å forkynne.

    5Det bodde fromme jøder fra alle folkeslag under himmelen i Jerusalem.

    6Da denne lyden kom, samlet en stor flokk seg, og de ble forvirret, fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.

    7De ble alle forundret og undret seg og sa til hverandre: "Er ikke alle disse som taler galileere?

    8Hvordan kan da vi høre hver på vårt eget morsmål, det stedet hvor vi er født?

  • 72%

    12Da tidde hele forsamlingen og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.

    13Etter at de hadde holdt opp med å tale, svarte Jakob og sa: 'Brødre, hør på meg.'

  • 72%

    19Jeg sa: ‘Herre, de vet selv at jeg kastet de som trodde på deg i fengsel og slo dem i synagogene.

    20Og når blodet av din tjener Stefanus ble utøst, sto jeg selv nær og godkjente drapet hans, og voktet klærne til de som drepte ham.’

  • 72%

    33Da de hørte dette, ble de rasende og planla å drepe apostlene.

    34Men en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var æret av hele folket, reiste seg i Rådet og befalte at apostlene skulle føres ut et øyeblikk.

    35Deretter sa han til dem: «Israelitter, vær forsiktige med hva dere tenker å gjøre med disse menneskene.

  • 20Da de hørte dette, lovpriste de Gud. Så sa de til ham: «Bror, du ser hvor mange tusener av jøder som har kommet til tro, og alle er ivrige for loven.

  • 14Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.

  • 9De som var med meg, så lyset, men hørte ikke røsten til han som talte til meg.

  • 71%

    11både jøder og proselytter, kretensere og arabere, vi hører dem forkynne om Guds storverk på våre egne språk."

    12De var alle forundret og i villrede og sa til hverandre: "Hva kan dette bety?"

  • 71%

    22De hørte på ham til dette ord, og da løftet de sine stemmer og ropte: ‘Bort fra jorden med en slik som ham; for det er ikke rett at han skal leve.’

    23Da de skrek og kastet av seg klærne og kastet støv i luften,

  • 7Mennene som fulgte ham stod målløse; de hørte lyden, men så ingen.

  • 27Da de hadde brakt dem inn, stilte de dem foran Rådet. Overpresten spurte dem,

  • 46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde og sa,

  • 17Da jeg så vendte tilbake til Jerusalem og ba i templet, falt jeg i ekstase

  • 70%

    15Etter lesningen av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, hvis dere har et ord til oppbyggelse for folket, så tal.»

    16Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!

  • 70%

    3særlig fordi du er så godt kjent med alle de jødiske skikkene og spørsmålene. Derfor ber jeg deg om å høre tålmodig på meg.

    4Alle jøder vet hvordan jeg har levd fra min ungdom, både i mitt eget land og i Jerusalem.

  • 70%

    29Han talte også med og diskuterte med gresktalende jøder, men de forsøkte å drepe ham.

    30Da brødrene fikk vite om dette, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus.

  • 12De oppegget folket og de eldste samt de skriftlærde, og gikk til å angripe ham, grep ham og førte ham for Rådet.

  • 69%

    14Men da de så mannen som var blitt helbredet, stå sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot.

    15De befalte dem å gå ut av rådet, og de samtalte med hverandre

  • 5Omskåret den åttende dagen, av Israels folk, av Benjamins stamme, en hebreer av hebreere; etter loven, en fariseer.

  • 22Hva skal vi gjøre? De kommer garantert til å høre at du er kommet.

  • 21Alle som hørte ham ble forundret og sa: 'Er ikke dette han som i Jerusalem ville tilintetgjøre dem som påkalte dette navnet? Og kom han ikke hit for å føre dem bundet til yppersteprestene?'

  • 21På grunn av dette grep jødene meg i tempelet og prøvde å drepe meg.

  • 14Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en røst tale til meg på hebraisk språk: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodden.'

  • 69%

    21De svarte ham: «Vi har ikke fått noen brev om deg fra Judea, og ingen av de brødre som er kommet hit, har meldt eller sagt noe ondt om deg.

    22Men vi vil gjerne høre deg selv si hva du mener, for det er kjent for oss at denne sekten overalt blir motarbeidet.»

  • 69%

    20Eller la disse selv si hvilke lovbrudd de fant i meg da jeg sto for rådet.

    21Med unntak av denne ene uttalelsen som jeg ropte, hvor jeg sto blant dem: 'Om de dødes oppstandelse blir jeg dømt i dag av dere.'»

  • 54Da de hørte dette, ble de rasende og skar tenner mot ham.

  • 35sa han: «Jeg vil høre saken din når dine anklagere også kommer.» Så befalte han at han skulle voktes i Herodes' pretorium.

  • 10Men de kunne ikke stå imot den visdommen og Ånden som han talte med.

  • 21Når de hørte dette, gikk de inn i templet ved daggry og begynte å undervise. Da overpresten og de som var med ham kom, kalte de sammen Rådet og hele eldsterådet i Israel og sendte bud til fengselet for å få apostlene brakt inn.

  • 37Rett før Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til kommandanten: «Er det lov for meg å si noe til deg?» Han svarte: «Kan du gresk?