Apostlenes gjerninger 6:10
Men de kunne ikke stå imot den visdommen og Ånden som han talte med.
Men de kunne ikke stå imot den visdommen og Ånden som han talte med.
Men de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
Men de maktet ikke å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
Men de maktet ikke å stå imot den visdommen og Ånden som han talte ved.
Og de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd som han talte med.
Og de fikk ikke gjort motstand mot visdommen og ånden han talte med.
Og de var ikke i stand til å motstå visdommen og Ånden han talte med.
Men de kunne ikke stå imot den visdom og Ånd som han talte med.
Og de kunne ikke stå imot den visdom og Ånd som han talte med.
De kunne ikke stå imot den visdom og Ånd han talte med.
Men de klarte ikke å stå imot visdommen og ånden som han talte med.
Og de kunne ikke motstå den visdom og den ånd som gjennetok hans tale.
De var imidlertid ikke i stand til å stå imot visdommen og Ånden som han talte ved.
De var imidlertid ikke i stand til å stå imot visdommen og Ånden som han talte ved.
Men de kunne ikke motstå den visdommen og ånden som han talte med.
But they could not stand up against the wisdom and the Spirit by whom he spoke.
Og de kunde ikke imodstaae den Viisdom og den Aand, af hvilken han talede.
And they were not able to resist the wisdom and the spirit by which he spake.
Men de klarte ikke å stå imot den visdom og ånd han talte med.
They were unable to withstand the wisdom and the spirit by which he spoke.
And they were not able to resist the wisdom and the spirit by which he spake.
De kunne ikke stå imot den visdommen og Ånden han talte med.
Men de klarte ikke å stå seg mot den visdom og ånd han talte med.
Men de var ikke i stand til å motstå den visdommen og Ånden som han talte med.
Men de kunne ikke motstå visdommen og Ånden som hans ord var fulle av.
And they coulde not resist the wysdome and the sprete with which he spake.
and they coulde not resiste the wyssdome and the sprete, out of the which he spake.
But they were not able to resist the wisdome, and the Spirit by the which he spake.
And they coulde not resiste the wisedome and the spirite by the whiche he spake.
And they were not able to resist the wisdom and the spirit by which he spake.
They weren't able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spoke.
and they were not able to resist the wisdom and the spirit with which he was speaking;
And they were not able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spake.
And they were not able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spake.
But they were not able to get the better of him, for his words were full of wisdom and of the Spirit.
They weren't able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spoke.
Yet they were not able to resist the wisdom and the Spirit with which he spoke.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Men Stefanus, full av nåde og kraft, gjorde store under og tegn blant folket.
9Enkelte fra den synagogen som kalles Libertinernes synagoge, likeledes noen fra Kyrene og Alexandria samt fra Kilikia og Asia, begynte å diskutere med Stefanus.
13Da de så Peters og Johannes' frimodighet og merket at de var ulærde og enkle mennesker, undret de seg. De kjente dem også igjen som slike som hadde vært med Jesus.
14Men da de så mannen som var blitt helbredet, stå sammen med dem, hadde de ikke noe å si imot.
15De befalte dem å gå ut av rådet, og de samtalte med hverandre
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse mennene? For de har gjort et tydelig tegn, kjent av alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det.
26De kunne ikke fange ham i ord foran folket; og forbauset over hans svar, ble de stille.
15for jeg vil gi dere ord og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne motstå eller motsi.
11Da fikk de hemmelig overtalt noen menn til å si: «Vi har hørt ham si blasfemiske ord mot Moses og mot Gud.»
12De oppegget folket og de eldste samt de skriftlærde, og gikk til å angripe ham, grep ham og førte ham for Rådet.
13Der reiste de falske vitner, som sa: «Denne mannen taler ustanselig mot dette hellige sted og mot loven.
39Men hvis det er av Gud, kan dere ikke ødelegge det; dere vil da bare bli funnet å kjempe mot Gud.» Og de ble enige med ham.
40De kalte inn apostlene, pisket dem og befalte dem å ikke tale i Jesu navn og sendte dem bort.
6De var ikke i stand til å svare ham på dette.
5Forslaget syntes godt for hele menigheten. De valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filip, Prokoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.
6Disse ble ført fram for apostlene, som ba og la hendene på dem.
3De oppholdt seg der en god stund og forkynte med frimodighet for Herren, som vitnet om sitt nådens ord ved å gi tegn og under som ble utført gjennom deres hender.
4Byens befolkning ble delt; noen holdt med jødene, andre med apostlene.
5Da hedningene og jødene sammen med deres ledere satte i gang et angrep for å mishandle og steine dem,
6ble de klar over det og flyktet til byene Lystra og Derbe i Lykonia og områdene omkring.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
59Han falt på kne og ropte med høy røst: 'Herre, tilregn dem ikke denne synd.' Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
4De ble alle fylt med Den hellige ånd og begynte å tale på forskjellige språk, ettersom Ånden gav dem å forkynne.
7De stilte dem i midten og spurte: Med hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
8Da ble Peter fylt med Den Hellige Ånd og sa til dem: Rådsherrer og Israels eldste!
33Da de hørte dette, ble de rasende og planla å drepe apostlene.
54Da de hørte dette, ble de rasende og skar tenner mot ham.
55Men han var fylt av Den Hellige Ånd, så opp mot himmelen og sa: 'Se, jeg ser himlene åpnet og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd'
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde og sa,
29Han talte også med og diskuterte med gresktalende jøder, men de forsøkte å drepe ham.
18Så kalte de dem inn og befalte dem å ikke tale eller undervise i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.
20Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.
21Da truet de dem enda en gang og løslot dem, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
12De var alle forundret og i villrede og sa til hverandre: "Hva kan dette bety?"
17Når Gud ga dem den samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne hindre Gud?
13Og de kan heller ikke bevise de anklagene de nå fremsetter mot meg.
26Da gikk kommandanten med tjenerne sine og hentet dem, men uten vold, for de fryktet at folket kunne steine dem.
27Da de hadde brakt dem inn, stilte de dem foran Rådet. Overpresten spurte dem,
57De kastet ham ut av byen og begynte å steine ham. Vitnene la sine kapper ved føttene til en ung mann ved navn Saulus.
9Det ble stor rop, og noen skriftlærde blant fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig og sa: «Vi finner ingen feil i denne mannen. Kanskje har en ånd eller en engel talt med ham.»
15Da de stirret på ham, så alle som satt i rådet at ansiktet hans var som et ansiktet til en engel.
6Da denne lyden kom, samlet en stor flokk seg, og de ble forvirret, fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
7De ble alle forundret og undret seg og sa til hverandre: "Er ikke alle disse som taler galileere?
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.
11Når de fører dere fram for synagoger, råd og myndigheter, vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal svare eller hva dere skal si.
4Og min tale og min forkynnelse var ikke med overbevisende ord av menneskelig visdom, men med Åndens og kraftens bevis.
48men de kunne ikke finne noen måte å gjøre det på, for hele folket hang ved hans ord og lyttet.
12Gjennom apostlenes hender skjedde det mange tegn og under blant folket. Alle var samlet i Salomos søylehall.
13Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt i ære.