Apostlenes gjerninger 11:17
Når Gud ga dem den samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne hindre Gud?
Når Gud ga dem den samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne hindre Gud?
Når Gud altså ga dem den samme gaven som han ga oss som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne stå Gud imot?
Når altså Gud ga dem den samme gaven som han også ga oss, vi som var kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg som kunne hindre Gud?
Når altså Gud ga dem den samme gaven som også vi fikk, vi som hadde kommet til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg – kunne jeg hindre Gud?
Så mye mer da som Gud gav dem den samme gave som han gav oss, som trodde på Herren Jesus Kristus; hva var jeg, at jeg kunne motsette meg Gud?
Hvis Gud altså har gitt dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å hindre Gud?"
For siden Gud ga dem den samme gaven som han ga oss som trodde på Herren Jesus Kristus; hvem var jeg til å kunne motsette meg Gud?
Når Gud ga dem den samme gaven som han ga oss da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å kunne hindre Gud?
Når Gud da gav dem samme gave som han gav oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus: hvem var jeg da at jeg skulle kunne hindre Gud?
Når altså Gud ga dem den samme gaven som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg som kunne hindre Gud?
Når Gud altså har gitt dem den samme gave som han ga oss, som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, som kunne stå imot Gud?
Siden Gud hadde gitt dem den samme gave som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å kunne stå imot Gud?
Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»
Når Gud nå ga dem samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var vel jeg at jeg skulle stå imot Gud?»
Hvis Gud nå har gitt dem den samme gave som han også ga oss da vi kom til troen på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg som kunne hindre Gud?
If then God gave them the same gift that He gave to us after we believed in the Lord Jesus Christ, who was I to stand in God's way?
Dersom Gud da haver givet dem ligesaadan Gave, som og os, der de troede paa den Herre Jesum Christum, hvo var da jeg, at jeg skulde kunne hindre Gud?
Forasmuch then as God gave them the like gift as he did unto us, who believed on the Lord Jesus Christ; what was I, that I could withstand God?
Siden Gud ga dem den samme gaven som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg som kunne motstå Gud?
Since then God gave them the same gift as he did to us, who believed on the Lord Jesus Christ; who was I that I could withstand God?
Forasmuch then as God gave them the like gift as he did unto us, who believed on the Lord Jesus Christ; what was I, that I could withstand God?
Hvis nå Gud ga dem den samme gave som oss, da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg, som kunne stå Gud imot?»
Hvis Gud har gitt dem den samme gaven som oss, som har trodd på Herren Jesus Kristus, hvem er jeg da, at jeg skulle kunne hindre Gud?»
Når Gud ga dem den samme gave som oss, da vi trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne stå imot Gud?
Hvis da Gud ga dem, da de hadde tro på Herren Jesus Kristus, det samme som han ga oss, hvem var jeg til å motsette meg Gud?
For as moche then as God gave the lyke gyftes as he dyd vnto vs when we beleved on the Lorde Iesus Christ: what was I that I shuld have with stonde God?
For as moch then as God hath geuen them like giftes, as vnto vs, which beleue on the LORDE Iesus Christ, who was I, that I shulde be able to withstode God?
For as much then as God gaue them a like gift, as he did vnto vs, when we beleeued in the Lorde Iesus Christ, who was I, that I coulde let God?
For as much then, as God gaue them the lyke gyft as he dyd vnto vs, when we beleued on the Lorde Iesus Christ: what was I, that I shoulde haue withstande God?
Forasmuch then as God gave them the like gift as [he did] unto us, who believed on the Lord Jesus Christ; what was I, that I could withstand God?
If then God gave to them the same gift as us, when we believed in the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?"
if then the equal gift God did give to them as also to us, having believed upon the Lord Jesus Christ, I -- how was I able to withstand God?'
If then God gave unto them the like gift as `he did' also unto us, when we believed on the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?
If then God gave unto them the like gift as [he did] also unto us, when we believed on the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?
If then God gave them, when they had faith in the Lord Jesus Christ, the same as he gave to us, who was I to go against God?
If then God gave to them the same gift as us, when we believed in the Lord Jesus Christ, who was I, that I could withstand God?"
Therefore if God gave them the same gift as he also gave us after believing in the Lord Jesus Christ, who was I to hinder God?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Mens jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, slik den også falt på oss i begynnelsen.
16Da husket jeg Herrens ord, hvordan han sa: 'Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd.'
18Da de hørte dette, ble de rolige og priste Gud og sa: 'Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelse til liv.'
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.
45Alle de troende av jødisk herkomst som var kommet med Peter, ble forundret fordi Den Hellige Ånds gave også ble utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde og sa,
47'Kan noen nekte vannet så disse ikke skulle bli døpt, som har fått Den Hellige Ånd slik som vi?'
9For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å bli kalt apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
11Enten jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
7Etter mye diskusjon, reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at Gud i tidligere dager valgte blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og tro.'
8Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den Hellige Ånd, likesom han gjorde med oss.
6Men fra de som ble ansett som noe – hva de engang var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – de som ble ansett, la ingenting til min forkynnelse.
7Tvert imot, da de så at jeg var betrodd evangeliet for de uomskårne, slik Peter var betrodd evangeliet for de omskårne,
8For han som virket i Peter for hans aposteltjeneste blant de omskårne, virket også i meg for hedningene.
9Og da Jakob, Kefas (Peter) og Johannes, som ble ansett som støtter, innså den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd som et tegn på fellesskap, at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
10Nå, hvorfor frister dere Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
11Men vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, på samme måte som de også blir.'
12Da tidde hele forsamlingen og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
1Apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
15Men om jeg har skrevet dristigere til dere, kjære brødre og søstre, er det for å minne dere på dette, på grunn av den nåden jeg har fått fra Gud.
16Jeg er en Kristi Jesu tjener for hedningene, som forkynner Guds evangelium, slik at hedningene kan bli en gave som Gud vil ta imot, helliget ved Den Hellige Ånd.
17Derfor har jeg grunn til å rose meg i Kristus Jesus, i det som angår Gud.
18For jeg vil ikke våge å snakke om noe annet enn det Kristus har gjort gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,
23Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til med hjertets forsett å holde fast ved Herren.
5For jeg mener ikke at jeg på noen måte står tilbake for disse 'super-apostlene'.
14Men da jeg så at de ikke gikk rett i samsvar med sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter foran dem alle: 'Hvis du som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?'
7Jeg ble gjort til en tjener for dette evangeliet ved den gave av Guds nåde som ble gitt meg ved kraften i hans makt.
5Hva er da Apollos? Hva er Paulus? Tjenere gjennom hvem dere kom til troen, slik Herren gav hver enkelt.
2og sa til dem: 'Har dere mottatt Den Hellige Ånd da dere kom til tro?' De svarte: 'Nei, vi har ikke engang hørt at det finnes en Hellig Ånd.'
3Han spurte dem: 'Hva ble dere da døpt med?' De svarte: 'Med Johannes' dåp.'
7Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv, så dere kunne bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium til dere gratis?
29Derfor kom jeg uten å nøle da jeg ble bedt om det. Så nå spør jeg dere: Hvorfor har dere sendt bud etter meg?'
12Ånden ba meg gå med dem uten å nøle. Disse seks brødrene fulgte med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
21Herrens hånd var med dem, og et stort antall mennesker trodde og vendte om til Herren.
27Da de var kommet fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt som Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
17De la hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.
3De oppholdt seg der en god stund og forkynte med frimodighet for Herren, som vitnet om sitt nådens ord ved å gi tegn og under som ble utført gjennom deres hender.
13For jeg taler til dere hedninger. Siden jeg er apostel for hedningene, ærer jeg min tjeneste.
19Paulus hilste på dem og fortalte dem i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
46Da sa Paulus og Barnabas frimodig: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
11Men da Peter kom til Antiokia, sto jeg imot ham ansikt til ansikt, for han var å klandre.
24Og de priste Gud for det som hadde skjedd med meg.
12Jeg takker ham som styrket meg, Kristus Jesus vår Herre, for han anså meg som troverdig og satte meg inn i sin tjeneste,
48Da hedningene hørte dette, ble de glade og priste Herrens ord. Og alle som var bestemt til evig liv, kom til tro.
27Da han ønsket å krysse over til Akaia, oppmuntret brødrene ham og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Da han kom, var han til stor hjelp for dem som ved nåden var kommet til tro.
19Jeg sa: ‘Herre, de vet selv at jeg kastet de som trodde på deg i fengsel og slo dem i synagogene.
19Derfor, konge Agrippa, var jeg ikke ulydig mot det himmelske synet.
16åpenbarte han sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene. Jeg rådførte meg ikke straks med noen menneske.
17Jeg vil redde deg fra ditt eget folk og fra hedningene, og jeg sender deg til dem nå