2 Korinterbrev 11:5
For jeg mener ikke at jeg på noen måte står tilbake for disse 'super-apostlene'.
For jeg mener ikke at jeg på noen måte står tilbake for disse 'super-apostlene'.
For jeg mener at jeg ikke på noen måte står tilbake for de aller fremste apostlene.
For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for de overmåte store apostlene.
For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for disse såkalte superapostlene.
For jeg mener at jeg ikke har vært svakere enn de aller fremste apostlene.
For jeg anser ikke at jeg mangler noe i forhold til de overordnede apostlene.
For jeg antar at jeg ikke er noe dårligere enn de fremste apostlene.
Men jeg mener at jeg ikke står tilbake for de svært høyt ansette apostlene.
For jeg regner meg ikke et grann under de ypperste apostlene.
For jeg mener at jeg ikke står tilbake for disse såkalte superapostlene.
For jeg mener at jeg ikke ligger noe tilbake for de fremste apostlene.
For jeg tror ikke jeg lå noe mindre etter de fremste apostlene.
For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de aller ypperste apostlene.
For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de aller ypperste apostlene.
For jeg mener at jeg ikke står tilbake i noe for desse fremragende apostler.
I do not consider myself in any way inferior to these 'super-apostles.'
Jeg mener dog, at jeg er ikke ringere end de saare høie Apostler.
For I suppose I was not a whit behind the very chiefest apostles.
For jeg anser meg ikke som underlegen de fremste apostlene.
For I consider that I am not in any way inferior to the very chief apostles.
For I suppose I was not a whit behind the very chiefest apostles.
For jeg tenker at jeg ikke i det hele tatt er underlegen de fremste apostlene.
For jeg mener at jeg ikke står tilbake for de fremste apostlene.
For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for de fremste apostlene.
For etter min mening er jeg på ingen måte mindre enn de mest kjente apostlene.
I suppose that I was not behynde ye chefe apostles.
For I suppose that I am no lesse the the hye Apostles are.
Verely I suppose that I was not inferior to the very chiefe Apostles.
Ueryly I suppose that I was not behynde the chiefe Apostles.
¶ For I suppose I was not a whit behind the very chiefest apostles.
For I reckon that I am not at all behind the very best apostles.
for I reckon that I have been nothing behind the very chiefest apostles,
For I reckon that I am not a whit behind the very chiefest apostles.
For I reckon that I am not a whit behind the very chiefest apostles.
For in my opinion, I am in no way less than the most important of the Apostles.
For I reckon that I am not at all behind the very best apostles.
For I consider myself not at all inferior to those“super-apostles.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Jeg har opptrådt som en dåre med å skryte, men dere tvang meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for jeg var ikke underlegen de fremste apostlene i noe, selv om jeg er ingenting.
9For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å bli kalt apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
11Enten jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
6Om jeg også er uerfaren i tale, er jeg det ikke i kunnskap; men i alle ting har vi gjort dette klart for dere i alle henseender.
7Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv, så dere kunne bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium til dere gratis?
13For hva var dere lavere enn de andre menighetene i, unntatt at jeg selv ikke var til byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
1Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2Selv om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere, for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
21Til vanære sier jeg, som om vi var svake. Men hvor noen er frimodige (jeg taler i dårskap), der er jeg også frimodig.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også.
5Om en slik mann vil jeg skryte, men om meg selv vil jeg ikke skryte, unntatt av mine svakheter.
6For hvis jeg ville skryte, ville jeg ikke være uforstandig; for jeg ville tale sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn hva de ser i meg eller hører fra meg.
16Jeg sier igjen, la ikke noen tro at jeg er gal; men om dere gjør det, ta meg som en gal, slik at jeg også kan skryte litt.
17Det jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens vilje, men som i dårskap, i denne selvsikre ros.
18Siden mange skryter etter kjødet, vil jeg også skryte.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke til byrde for noen; for det jeg manglet, fylte brødrene som kom fra Makedonia opp. Jeg har holdt meg selv uavhengig og vil fortsette å holde meg slik.
10Som sannheten om Kristus er i meg, skal ingen i Akaias land ta denne ros fra meg.
1Å skryte gagner meg ikke. Jeg vil heller tale om visjoner og åpenbaringer fra Herren.
2Jeg vet om en mann i Kristus som for fjorten år siden ble rykket opp til tredje himmel, (om det var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke; Gud vet det).
29Hvem er svak uten at jeg føler meg svak? Hvem faller i synd uten at jeg brenner?
30Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av det som viser min svakhet.
6Jeg har brukt alt dette om meg selv og Apollos for deres skyld, brødre, for at dere ved oss kan lære ikke å tenke høyere om seg selv enn det som står skrevet, og at ingen av dere skal bli oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
11Jeg vil gjøre kjent for dere, brødre, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er menneskeverk.
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å kutte bort anledningen fra dem som ønsker å ha en anledning til å skryte av at de er like oss.
8For om jeg skulle rose meg litt mer av den myndigheten som Herren ga oss til oppbyggelse og ikke til nedrivning av dere, så skal jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene mine.
8Derfor, selv om jeg kunne være frimodig i Kristus til å befale deg hva som er rett,
20Det har alltid vært min ambisjon å forkynne evangeliet der Kristi navn ikke har vært nevnt, for ikke å bygge på en annens grunnvoll.
12Ikke som om jeg allerede har tatt imot det eller allerede er fullkommen; men jeg strekker meg etter det, for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.
13Brødre, jeg anser ikke meg selv for å ha grepet det enda; men én ting gjør jeg, jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som ligger foran.
12Bli som meg, for jeg ble som dere. Brødre, jeg ber dere, dere har ikke gjort meg noe ondt.
15Men jeg har ikke benyttet meg av noen av disse rettighetene, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. For jeg vil heller dø enn at noen skal ta fra meg min grunn til å rose meg.
6Men fra de som ble ansett som noe – hva de engang var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – de som ble ansett, la ingenting til min forkynnelse.
17Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia og vendte så tilbake til Damaskus.
1Vær etterliknere av meg, som også jeg er av Kristus.
4Selv om jeg også kunne ha tillit til kjødet. Hvis noen mener å kunne stole på kjødet, kan jeg det enda mer:
2Jeg dro opp etter en åpenbaring, og la fram for dem evangeliet som jeg forkynner blant hedningene. Men jeg la det spesielt fram for dem som var ansett, for å være sikker på at jeg ikke løp, eller hadde løpt, forgjeves.
2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte bruke den frimodigheten som jeg akter å bruke mot noen som mener at vi lever etter kjødet.
17De som gjør det av kjærlighet, vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.
17Derfor har jeg grunn til å rose meg i Kristus Jesus, i det som angår Gud.
18For jeg vil ikke våge å snakke om noe annet enn det Kristus har gjort gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt til dere, men vi gir dere en anledning til å rose dere av oss, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
5For selv om jeg er fysisk fraværende, er jeg med dere i ånden og ser med glede deres orden og fasthet i troen på Kristus.
6Vi har heller ikke søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
17Når Gud ga dem den samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne hindre Gud?
11for hvilket jeg er blitt utpekt som forkynner, apostel og lærer for hedningene.
12Dette sier jeg, at hver av dere sier: Jeg er av Paulus; og jeg av Apollos; og jeg av Kefas; og jeg av Kristus.
17Har jeg utnyttet dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
4For om makedonerne skulle komme med meg og finne dere uforberedt, ville vi (for ikke å si dere) bli til skamme på grunn av vår tillit.