2 Korinterbrev 9:4
For om makedonerne skulle komme med meg og finne dere uforberedt, ville vi (for ikke å si dere) bli til skamme på grunn av vår tillit.
For om makedonerne skulle komme med meg og finne dere uforberedt, ville vi (for ikke å si dere) bli til skamme på grunn av vår tillit.
Slik at vi ikke, hvis noen fra Makedonia kommer sammen med meg og finner dere uforberedt, skulle bli gjort til skamme på denne frimodige rosen vi har gitt – for ikke å si dere.
Så vi ikke – om det skulle komme makedonere med meg og de finner dere uforberedt – blir gjort til skamme, vi (for ikke å si dere), i denne tillitsfulle rosen.
Ellers, om noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi bli gjort til skamme – for ikke å si dere – i den tilliten som ligger i vår ros.
Slik at, dersom makedonerne kommer sammen med meg og finner dere uforberedte, vil vi (for ikke å si dere) bli skammet over dette selvsikre skrytet.
For hvis makedonerne kommer sammen med meg og finner dere uforberedte, vil vi føle skam.
For hvis de fra Makedonia kommer sammen med meg og finner dere uforberedte, ville vi (for ikke å nevne dere) bli flau over vår selvsikre ros.
Slik at, dersom makedonierne kommer med meg og finner dere uforberedt, vi ikke, for å si det mildt, skal bli skuffet over denne tillitsfulle ros.
Lest hvis de fra Makedonia kommer med meg, og finner dere uforberedt, vi (ikke det at vi trenger å si, dere) skal bli beskjemmet i denne samme sikre rosingen.
Ellers, hvis noen makedoner kommer med meg og finner dere uforberedt, ville vi bli skamfulle - for ikke å si dere - når det gjelder denne tilliten vi har hatt.
For ellers, hvis noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi, for ikke å si dere, bli til skamme for vår tillitsfulle skryt.
For dersom de fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedte, skal vi – og ikke dere – måtte skamme oss over vår selvsikre lovprisning.
Ellers kan det hende at makedonerne kommer med meg og finner dere uforberedt, og vi— for ikke å si dere— ville bli skamfulle over denne sikre tilliten.
Ellers kan det hende at makedonerne kommer med meg og finner dere uforberedt, og vi— for ikke å si dere— ville bli skamfulle over denne sikre tilliten.
For om makedonerne kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi (for ikke å si dere) bli til skamme i vår tillit til denne ros.
Otherwise, if any Macedonians come with me and find you unprepared, we would be ashamed—not to mention you—in this confidence of boasting.
paa det at, om Macedonierne kom med mig og fandt eder uberedte, vi da ikke, for ei at sige I, skulde blive beskjæmmede over denne vor tillidsfulde Ros.
Lest haply if they of Macedonia come with me, and find you unprepared, we (that we say not, ye) should be ashamed in this same confident boasting.
For om noen fra Makedonia skulle komme med meg og finne dere uforberedt, ville vi, for ikke å si dere, bli stående der beskjemmet over en slik selvsikker skryt.
Lest if those of Macedonia come with me and find you unprepared, we (not to say you) should be ashamed of this same confident boasting.
Lest haply if they of Macedonia come with me, and find you unprepared, we (that we say not, ye) should be ashamed in this same confident boasting.
slik at hvis noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vi (for ikke å snakke om dere) ikke skal bli skuffet i vår tillitsfulle skryt.
Ellers, hvis noen makedoniere skulle komme sammen med meg og finne dere uforberedt, ville vi - ikke å nevne dere - bli til skamme på grunn av denne selvsikkerheten i vår ros.
for at vi ikke, hvis noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, skal bli gjort til skamme i vår tillit - for ikke å si, dere.
Av frykt for at, om noen fra Makedonia kommer med meg, og dere ikke er klare, vi (for ikke å nevne dere) kan bli satt i forlegenhet i denne saken.
lest paraveture yf they of Macedonia come with me and fynde you vnprepared the boost that I made in this matter shuld be a shame to vs: I saye not vnto you.
lest whan they of Macedonia come with me, and fynde you vnprepared, we (I wyl not saye ye) shulde be ashamed in this presumpcion of boostinge.
Lest if they of Macedonia come with me, and finde you vnprepared, we (that wee may not say, you) should be ashamed in this my constant boasting.
Lest yf they of Macedonia come with me, and fynde you vnprepared, we (I wyll not say you) shoulde be ashamed in this matter of boastyng.
Lest haply if they of Macedonia come with me, and find you unprepared, we (that we say not, ye) should be ashamed in this same confident boasting.
so that I won't by any means, if there come with me any of Macedonia and find you unprepared, we (to say nothing of you) should be disappointed in this confident boasting.
lest if Macedonians may come with me, and find you unprepared, we -- we may be put to shame (that we say not -- ye) in this same confidence of boasting.
lest by any means, if there come with me any of Macedonia and find you unprepared, we (that we say not, ye) should be put to shame in this confidence.
lest by any means, if there come with me any of Macedonia and find you unprepared, we (that we say not, ye) should be put to shame in this confidence.
For fear that, if any from Macedonia come with me, and you are not ready, we (not to say, you) might be put to shame in this thing.
so that I won't by any means, if there come with me any of Macedonia and find you unprepared, we (to say nothing of you) should be disappointed in this confident boasting.
For if any of the Macedonians should come with me and find that you are not ready to give, we would be humiliated(not to mention you) by this confidence we had in you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det egentlig unødvendig at jeg skriver til dere.
2For jeg vet om deres villighet, som jeg roser dere for blant makedonerne, at Akaia har vært klar siden i fjor, og deres iver har oppmuntret mange.
3Men jeg har sendt brødrene, for at vår ros om dere ikke skal bli til skamme i denne saken, slik at dere kan være forberedt, slik jeg har sagt.
5Derfor anså jeg det som nødvendig å be brødrene komme i forveien til dere og gjøre i stand den velsignelse som ble lovt, så den er klar som en velsignelse og ikke som grådighet.
15Med denne tilliten ønsket jeg først å komme til dere, for at dere kunne få en andre gang Guds nåde.
16Jeg ønsket å reise gjennom dere til Makedonia, og fra Makedonia komme tilbake til dere, og bli sendt videre av dere til Judea.
19Og ikke bare det, men han har også blitt valgt av menighetene til å reise med oss i denne tjenesten som utføres av oss for Herrens ære og vår villighet.
20Men vi tar forhåndsregler for at ingen skal kunne klandre oss for denne rike gaven som utføres av oss.
21For vi tenker på det som er riktig, ikke bare for Herren, men også for mennesker.
14For det er ikke slik at vi har strukket oss ut over våre grenser, som om vi ikke hadde nådd frem til dere, for vi er kommet helt frem til dere med evangeliet om Kristus.
15Vi roser oss ikke utover våre grenser, med fremmede arbeidsinnsatser, men vi håper at deres tro skal vokse, slik at vi får enda større virkefelt blant dere etter vår målestokk.
16For å forkynne evangeliet i områder bortenfor dere, uten å rose oss i andres innsats på områder som allerede er gjort klare.
8For om jeg skulle rose meg litt mer av den myndigheten som Herren ga oss til oppbyggelse og ikke til nedrivning av dere, så skal jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene mine.
14For hvis jeg har rost meg noe til ham om dere, ble jeg ikke til skamme, men som vi har talt alt til dere i sannhet, slik har også vår ros for Titus blitt sann.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke til byrde for noen; for det jeg manglet, fylte brødrene som kom fra Makedonia opp. Jeg har holdt meg selv uavhengig og vil fortsette å holde meg slik.
10Som sannheten om Kristus er i meg, skal ingen i Akaias land ta denne ros fra meg.
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt til dere, men vi gir dere en anledning til å rose dere av oss, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
3Når jeg kommer, vil jeg sende dem dere anerkjenner med brev for å bringe gaven deres til Jerusalem.
4Og hvis det er verdt at jeg også reiser, skal de reise sammen med meg.
5Jeg vil komme til dere når jeg har reist gjennom Makedonia, for jeg skal reise gjennom Makedonia.
20Jeg er redd for at når jeg kommer, kanskje finner dere slik jeg ikke ønsker, og at dere finner meg som dere ikke ønsker. Jeg er redd for at det skal være strid, sjalusi, sinne, egennytte, baksnakkelse, hvisking, stolthet, og uorden.
2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte bruke den frimodigheten som jeg akter å bruke mot noen som mener at vi lever etter kjødet.
8Derfor, selv om jeg kunne være frimodig i Kristus til å befale deg hva som er rett,
1Vi vil gjøre dere kjent, brødre, med den nåden som Gud har gitt i menighetene i Makedonia.
16Jeg sier igjen, la ikke noen tro at jeg er gal; men om dere gjør det, ta meg som en gal, slik at jeg også kan skryte litt.
17Det jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens vilje, men som i dårskap, i denne selvsikre ros.
13Jeg vil at dere skal vite, brødre, at jeg ofte har planlagt å komme til dere (men så langt har jeg blitt hindret), for å få noen frukt blant dere også, akkurat som blant de andre folkeslag.
3Og dette skrev jeg til dere, for at jeg ikke, når jeg kommer, skal ha sorg fra dem jeg burde glede meg over; jeg har nemlig tillit til dere alle, at min glede er alles glede.
4Med mange formaninger ba de om å få være med i gaven og fellesskapet i tjenesten for de hellige.
12Så dere kan leve anstendig overfor dem utenfor, og ikke ha behov for noe.
10alltid i mine bønner, og ber om at det kanskje nå endelig vil lykkes for meg ved Guds vilje å komme til dere.
24Vis derfor for dem beviset på deres kjærlighet og vår rosende omtale av dere for ansiktet på menighetene.
26slik at deres glede i Kristus Jesus kan være rikeligere gjennom min tilbakekomst til dere.
11Den som tenker slik skal vite at slik vi er i ord gjennom brevene når vi er fraværende, slik vil vi også være i gjerning når vi er til stede.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel å følge.
8Jeg sier ikke dette som en befaling, men for å prøve ektheten av deres kjærlighet ved andres iver.
9For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde; han var rik, men for deres skyld ble han fattig, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.
23Men jeg kaller Gud til vitne over min sjel, at det var for å spare dere at jeg ikke kom igjen til Korint.
4Jeg har stor frimodighet overfor dere; jeg har mye ros overfor dere; jeg er fylt med trøst, jeg overstrømmes med glede i all vår trengsel.
6For hvis jeg ville skryte, ville jeg ikke være uforstandig; for jeg ville tale sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn hva de ser i meg eller hører fra meg.
24Så når jeg drar til Spania, håper jeg å se dere på veien og bli hjulpet av dere på min reise der, ved å besøke dere på veien.
7Så dere ble et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia.
8For fra dere har Herrens ord lydt ut, ikke bare i Makedonia og Akaia, men overalt har deres tro på Gud spredt seg, så vi ikke trenger å si noe.
10Og dette gjør dere mot alle brødre i hele Makedonia. Men vi oppfordrer dere, brødre, til å gå frem enda mer.
6Jeg har brukt alt dette om meg selv og Apollos for deres skyld, brødre, for at dere ved oss kan lære ikke å tenke høyere om seg selv enn det som står skrevet, og at ingen av dere skal bli oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
5For jeg mener ikke at jeg på noen måte står tilbake for disse 'super-apostlene'.
13For det er ikke meningen at andre skal ha det lett og dere ha det tungt, men at det skal være likhet.
9Gjør ditt beste for å komme til meg snart,
7slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.