2 Korinterbrev 11:29
Hvem er svak uten at jeg føler meg svak? Hvem faller i synd uten at jeg brenner?
Hvem er svak uten at jeg føler meg svak? Hvem faller i synd uten at jeg brenner?
Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir brakt til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem blir støtt, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem faller, og jeg brenne ikke?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? hvem er fornærmet, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak uten at jeg også er svak? Hvem faller fra uten at det brenner i meg?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem blir støtt, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak uten at jeg føler meg svak? Hvem blir forledet uten at jeg blir brennende opprørt?
Hvem er svak, uten at jeg også er svak? Hvem snubler, uten at jeg brenner av iver?
Hvem er svak, om jeg ikke er svak? Hvem blir såret, om jeg ikke blir opprørt?
Hvem er svak uten at også jeg er svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak uten at også jeg er svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem faller fra, og jeg brenner ikke?
Who is weak, and I am not weak? Who is made to stumble, and I do not burn with indignation?
Hvo er skrøbelig, uden at jeg og er skrøbelig? hvo bliver forarget, uden at det brænder i mig?
Who is weak, and I am not weak? who is offended, and I burn not?
Hvem er svak uten at jeg føler det? Hvem snubler uten at det brenner i meg?
Who is weak, and I am not weak? Who is made to stumble, and I do not burn with indignation?
Who is weak, and I am not weak? who is offended, and I burn not?
Hvem er svak, uten at jeg er svak? Hvem blir til anstøt, uten at jeg brenner av harme?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem snubler, og jeg blir ikke opprørt?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem får en felle satt for seg, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak uten at jeg føler det? Hvem blir ledet til fall uten at jeg brenner av harme?
Who is sicke and I am not sicke? Who is hurte in the fayth and my hert burneth not?
Who is weake, and I be not weake? Who is offended, & I burne not?
Who is weake, and I am not weake? who is offended, and I burne not?
Who is weake, and I am not weake? who is offended, and I burne not?
Who is weak, and I am not weak? who is offended, and I burn not?
Who is weak, and I am not weak? Who is caused to stumble, and I don't burn with indignation?
Who is infirm, and I am not infirm? who is stumbled, and I am not fired;
Who is weak, and I am not weak? who is caused to stumble, and I burn not?
Who is weak, and I am not weak? who is caused to stumble, and I burn not?
Who is feeble and I am not feeble? who is in danger of falling, and I am not angry?
Who is weak, and I am not weak? Who is caused to stumble, and I don't burn with indignation?
Who is weak, and I am not weak? Who is led into sin, and I do not burn with indignation?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av det som viser min svakhet.
9Men han sa til meg: 'Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet.' Derfor vil jeg desto heller skryte av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10Derfor gleder jeg meg over svakheter, i fornærmelser, i nød, i forfølgelser og vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg har opptrådt som en dåre med å skryte, men dere tvang meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for jeg var ikke underlegen de fremste apostlene i noe, selv om jeg er ingenting.
27I slit og strev, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.
28Foruten alt dette, min daglige bekymring, omsorgen for alle menighetene.
5Om en slik mann vil jeg skryte, men om meg selv vil jeg ikke skryte, unntatt av mine svakheter.
6For hvis jeg ville skryte, ville jeg ikke være uforstandig; for jeg ville tale sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn hva de ser i meg eller hører fra meg.
7For å forhindre at jeg skal bli hovmodig på grunn av de overveldende åpenbaringene, har jeg fått en torn i kjødet, en satans engel, for å slå meg, så jeg ikke skal bli hovmodig.
20Dere tåler det hvis noen gjør dere til slaver, hvis noen fortærer dere, hvis noen tar det dere eier, hvis noen opphøyer seg selv, hvis noen slår dere i ansiktet.
21Til vanære sier jeg, som om vi var svake. Men hvor noen er frimodige (jeg taler i dårskap), der er jeg også frimodig.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også.
5For jeg mener ikke at jeg på noen måte står tilbake for disse 'super-apostlene'.
13For hva var dere lavere enn de andre menighetene i, unntatt at jeg selv ikke var til byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
1Vi som er sterke, har en plikt til å bære byrdene til de svake, og ikke bare tenke på oss selv.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke til byrde for noen; for det jeg manglet, fylte brødrene som kom fra Makedonia opp. Jeg har holdt meg selv uavhengig og vil fortsette å holde meg slik.
10Som sannheten om Kristus er i meg, skal ingen i Akaias land ta denne ros fra meg.
11Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet det.
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å kutte bort anledningen fra dem som ønsker å ha en anledning til å skryte av at de er like oss.
22For de svake ble jeg svak for å vinne de svake. Jeg har blitt alt for alle, for på alle måter å kunne frelse noen.
18Siden mange skryter etter kjødet, vil jeg også skryte.
15Men jeg har ikke benyttet meg av noen av disse rettighetene, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. For jeg vil heller dø enn at noen skal ta fra meg min grunn til å rose meg.
9For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å bli kalt apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
13Derfor, hvis mat bringer min bror til fall, vil jeg aldri spise kjøtt, for ikke å bringe min bror til fall.
7Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv, så dere kunne bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium til dere gratis?
11Men jeg, brødre, hvis jeg fortsatt forkynner omskjærelse, hvorfor lider jeg da fortsatt forfølgelse? Da er korsets anstøt opphevet.
3Dere søker bevis på at Kristus taler gjennom meg. Han er ikke svak overfor dere, men mektig blant dere.
22Eller provoserer vi Herren til sjalusi? Er vi sterkere enn ham?
9Men pass på at denne friheten deres ikke blir en snubleblokk for de svake.
27Men jeg undertvinger kroppen min og tvinger den til lydighet, for at ikke jeg selv skal bli diskvalifisert etter at jeg har forkynt for andre.
12Bli som meg, for jeg ble som dere. Brødre, jeg ber dere, dere har ikke gjort meg noe ondt.
13Dere vet at på grunn av kroppens svakhet forkynte jeg evangeliet for dere første gang.
16Jeg sier igjen, la ikke noen tro at jeg er gal; men om dere gjør det, ta meg som en gal, slik at jeg også kan skryte litt.
30idet dere har den samme kampen som dere så hos meg, og nå hører om i mitt liv.
2At jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i mitt hjerte.
3Og jeg var hos dere i svakhet, med frykt og stor skjelving.
4Jeg har stor frimodighet overfor dere; jeg har mye ros overfor dere; jeg er fylt med trøst, jeg overstrømmes med glede i all vår trengsel.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene mine.
11Enten jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
2Jeg ber om at jeg, når jeg er til stede, ikke skal måtte bruke den frimodigheten som jeg akter å bruke mot noen som mener at vi lever etter kjødet.
9Vi gleder oss når vi er svake, men dere er sterke. Dette ber vi om, deres fullkommengjøring.
10Derfor skriver jeg dette når jeg er borte, slik at jeg, når jeg er til stede, ikke skal bruke strenghet i den myndighet som Herren har gitt meg til oppbyggelse og ikke til nedrivning.
1Å skryte gagner meg ikke. Jeg vil heller tale om visjoner og åpenbaringer fra Herren.
5Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke bare gjort meg sorgfull, men også til en viss grad — for ikke å overdrive — dere alle.
3Dette er mitt forsvar mot dem som vurderer meg.
11forfølgelser og lidelser, slik som jeg har opplevd i Antiokia, Ikonium og Lystra. Hvilke forfølgelser jeg enn har gjennomgått, har Herren fridd meg ut av dem alle.
17De som gjør det av kjærlighet, vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet.
1Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
1Å, om dere ville tåle litt dårskap fra meg! Ja, dere tåler meg allerede.
13For det er ikke meningen at andre skal ha det lett og dere ha det tungt, men at det skal være likhet.