Galaterbrevet 2:6
Men fra de som ble ansett som noe – hva de engang var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – de som ble ansett, la ingenting til min forkynnelse.
Men fra de som ble ansett som noe – hva de engang var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – de som ble ansett, la ingenting til min forkynnelse.
Men fra dem som ble regnet for å være noe—hva de enn var, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer—de som ble regnet for å være noe, hadde ikke noe å legge til for min del.
Men fra dem som ble regnet som noe – hva de enn var før, det er likegyldig for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – for meg la de som ble regnet som noe, ikke noe til.
Men fra dem som blir regnet for å være noe — hva de før har vært, betyr ikke noe for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk — for min del la de ansette ingenting til.
Men av dem som så ut til å være noe, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg: Gud tar ikke hensyn til menneskers personer:) for de som så ut til å være noe i møte la ikke noe til meg.
Fra de som blir ansett for å være betydningsfulle (hva de tidligere var, betyr ingenting for meg; Gud tar ikke hensyn til menneskers ansikt), ga de betydningsfulle ikke noe tillegg.
Men de som var ansett som viktige betydde ikke noe for meg; Gud ser ikke på folks utseende. De som ble sett på som viktige, la ikke noe til meg.
Men de som ble ansett som betydningsfulle – hva de var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – disse la ikke noe til min lære.
Men de som syntes å være noe - hva de nå engang var, det gjør meg ingen forskjell; Gud gjør ikke forskjell på folk - disse som syntes å være noe, la intet til meg.
Men fra dem som virket å være noe – det er ikke viktig for meg hvem de var; Gud tar ikke hensyn til menneskers posisjoner – de betydde ingenting ekstra for meg.
Men fra dem som syntes å være noe – hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg; Gud tar ikke hensyn til person – de som syntes å være noe, tilføyde ingenting til meg.
Men de som fremsto med noe – uansett hva det enn måtte bety for meg (for Gud gir ingen person særbehandling) – bidro ikke med noe til meg.
Når det gjelder dem som ble regnet for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) – disse som var ansett la ikke noe til for meg.
Når det gjelder dem som ble regnet for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) – disse som var ansett la ikke noe til for meg.
Fra dem som hadde ry, (hva de enn var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på personer), de med anseelse tilføyde meg ingenting.
Now from those who seemed to be important—whatever they were makes no difference to me; God does not show partiality—those of reputation contributed nothing to me.
Men de, som ansaaes for at være Noget, — hvor Meget de vare, vedkommer mig ikke; Gud seer ikke paa Menneskens Person — ja de Anseede lagde Intet til min Lærdom.
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed to be somewhat in conference added nothing to me:
Men fra de som virket å ha en viss posisjon (hvordan de var, gjør ingen forskjell for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk), de betydde ingenting nytt for meg.
But from those who seemed to be something (whatever they were, it makes no difference to me: God accepts no man's person), for those who seemed to be something added nothing to me:
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed to be somewhat in conference added nothing to me:
Men fra de som ble ansett for å være viktige (uansett hva de var, gjør det ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk) - de respekterte ga meg ingenting.
Og fra de som ble ansett som noe - hva de var, spiller ingen rolle for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk - de anselige la ikke noe til det jeg forkynner.
Men fra dem som ble ansett for å være noe (hva de enn var, betyr ingenting for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk), de som var ansett, tilføyde ingenting til meg.
Men de som syntes å være viktige (hva de enn var, har ingen betydning for meg: Gud ser ikke på menneskers anseelse), de viktigste tilførte meg ingenting nytt.
Of the which seme to be great (what they were in tyme passed it maketh no matter to me: God loketh on no mans person) neverthelesse they which seme great added nothynge to me.
As for the that semed to be greate, what they were in tyme passed, it maketh no matter to me. For God loketh not on the outwarde appearaunce of men. Neuertheles they which semed greate, taught me nothinge:
But by them which seemed to be great, I was not taught (whatsoeuer they were in time passed, I am nothing the better: God accepteth no mans person) for they that are the chiefe, did adde nothing to me aboue that I had.
Of them which seemed to be somewhat (what they were in time passed, it maketh no matter to me, God accepteth no mans person) for they which seemed chiefe, added nothyng to me.
But of these who seemed to be somewhat, (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth no man's person:) for they who seemed [to be somewhat] in conference added nothing to me:
But from those who were reputed to be important (whatever they were, it makes no difference to me; God doesn't show partiality to man)--they, I say, who were respected imparted nothing to me,
And from those who were esteemed to be something -- whatever they were then, it maketh no difference to me -- the face of man God accepteth not, for -- to me those esteemed did add nothing,
But from those who were reputed to be somewhat (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth not man's person)-- they, I say, who were of repute imparted nothing to me:
But from those who were reputed to be somewhat (whatsoever they were, it maketh no matter to me: God accepteth not man's person)--they, I say, who were of repute imparted nothing to me:
But from those who seemed to be important (whatever they were has no weight with me: God does not take man's person into account): those who seemed to be important gave nothing new to me;
But from those who were reputed to be important (whatever they were, it makes no difference to me; God doesn't show partiality to man)--they, I say, who were respected imparted nothing to me,
But from those who were influential(whatever they were makes no difference to me; God shows no favoritism between people)– those influential leaders added nothing to my message.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Tvert imot, da de så at jeg var betrodd evangeliet for de uomskårne, slik Peter var betrodd evangeliet for de omskårne,
8For han som virket i Peter for hans aposteltjeneste blant de omskårne, virket også i meg for hedningene.
9Og da Jakob, Kefas (Peter) og Johannes, som ble ansett som støtter, innså den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd som et tegn på fellesskap, at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
10Bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også var ivrig etter å gjøre.
11Men da Peter kom til Antiokia, sto jeg imot ham ansikt til ansikt, for han var å klandre.
12For før det kom noen fra Jakob, spiste han sammen med hedningene. Men da de kom, trakk han seg tilbake og skilte seg ut, fordi han fryktet de omskårne.
2Jeg dro opp etter en åpenbaring, og la fram for dem evangeliet som jeg forkynner blant hedningene. Men jeg la det spesielt fram for dem som var ansett, for å være sikker på at jeg ikke løp, eller hadde løpt, forgjeves.
3Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å la seg omskjære, selv om han var greker.
4Dette var på grunn av de falske brødrene som hadde sneket seg inn for å spionere på den friheten vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.
5Men vi ga ikke etter for dem, så mye som for en time, for at sannheten i evangeliet skulle forbli hos dere.
14Men da jeg så at de ikke gikk rett i samsvar med sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter foran dem alle: 'Hvis du som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?'
15Vi er jøder av fødsel og ikke syndere fra hedningene,
5For jeg mener ikke at jeg på noen måte står tilbake for disse 'super-apostlene'.
17Når Gud ga dem den samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne hindre Gud?
15Men da det behaget Gud, som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde,
16åpenbarte han sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne ham blant hedningene. Jeg rådførte meg ikke straks med noen menneske.
17Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia og vendte så tilbake til Damaskus.
6Vi har heller ikke søkt ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre,
6Jeg har brukt alt dette om meg selv og Apollos for deres skyld, brødre, for at dere ved oss kan lære ikke å tenke høyere om seg selv enn det som står skrevet, og at ingen av dere skal bli oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
10Er det nå mennesker jeg søker å vinne for meg, eller Gud? Eller prøver jeg å være mennesker til behag? Om jeg fortsatt ville være mennesker til behag, da var jeg ikke Kristi tjener.
11Jeg vil gjøre kjent for dere, brødre, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er menneskeverk.
12For jeg har verken mottatt det eller lært det av noe menneske, men ved en åpenbaring av Jesus Kristus.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
11Enten jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å kutte bort anledningen fra dem som ønsker å ha en anledning til å skryte av at de er like oss.
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
7For for hans navns skyld dro de ut, uten å ta imot noe fra hedningene.
21De svarte ham: «Vi har ikke fått noen brev om deg fra Judea, og ingen av de brødre som er kommet hit, har meldt eller sagt noe ondt om deg.
22Men jeg var fortsatt ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.
5Hva er da Apollos? Hva er Paulus? Tjenere gjennom hvem dere kom til troen, slik Herren gav hver enkelt.
3For meg betyr det svært lite å bli bedømt av dere eller av noen menneskelig domstol; i sannhet bedømmer jeg ikke engang meg selv.
2Selv om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere, for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
11Jeg har opptrådt som en dåre med å skryte, men dere tvang meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for jeg var ikke underlegen de fremste apostlene i noe, selv om jeg er ingenting.
6For hvis jeg ville skryte, ville jeg ikke være uforstandig; for jeg ville tale sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn hva de ser i meg eller hører fra meg.
17Så hvis du betrakter meg som din medsmann, ta imot ham som du ville ha tatt imot meg.
2Og alle brødrene som er sammen med meg, til menighetene i Galatia.
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere ikke vil mene noe annet; men den som forstyrrer dere, vil bære sin dom, hvem han enn måtte være.
4Selv om jeg også kunne ha tillit til kjødet. Hvis noen mener å kunne stole på kjødet, kan jeg det enda mer:
4Men slik Gud har prøvet oss og funnet oss verdige til å bli betrodd evangeliet, så taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter.
13For hva var dere lavere enn de andre menighetene i, unntatt at jeg selv ikke var til byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
8For om jeg skulle rose meg litt mer av den myndigheten som Herren ga oss til oppbyggelse og ikke til nedrivning av dere, så skal jeg ikke bli til skamme.
17Har jeg utnyttet dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
14Men langt derifra at jeg skulle rose meg, bortsett fra i vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvem verden er korsfestet for meg, og jeg for verden.
19Og ikke bare det, men han har også blitt valgt av menighetene til å reise med oss i denne tjenesten som utføres av oss for Herrens ære og vår villighet.
34Peter begynte å tale og sa: 'Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også.
6Apostlene og de eldste kom sammen for å se på denne saken.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke til byrde for noen; for det jeg manglet, fylte brødrene som kom fra Makedonia opp. Jeg har holdt meg selv uavhengig og vil fortsette å holde meg slik.
12De som vil ha et godt skinn i kjødet, de tvinger dere til å bli omskåret, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
15Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv med et menneskelig testamente, når det er stadfestet, kan ingen oppheve det eller legge noe til det.