2 Korinterbrev 12:11
Jeg har opptrådt som en dåre med å skryte, men dere tvang meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for jeg var ikke underlegen de fremste apostlene i noe, selv om jeg er ingenting.
Jeg har opptrådt som en dåre med å skryte, men dere tvang meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for jeg var ikke underlegen de fremste apostlene i noe, selv om jeg er ingenting.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha vært anbefalt av dere. For jeg står ikke tilbake for de aller fremste apostlene i noe, om jeg enn er ingenting.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, om jeg enn ikke er noe.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde vært anbefalt av dere. For jeg har ikke stått tilbake for de overmåte store apostlene, selv om jeg ingenting er.
Jeg har blitt en dåraktig ved å skryte; dere har presset meg: for jeg burde vært anbefalt av dere: for i ingenting er jeg bak de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har vært en tosk i å skryte; det var dere som tvang meg! For jeg burde ha vært anbefalt av dere; jeg mangler ikke noe i forhold til de mest anerkjente apostlene, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har vært en tåpe når jeg har rost meg; dere har presset meg til det: for jeg skulle ha blitt rost av dere; for jeg er ikke dårligere enn de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har blitt en dåre ved å skryte. Dere tvang meg til det, for dere burde ha rost meg; for jeg er ikke dårligere enn de store apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg, dere har tvunget meg til det. For jeg skulle ha blitt anbefalt av dere, for i intet står jeg tilbake for de aller ypperste apostler, selv om jeg ikke er noe.
Jeg har blitt uforstandig ved å rose meg; dere har tvunget meg til det. For jeg burde ha blitt anbefalt av dere, siden jeg ikke står tilbake i noe for de mest fremragende apostlene, selv om jeg ikke er noe i meg selv.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg selv; dere har tvunget meg. For dere burde ha rost meg, for i ingenting står jeg tilbake for de overmektigste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har vist meg som en tåpe i å skryte – dere tvang meg til det; for jeg skulle ha blitt rost av dere, for jeg ligger i ingenting etter selv de fremste apostlene, om enn jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg. Dere tvang meg til det; for jeg burde være blitt anbefalt av dere. I ingenting står jeg tilbake for de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å rose meg. Dere tvang meg til det; for jeg burde være blitt anbefalt av dere. I ingenting står jeg tilbake for de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en tåpe ved å skryte; dere tvang meg til det. For jeg burde ha vært rost av dere, for jeg er ikke underlegen de såkalte super-apostlene, selv om jeg ingenting er.
I have become foolish in boasting; you compelled me. For I ought to have been commended by you, because I am in no way inferior to the 'super-apostles,' even though I am nothing.
Jeg er bleven en Daare, idet jeg roser mig. I tvang mig dertil; thi jeg burde prises af eder; thi jeg er ikke ringere end de saare høie Apostler, alligevel jeg er Intet.
I am become a fool in glorying; ye have compelled me: for I ought to have been commended of you: for in nothing am I behind the very chiefest apostles, though I be nothing.
Jeg er blitt en dåre ved å rose meg selv; dere har tvunget meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for i ingenting er jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
I have become a fool in boasting; you have compelled me, for I ought to have been commended by you. For in nothing am I behind the very chief apostles, though I am nothing.
I am become a fool in glorying; ye have compelled me: for I ought to have been commended of you: for in nothing am I behind the very chiefest apostles, though I be nothing.
Jeg har blitt tåpelig ved å skryte. Dere tvang meg til det, for dere burde ha anbefalt meg. For i ingenting er jeg underlegen de aller beste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en dåre ved å skryte; dere tvang meg til det, for jeg skulle ha blitt rost av dere. For jeg sto ikke tilbake for de aller fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg har blitt en tosk; dere tvang meg, for jeg burde ha blitt hyllet av dere. For i ingenting er jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
Jeg er blitt tvunget av dere til å bli tåpelig, selv om det var riktig at ros burde ha kommet fra dere: for på ingen måte var jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.
I am made a fole in bostynge my silfe. Ye have copelled me: I ought to have bene comeded of you. For in nothinge was I inferior vnto ye chefe apostels Though I be nothynge
I am become a fole i boastinge my selfe: Ye haue copelled me. For I oughte to be comended of you, in so moch as I am in nothinge inferior to ye hye Apostles. Though I be nothinge,
I was a foole to boast my selfe: yee haue compelled mee: for I ought to haue bene commended of you: for in nothing was I inferiour vnto the very chiefe Apostles, though I bee nothing.
I am become a foole in gloriyng. Ye haue compelled me: for I ought to haue ben commended of you. For nothyng was I inferiour vnto the chiefe Apostles, though I be nothyng,
¶ I am become a fool in glorying; ye have compelled me: for I ought to have been commended of you: for in nothing am I behind the very chiefest apostles, though I be nothing.
I have become foolish in boasting. You compelled me, for I ought to have been commended by you, for in nothing was I inferior to the very best apostles, though I am nothing.
I have become a fool -- boasting; ye -- ye did compel me; for I ought by you to have been commended, for in nothing was I behind the very chiefest apostles -- even if I am nothing.
I am become foolish: ye compelled me; for I ought to have been commended of you: for in nothing was I behind the very chiefest apostles, though I am nothing.
I am become foolish: ye compelled me; for I ought to have been commended of you: for in nothing was I behind the very chiefest apostles, though I am nothing.
I have been forced by you to become foolish, though it was right for my praise to have come from you: for in no way was I less than the chief of the Apostles, though I am nothing.
I have become foolish in boasting. You compelled me, for I ought to have been commended by you, for in nothing was I inferior to the very best apostles, though I am nothing.
The Signs of an Apostle I have become a fool. You yourselves forced me to do it, for I should have been commended by you. For I lack nothing in comparison to those“super-apostles,” even though I am nothing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For jeg mener ikke at jeg på noen måte står tilbake for disse 'super-apostlene'.
6Om jeg også er uerfaren i tale, er jeg det ikke i kunnskap; men i alle ting har vi gjort dette klart for dere i alle henseender.
7Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv, så dere kunne bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium til dere gratis?
16Jeg sier igjen, la ikke noen tro at jeg er gal; men om dere gjør det, ta meg som en gal, slik at jeg også kan skryte litt.
17Det jeg sier nå, sier jeg ikke etter Herrens vilje, men som i dårskap, i denne selvsikre ros.
18Siden mange skryter etter kjødet, vil jeg også skryte.
5Om en slik mann vil jeg skryte, men om meg selv vil jeg ikke skryte, unntatt av mine svakheter.
6For hvis jeg ville skryte, ville jeg ikke være uforstandig; for jeg ville tale sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn hva de ser i meg eller hører fra meg.
7For å forhindre at jeg skal bli hovmodig på grunn av de overveldende åpenbaringene, har jeg fått en torn i kjødet, en satans engel, for å slå meg, så jeg ikke skal bli hovmodig.
21Til vanære sier jeg, som om vi var svake. Men hvor noen er frimodige (jeg taler i dårskap), der er jeg også frimodig.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også.
23Er de Kristi tjenere? Jeg taler som en gal: Jeg er det enda mer. Jeg har arbeidet mer, blitt pisket over mål, vært ofte i fengsel, ofte i fare for å miste livet.
12Tegnene på en apostel ble utført blant dere med all utholdenhet, med tegn, under og mektige gjerninger.
13For hva var dere lavere enn de andre menighetene i, unntatt at jeg selv ikke var til byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
9Men han sa til meg: 'Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet.' Derfor vil jeg desto heller skryte av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10Derfor gleder jeg meg over svakheter, i fornærmelser, i nød, i forfølgelser og vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
29Hvem er svak uten at jeg føler meg svak? Hvem faller i synd uten at jeg brenner?
30Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av det som viser min svakhet.
12Bli som meg, for jeg ble som dere. Brødre, jeg ber dere, dere har ikke gjort meg noe ondt.
1Å skryte gagner meg ikke. Jeg vil heller tale om visjoner og åpenbaringer fra Herren.
9For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å bli kalt apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
11Enten jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
10Vi er dårer for Kristi skyld, men dere er forstandige i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere er ærefulle, men vi er vanæret.
8For om jeg skulle rose meg litt mer av den myndigheten som Herren ga oss til oppbyggelse og ikke til nedrivning av dere, så skal jeg ikke bli til skamme.
9Jeg vil ikke at det skal se ut som om jeg prøver å skremme dere med brevene mine.
15Men jeg har ikke benyttet meg av noen av disse rettighetene, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. For jeg vil heller dø enn at noen skal ta fra meg min grunn til å rose meg.
16For om jeg forkynner evangeliet, er det ingen grunn til selvros, for det er en nødvendighet som er lagt på meg. Ve meg hvis jeg ikke forkynner evangeliet!
1Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2Selv om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere, for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke til byrde for noen; for det jeg manglet, fylte brødrene som kom fra Makedonia opp. Jeg har holdt meg selv uavhengig og vil fortsette å holde meg slik.
10Som sannheten om Kristus er i meg, skal ingen i Akaias land ta denne ros fra meg.
17Derfor har jeg grunn til å rose meg i Kristus Jesus, i det som angår Gud.
18For jeg vil ikke våge å snakke om noe annet enn det Kristus har gjort gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,
1Å, om dere ville tåle litt dårskap fra meg! Ja, dere tåler meg allerede.
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å kutte bort anledningen fra dem som ønsker å ha en anledning til å skryte av at de er like oss.
8Derfor, selv om jeg kunne være frimodig i Kristus til å befale deg hva som er rett,
12Vi anbefaler ikke oss selv på nytt til dere, men vi gir dere en anledning til å rose dere av oss, slik at dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
15Jeg vil med glede bruke mitt og selv bli brukt opp for deres sjeler. Hvis jeg elsker dere mer, skal jeg da bli elsket mindre?
16Men la det være slik, jeg var ikke til byrde for dere. Men jeg var slu og fanget dere med list.
3Men jeg har sendt brødrene, for at vår ros om dere ikke skal bli til skamme i denne saken, slik at dere kan være forberedt, slik jeg har sagt.
14For hvis jeg har rost meg noe til ham om dere, ble jeg ikke til skamme, men som vi har talt alt til dere i sannhet, slik har også vår ros for Titus blitt sann.
1Vær etterliknere av meg, som også jeg er av Kristus.
13For jeg taler til dere hedninger. Siden jeg er apostel for hedningene, ærer jeg min tjeneste.
19For enda jeg er fri fra alle, har jeg gjort meg selv til en tjener for alle, for å vinne desto flere.
4Jeg har stor frimodighet overfor dere; jeg har mye ros overfor dere; jeg er fylt med trøst, jeg overstrømmes med glede i all vår trengsel.
6Jeg har brukt alt dette om meg selv og Apollos for deres skyld, brødre, for at dere ved oss kan lære ikke å tenke høyere om seg selv enn det som står skrevet, og at ingen av dere skal bli oppblåst til fordel for den ene mot den andre.
12Vi tør ikke regne eller sammenligne oss med noen av dem som anbefaler seg selv. Men når de måler seg selv med seg selv og sammenligner seg med seg selv, forstår de ingenting.
11for hvilket jeg er blitt utpekt som forkynner, apostel og lærer for hedningene.
1Jeg selv, Paulus, oppfordrer dere ved Kristi mildhet og vennlighet, jeg som er ydmyk når jeg er blant dere, men bruker frimodighet når jeg er borte.