1 Korinterbrev 15:10
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem — likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn de alle – ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn noen av dem – dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er; og hans nåde som ble gitt meg, var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn dem alle; likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves; tvert imot, jeg har arbeidet mer enn dem alle, men ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg hva jeg er; og hans nåde som ble gitt meg var ikke forgjeves; jeg arbeidet mer enn alle de andre, men det var ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn dem alle, ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves; nei, jeg har arbeidet mer enn de alle - dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn noen av dem, men det var ikke jeg, men Guds nåde med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves; men jeg har arbeidet mer enn alle dem: likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg den jeg er; den nåden som ble gitt meg, var ikke forgjeves; jeg har arbeidet mer enn dem alle – dog ikke av egen kraft, men ved Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle—likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle—likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves. Tvert imot har jeg arbeidet mer enn alle dem, men ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But by the grace of God, I am what I am, and his grace toward me was not without effect. No, I worked harder than all of them—yet not I, but the grace of God that was with me.
Men af Guds Naade er jeg det, jeg er, og hans Naade mod mig haver ikke været forgjæves, men jeg haver arbeidet mere end de alle, dog ikke jeg, men Guds Naade, som er med mig.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn dem alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But by the grace of God I am what I am, and His grace toward me was not in vain; but I labored more abundantly than they all, yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn alle dem; men ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. Jeg har arbeidet mer enn dem alle, men ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er: og hans nåde som ble gitt til meg var ikke forgjeves; men jeg arbeidet mer enn alle de andre: dog ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
Men ved Guds nåde er jeg det jeg er: og hans nåde som ble gitt til meg har ikke vært forgjeves; for jeg gjorde mer arbeid enn alle dem; ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
But by the grace of God I am that I am. And his grace which is in me was not in vayne: but I labored moare aboundauntly then they all not I but the grace of God which is with me.
But by the grace of God I am that I am. And his grace in me hath not bene vayne, but I haue laboured more then they all: howbeit not I but the grace of God which is wt me.
But by the grace of God, I am that I am: and his grace which is in me, was not in vaine: but I laboured more aboundantly then they all: yet not I, but the grace of God which is with me.
But by the grace of God, I am that I am: And his grace which is in me, was not in vayne: But I laboured more aboundauntly then they all, yet not I, but the grace of God which is with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which [was bestowed] upon me was not in vain; but I laboured more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am. His grace which was bestowed on me was not futile, but I worked more than all of them; yet not I, but the grace of God which was with me.
and by the grace of God I am what I am, and His grace that `is' towards me came not in vain, but more abundantly than they all did I labour, yet not I, but the grace of God that `is' with me;
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not found vain; but I labored more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am: and his grace which was bestowed upon me was not found vain; but I labored more abundantly than they all: yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God, I am what I am: and his grace which was given to me has not been for nothing; for I did more work than all of them; though not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am. His grace which was bestowed on me was not futile, but I worked more than all of them; yet not I, but the grace of God which was with me.
But by the grace of God I am what I am, and his grace to me has not been in vain. In fact, I worked harder than all of them– yet not I, but the grace of God with me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å bli kalt apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
11Enten jeg eller de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
15Men om jeg har skrevet dristigere til dere, kjære brødre og søstre, er det for å minne dere på dette, på grunn av den nåden jeg har fått fra Gud.
16Jeg er en Kristi Jesu tjener for hedningene, som forkynner Guds evangelium, slik at hedningene kan bli en gave som Gud vil ta imot, helliget ved Den Hellige Ånd.
17Derfor har jeg grunn til å rose meg i Kristus Jesus, i det som angår Gud.
18For jeg vil ikke våge å snakke om noe annet enn det Kristus har gjort gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning,
7Jeg ble gjort til en tjener for dette evangeliet ved den gave av Guds nåde som ble gitt meg ved kraften i hans makt.
8Denne nåden ble gitt til meg, den minste av alle de hellige, for å forkynne for hedningene kristi uransakelige rikdom;
12Jeg takker ham som styrket meg, Kristus Jesus vår Herre, for han anså meg som troverdig og satte meg inn i sin tjeneste,
13enda jeg tidligere var en bespotter, en forfølger og en voldsmann. Men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det uvitende i vantro.
14Vår Herres nåde ble overstrømmende rik med troen og kjærligheten i Kristus Jesus.
15Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.
16Men jeg fikk miskunn nettopp for at Jesus Kristus kunne vise hele sin tålmodighet på meg til eksempel for dem som skal komme til tro på ham til evig liv.
30Hvis jeg deltar med takknemlighet, hvorfor skal jeg da bli talt vondt om for det jeg gir takk for?
10I kraft av Guds nåde som ble gitt meg, har jeg som en klok byggmester lagt grunnvollen, og en annen bygger videre på den. Men enhver må se til hvordan han bygger videre.
5For jeg mener ikke at jeg på noen måte står tilbake for disse 'super-apostlene'.
15Men jeg har ikke benyttet meg av noen av disse rettighetene, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg. For jeg vil heller dø enn at noen skal ta fra meg min grunn til å rose meg.
9Men han sa til meg: 'Min nåde er nok for deg, for min kraft blir fullendt i svakhet.' Derfor vil jeg desto heller skryte av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10Derfor gleder jeg meg over svakheter, i fornærmelser, i nød, i forfølgelser og vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg har opptrådt som en dåre med å skryte, men dere tvang meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for jeg var ikke underlegen de fremste apostlene i noe, selv om jeg er ingenting.
4Jeg takker alltid min Gud for dere, på grunn av Guds nåde som ble gitt dere i Kristus Jesus;
15Men da det behaget Gud, som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde,
1Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2Selv om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere, for dere er seglet på mitt apostelembete i Herren.
8For av nåde er dere frelst ved tro; og dette er ikke av dere selv; det er Guds gave,
9ikke av gjerninger, for at ingen skal rose seg.
6Og hvis det er ved nåde, er det ikke lenger på grunn av gjerninger; ellers ville nåden ikke lenger være nåde. Men hvis det er av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers ville gjerningen ikke lenger være en gjerning.
24Men jeg bekymrer meg ikke for dette, heller ikke anser jeg mitt eget liv som verdifullt for meg selv, for at jeg kan fullføre løpet med glede, og den tjeneste som jeg har fått fra Herren Jesus, å vitne om Guds nådes evangelium.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke til byrde for noen; for det jeg manglet, fylte brødrene som kom fra Makedonia opp. Jeg har holdt meg selv uavhengig og vil fortsette å holde meg slik.
10Som sannheten om Kristus er i meg, skal ingen i Akaias land ta denne ros fra meg.
17Når Gud ga dem den samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne hindre Gud?
1Som Guds medarbeidere formaner vi dere også om ikke å ta imot Guds nåde forgjeves.
29For dette arbeider og kjemper jeg, i hans kraft som virker mektig i meg.
25Av denne er jeg blitt en tjener i henhold til Guds forvaltning som ble gitt meg for dere, for å fullføre Guds ord.
5Om en slik mann vil jeg skryte, men om meg selv vil jeg ikke skryte, unntatt av mine svakheter.
10Er det nå mennesker jeg søker å vinne for meg, eller Gud? Eller prøver jeg å være mennesker til behag? Om jeg fortsatt ville være mennesker til behag, da var jeg ikke Kristi tjener.
11Jeg vil gjøre kjent for dere, brødre, at det evangeliet som ble forkynt av meg, ikke er menneskeverk.
15For alt dette er for deres skyld, slik at nåden som når stadig flere, kan føre til rikere takk til Guds herlighet.
2Hvis dere har hørt om den Guds nåde som er gitt meg for dere,
7Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv, så dere kunne bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium til dere gratis?
8For om jeg skulle rose meg litt mer av den myndigheten som Herren ga oss til oppbyggelse og ikke til nedrivning av dere, så skal jeg ikke bli til skamme.
17For om jeg gjør det frivillig, har jeg lønn, men om jeg gjør det ufrivillig, er forvaltningen av evangeliet likevel betrodd meg.
18Hva er da min lønn? At jeg, når jeg forkynner evangeliet, kan gjøre det uten å koste noe, så jeg ikke misbruker min rett i evangeliet.
19For enda jeg er fri fra alle, har jeg gjort meg selv til en tjener for alle, for å vinne desto flere.
24Og de priste Gud for det som hadde skjedd med meg.
58Derfor, mine kjære brødre, stå faste, urørlige, og alltid rike i Herrens verk, idet dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.
11for hvilket jeg er blitt utpekt som forkynner, apostel og lærer for hedningene.
30Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av det som viser min svakhet.
23Dette gjør jeg for evangeliets skyld, for at jeg selv kan få del i det.
21Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis rettferdigheten kommer ved loven, da døde Kristus forgjeves.