Apostlenes gjerninger 10:34
Peter begynte å tale og sa: 'Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Peter begynte å tale og sa: 'Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da åpnet Peter sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Da tok Peter til orde og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Da åpnet Peter sin munn og sa: Sannelig, jeg forstår at Gud ikke er partisk,
Peter åpnet munn og sa: «Sannelig, jeg forstår at Gud ikke gjør forskjell på mennesker.
Så åpnet Peter sin munn og sa: Sannlig, jeg forstår at Gud ikke er partisk:
Peter åpnet munnen og sa: Jeg ser virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da åpnet Peter munnen og sa: I sannhet forstår jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk;
Peter åpnet da sin munn og sa: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da åpnet Peter munnen og sa: I sannhet ser jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk;
Da åpnet Peter munnen og sa: 'Sannheten er at jeg ser at Gud ikke gjør forskjell på mennesker.'
Peter åpnet da sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på mennesker,
Peter åpnet da sin munn og sa: «Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på mennesker,
Da åpnet Peter munnen og sa: Nå forstår jeg i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Then Peter began to speak: 'Now I truly understand that God does not show favoritism,
Men Petrus oplod Munden og sagde: Jeg befinder i Sandhed, at Gud anseer ikke Personer;
Then Peter opened his mouth, and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Da åpnet Peter sin munn og sa: Jeg forstår i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Then Peter opened his mouth, and said, Truly I perceive that God shows no partiality:
Then Peter opened his mouth, and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Peter åpnet munnen og sa: "Jeg skjønner virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Peter åpnet munnen og sa: 'I sannhet ser jeg at Gud ikke gjør forskjell på folk,
Peter åpnet munnen og sa: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Da sa Peter: Jeg ser virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk.
Then Peter opened his mouth and sayde: Of a trueth I perseave that God is not parciall
Peter opened his mouth, & sayde: Now perceaue I of a trueth, that God hath no respecte of personnes,
Then Peter opened his mouth, and sayd, Of a trueth I perceiue, that God is no accepter of persons.
Then Peter opened his mouth, and said: Of a trueth I perceaue that God hath no regarde of persons:
¶ Then Peter opened [his] mouth, and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Peter opened his mouth and said, "Truly I perceive that God doesn't show favoritism;
And Peter having opened his mouth, said, `Of a truth, I perceive that God is no respecter of persons,
And Peter opened his mouth and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
And Peter opened his mouth and said, Of a truth I perceive that God is no respecter of persons:
Then Peter said, Truly, I see clearly that God is no respecter of persons:
Peter opened his mouth and said, "Truly I perceive that God doesn't show favoritism;
Then Peter started speaking:“I now truly understand that God does not show favoritism in dealing with people,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10men herlighet, ære og fred for enhver som gjør det gode, for jøden først og så for grekeren.
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
35Men i hvert folk er den som frykter ham og gjør det som er rettferdig, velbehagelig for ham.'
30Kornelius sa: 'For fire dager siden, mens jeg fastet inntil denne timen, ba jeg i mitt hus ved den niende time, og se, en mann i skinnende klær stod foran meg.
31Han sa: 'Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er minnet for Guds åsyn.'
32Send derfor noen til Joppa og be Simon, som også kalles Peter, komme hit. Han bor i huset til Simon, en garver, ved sjøen.'
33'Så jeg sendte straks bud etter deg, og det er godt at du kom. Nå er vi alle her for Guds åsyn for å høre alt det Herren har befalt deg.'
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.
45Alle de troende av jødisk herkomst som var kommet med Peter, ble forundret fordi Den Hellige Ånds gave også ble utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde og sa,
47'Kan noen nekte vannet så disse ikke skulle bli døpt, som har fått Den Hellige Ånd slik som vi?'
7Etter mye diskusjon, reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at Gud i tidligere dager valgte blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og tro.'
8Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den Hellige Ånd, likesom han gjorde med oss.
9Han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, idet han renset deres hjerter ved troen.
21Peter gikk ned til mennene og sa: 'Se, jeg er den dere leter etter. Hva er årsaken til at dere er kommet?'
22De svarte: 'Kornelius, en rettferdig mann som frykter Gud og blir vitnet om av hele det jødiske folket, fikk beskjed av en hellig engel om å sende bud på deg til sitt hus og høre hva du har å si.'
26Men Peter reiste ham opp og sa: 'Stå opp! Jeg er også bare et menneske.'
27Peter snakket med ham og gikk inn i huset. Der fant han mange mennesker samlet.
28Han sa til dem: 'Dere vet hvor forbudt det er for en jøde å omgås eller besøke en utlending. Men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.'
13En stemme sa til ham: 'Reis deg, Peter, slakt og spis!'
14Men Peter sa: 'Nei, Herre! Jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.'
15Og stemmen talte til ham igjen, for andre gang: 'Hva Gud har renset, skal ikke du kalle vanhellig.'
8Da ble Peter fylt med Den Hellige Ånd og sa til dem: Rådsherrer og Israels eldste!
3Han så tydelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel komme inn til ham og si til ham: 'Kornelius!'
4Han stirret på ham og ble grepet av frykt og sa: 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og dine almisser er steget opp som et minne for Gud.'
5Send nå noen menn til Joppa for å hente Simon, som også kalles Peter.
4Men Peter forklarte dem saken punkt for punkt, og sa:
17Og hvis dere påkaller som Far Ham som dømmer uten å gjøre forskjell, etter enhvers gjerning, da før deres liv her i fremmed tilværelse med frykt,
8Men jeg sa: 'På ingen måte, Herre, for aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.'
1Apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.
17Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, stod mennene som var sendt av Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg frem til Simons hus.
12Ånden ba meg gå med dem uten å nøle. Disse seks brødrene fulgte med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel stå i sitt hus og si: 'Send noen til Joppe og hent Simon som kalles Peter.
14Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.
25For den som gjør urett, skal få igjen for den urett han har gjort, og det er ingen forskjellsbehandling.
6Men fra de som ble ansett som noe – hva de engang var, gjør ingen forskjell for meg; Gud gjør ikke forskjell på folk – de som ble ansett, la ingenting til min forkynnelse.
7Tvert imot, da de så at jeg var betrodd evangeliet for de uomskårne, slik Peter var betrodd evangeliet for de omskårne,
19Mens Peter fortsatt tenkte på synet, sa Ånden til ham: 'Se, tre menn leter etter deg.'
29Eller er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes Gud? Jo, også hedningenes.
9Men hvis dere viser partiskhet, begår dere synd og blir avslørt av loven som overtredere.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og til de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket forventet.
14Men da jeg så at de ikke gikk rett i samsvar med sannheten i evangeliet, sa jeg til Peter foran dem alle: 'Hvis du som er jøde, lever som hedningene og ikke som jødene, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jøder?'
14Simon har fortalt hvordan Gud først besøkte hedningene for å ta ut fra dem et folk for sitt navn.
24Dagen etter ankom de til Cæsarea. Kornelius ventet dem og hadde samlet slektningene og sine nærmeste venner.
1Det var en mann i Cæsarea som het Kornelius. Han var hundrederfører i den bataljonen som ble kalt den italienske.