1 Peters brev 1:17
Og hvis dere påkaller som Far Ham som dømmer uten å gjøre forskjell, etter enhvers gjerning, da før deres liv her i fremmed tilværelse med frykt,
Og hvis dere påkaller som Far Ham som dømmer uten å gjøre forskjell, etter enhvers gjerning, da før deres liv her i fremmed tilværelse med frykt,
Og når dere påkaller som Far ham som dømmer uten å gjøre forskjell, etter enhvers gjerning, så før deres liv her som fremmede i gudsfrykt,
Og når dere kaller ham Far, han som dømmer hver og en etter hans gjerning, uten å gjøre forskjell, så lev i frykt den tiden dere er her som fremmede,
Og når dere kaller ham Far, han som dømmer upartisk etter den enkeltes gjerning, så lev i ærefrykt den tid dere bor her som fremmede.
Og hvis dere kaller på Faderen, som uten å se på personer dømmer etter hver manns gjerning, så lev deres tid på denne jorden i frykt:
Og hvis dere kaller på Faderen, som dømmer uten å ta hensyn til person, basert på hver enkelt persons gjerninger, lev med frykt i den tiden av deres utlendighet;
Og hvis dere kaller på Faderen, som dømmer hver enkelt uten forskjell, så tilbring tiden av deres opphold her med respekt:
Og hvis dere kaller på som Far han som dømmer uten å se til person etter hver enkelt gjerning, så lev i ærefrykt i den tid dere er her som utlendinger,
Og dersom dere påkaller som Far ham som uten å se på person dømmer etter enhvers gjerning, da lev under frykt deres utlendighets tid,
Og hvis dere kaller på Faderen, som uten å gjøre forskjell bedømmer etter enhvers gjerning, da lev i frykt den tid dere her er i landflyktighet.
Og hvis dere kaller på Faderen, som uten å gjøre forskjell på folk dømmer etter enhvers verk, da lev deres liv som fremmede her i ærefrykt.
Og dersom dere påkaller Faderen, som dømmer hver manns gjerninger uten forskjellsbehandling, la dere tilbringe deres opphold her med ærbødighet:
Og når dere påkaller ham som Far, han som uten forskjellsbehandling dømmer enhver etter sine gjerninger, skal dere leve i ærefrykt i den tiden dere er her som fremmede.
Og når dere påkaller ham som Far, han som uten forskjellsbehandling dømmer enhver etter sine gjerninger, skal dere leve i ærefrykt i den tiden dere er her som fremmede.
Og dersom dere påkaller som Far den som uten forskjell dømmer alle etter deres gjerninger, da må dere vandre i frykt under deres utlendighets tid.
If you call upon the Father, who judges impartially according to each one’s deeds, live your lives in reverent fear during the time of your temporary residence here.
Og dersom I paakalde ham som Fader, der dømmer uden Persons Anseelse efter Enhvers Gjerning, da omgaaes med Frygt i eders Udlændigheds Tid,
And if ye call on the Father, who without respect of persons judgeth according to every man's work, pass the time of your sojourning here in fear:
Og hvis dere påkaller Faderen, som uten å gjøre forskjell dømmer etter enhvers gjerning, må dere vandre i frykt gjennom tiden som utlendinger her.
And if you call on the Father, who without respect of persons judges according to each one's work, conduct yourselves throughout the time of your stay here in reverent fear;
And if ye call on the Father, who without respect of persons judgeth according to every man's work, pass the time of your sojourning here in fear:
Og dersom dere påkaller som Far ham som uten å gjøre forskjell bedømmer hver enkelt etter hans gjerninger, så følg deres ferd her i frykt som er verdig de fremmede dere er:
Og hvis dere påkaller som Far ham som uten forskjell bedømmer hver i henhold til hans verk, så lev da i frykt den tid dere er her som utlendinger.
Og hvis dere kaller ham Far, som uten å gjøre forskjell bedømmer alle etter deres gjerninger, da skal dere leve deres liv som fremmede med frykt.
Og hvis dere kaller ham Far som uten å gjøre forskjell dømmer hver enkelt etter hans gjerninger, så lev i ærefrykt mens dere er på denne jorden:
And yf so be yt ye call on the father which with out respecte of person iudgeth accordinge to every manes worke se yt ye passe the tyme of youre pilgremage in feare.
And yf so be that ye call on the father, which without respecte of personnes iudgeth acordynge to euery mans worke, se yt ye passe ye tyme of youre pilgremage in feare:
And if ye call him Father, which without respect of person iudgeth according to euery mans woorke, passe the time of your dwelling here in feare,
And yf so be that ye call on the father, which without respect of person iudgeeth accordyng to euery mans worke, see that ye passe the tyme of your dwellyng here, in feare:
And if ye call on the Father, who without respect of persons judgeth according to every man's work, pass the time of your sojourning [here] in fear:
If you call on him as Father, who without respect of persons judges according to each man's work, pass the time of your living as strangers here in reverent fear:
and if on the Father ye do call, who without acceptance of persons is judging according to the work of each, in fear the time of your sojourn pass ye,
And if ye call on him as Father, who without respect of persons judgeth according to each man's work, pass the time of your sojourning in fear:
And if ye call on him as Father, who without respect of persons judgeth according to each man's work, pass the time of your sojourning in fear:
And if you give the name of Father to him who, judging every man by his acts, has no respect for a man's position, then go in fear while you are on this earth:
If you call on him as Father, who without respect of persons judges according to each man's work, pass the time of your living as foreigners here in reverent fear:
And if you address as Father the one who impartially judges according to each one’s work, live out the time of your temporary residence here in reverence.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11For Gud gjør ikke forskjell på folk.
13Derfor, bind opp om livets lender, vær edrue, og sett fullt og fast deres håp til den nåde som blir dere til del når Jesus Kristus åpenbares.
14Som lydige barn skal dere ikke skikke dere etter de lyster dere hadde i deres uvitenhet før.
15Men etter den Hellige som kalte dere, skal også dere være hellige i all deres ferd.
16For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.
18for dere vet at dere ikke med forgjengelige ting, som sølv eller gull, ble forløst fra deres dårlige livsførsel, arvet fra fedrene,
17Ær alle. Elsk brødrene. Frykt Gud. Ær kongen.
9Og dere herrer, gjør det samme mot dem, og avstå fra trusler. Vit at deres egen Herre er i himmelen, og Han gjør ikke forskjell på folk.
9Men hvis dere viser partiskhet, begår dere synd og blir avslørt av loven som overtredere.
5Men på grunn av din hardhet og ditt uomvendte hjerte hoper du opp vrede til deg selv på vredens dag og Guds rettferdige doms åpenbarelse.
6Han skal gi enhver etter hans gjerninger:
14Derfor, kjære venner, mens dere venter dette, gjør deres ytterste for å bli funnet plettfrie og ulastelige, i fred med ham.
25For den som gjør urett, skal få igjen for den urett han har gjort, og det er ingen forskjellsbehandling.
35Men i hvert folk er den som frykter ham og gjør det som er rettferdig, velbehagelig for ham.'
22Ved å rense deres sjeler i lydighet mot sannheten gjennom Ånden til oppriktig brorskjærlighet, elsker hverandre inderlig av hjertet,
17For tiden er kommet for dommen å begynne med Guds hus. Og hvis det begynner med oss, hva vil da enden bli for dem som ikke adlyder Guds evangelium?
5Tjenere, adlyd deres jordiske herrer med frykt og beven, i hjertets oppriktighet, som for Kristus.
22Tjenere, vær lydige i alle ting mot deres jordiske herrer, ikke med øyentjeneste som menneskereluktere, men i oppriktighet av hjertet, i respekt for Herren.
9Videre hadde vi våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde respekt for dem; skal vi da ikke mye mer underordne oss åndenes Far og leve?
2når de ser deres rene og gudfryktige liv.
11Siden altså alt dette går mot sin oppløsning, hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve,
1Så da vi har disse løftene, kjære, la oss rense oss fra all besmittelse av kropp og ånd, idet vi fullbyrder hellighet i gudsfrykt.
5Kjære venn, du opptrer trofast i alt du gjør for brødrene, selv om de er fremmede.
6Derfor fryder dere dere, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har sorg i mange prøvelser,
7for at deres prøvede tro, som er langt mer verd enn det forgjengelige gull som prøves ved ild, kan finnes til pris og herlighet og ære ved Jesu Kristi åpenbaring.
8Ham elsker dere, enda dere ikke har sett Ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser Ham. Dere fryder dere over Ham med en usigelig og herliggjort glede,
15Men hellige Herren Gud i deres hjerter, og vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som ber dere om en grunn for det håp som er i dere, med mildhet og respekt,
10For vi skal alle fram for Kristi domstol, for at hver enkelt kan få igjen det som er gjort ved kroppen, enten godt eller ondt.
4til en arv som er uforgjengelig, ubesmittet og uvisnelig, en arv som er tatt vare på i himlene for dere,
27En ren og feilfri fromhet for Gud, Faderen, er denne: å se til de farløse og enkene i deres nød, og å holde seg selv uplettet av verden.
17Men dere, elskede, husk de ord som ble sagt før av apostlene til vår Herre Jesus Kristus,
5Men de skal avlegge regnskap for ham som står klar til å dømme levende og døde.
24Han som er i stand til å bevare dere uten feil og å stille dere feilfri frem for sin herlighet med stor glede,
4har dere da ikke gjort forskjell blant dere selv og blitt dommere med onde tanker?
3Men tror du dette, du menneske, som dømmer dem som gjør slike ting og gjør det samme selv, at du skal unnslippe Guds dom?
12Så skal da hver og en av oss avlegge regnskap for seg selv for Gud.
10Derfor, brødre, vær enda mer ivrige etter å befeste deres kall og utvelgelse, for hvis dere gjør dette, skal dere aldri falle.
12formante og oppmuntret dere og vitnet for dere at dere skulle vandre verdig for Gud, som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.
24Brødre, hver og en skal forbli hos Gud i den tilstand han var da han ble kalt.
5Dette er et synlig bevis på Guds rettferdige dom, som gjør dere verdige til Guds rike, for det er dette dere lider for.
3Uopphørlig minnes vi deres arbeid i troen, deres møysomhet i kjærligheten og utholdenheten i håpet på vår Herre Jesus Kristus, for Guds og vår Fars åsyn.
31Det er skremmende å falle i den levende Guds hender.
5Så døm derfor ingenting før tiden, før Herren kommer. Han skal bringe frem i lyset det som skjuler seg i mørket og åpenbare hjertets innerste planer. Da skal enhver få sin ros fra Gud.
20De som synder, refs dem foran alle, slik at de andre også kan frykte.