Apostlenes gjerninger 11:18
Da de hørte dette, ble de rolige og priste Gud og sa: 'Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelse til liv.'
Da de hørte dette, ble de rolige og priste Gud og sa: 'Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelse til liv.'
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
Da de hørte dette, slo de seg til ro og priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.
Da de hørte dette, ble de stille. De priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, ble de stille, og glorifiserte Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, ble de stille, og de priste Gud og sa: "Så har Gud også gitt folkeslagene omvendelse til liv."
Da de hørte dette, holdt de fred, og ga Gud ære, idet de sa: Da har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, falt de til ro og lovpriste Gud og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til livet.
Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelse til livet.
Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.
Da de hørte dette, ga de seg til ro og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.
Da de hørte dette, forble de stille og priset Gud, og sa: «Da har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.»
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
Da de hørte dette, tidde de stille og priste Gud, og sa: «Så har Gud altså også gitt hedningene omvendelsen som fører til liv.»
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud, og sa: Så har Gud også til hedningene gitt omvendelse til liv.
When they heard this, they became silent and glorified God, saying, 'So then, God has granted repentance leading to life even to the Gentiles.'
Men der de hørte dette, bleve de rolige, og lovede Gud og sagde: Saa haver Gud og givet Hedningerne Omvendelse til Livet.
When they heard these things, they held their pee, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
Da de hørte dette, roet de seg og priste Gud, og sa: Så har Gud også gitt omvendelse til liv til hedningene.
When they heard these things, they held their peace and glorified God, saying, Then God has also granted to the Gentiles repentance unto life.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud, og sa: «Så også til hedningene har Gud gitt omvendelse til liv!»
Da de hørte dette, ble de stille og priste Gud. De sa: «Så har Gud også gitt hedningene omvendelse til liv.»
Og da de hørte dette, tidde de, priste Gud og sa: Da har Gud gitt også hedningene omvendelse til liv.
Og da de hørte dette, sa de ikke mer, men gav Gud ære og sa: Da har Gud også gitt hedningene anledning til omvendelse, så de kan ha liv.
when they hearde this they helde their peace and gloryfied God sayinge: then hath God also to the gentyls graunted repentaunce vnto lyfe.
Whan they herde this, they helde their peace, and praysed God, and sayde: Then hath God also to the Heithen graunted repentaunce vnto life.
When they heard these things, they helde their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles graunted repentance vnto life.
When they hearde these thynges, they helde their peace, and glorified God, saying: Then hath God also to ye Gentiles, graunted repentaunce vnto lyfe.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then hath God also to the Gentiles granted repentance unto life.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, "Then God has also granted to the Gentiles repentance to life!"
And they, having heard these things, were silent, and were glorifying God, saying, `Then, indeed, also to the nations did God give the reformation to life.'
And when they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then to the Gentiles also hath God granted repentance unto life.
And when they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, Then to the Gentiles also hath God granted repentance unto life.
And hearing these things they said nothing more, but gave glory to God, saying, Then to the Gentiles as to us has God given a change of heart, so that they may have life.
When they heard these things, they held their peace, and glorified God, saying, "Then God has also granted to the Gentiles repentance to life!"
When they heard this, they ceased their objections and praised God, saying,“So then, God has granted the repentance that leads to life even to the Gentiles.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Når Gud ga dem den samme gave som han ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg kunne hindre Gud?
1Apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
48Da hedningene hørte dette, ble de glade og priste Herrens ord. Og alle som var bestemt til evig liv, kom til tro.
20Men jeg forkynte først i Damaskus, så i Jerusalem og i hele Judea og også for hedningene at de skulle omvende seg til Gud og vise sin omvendelse i gjerningene.
28Så skal dere vite at denne Guds frelse er sendt til hedningene, og de skal høre.»
11Men vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, på samme måte som de også blir.'
12Da tidde hele forsamlingen og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
13Etter at de hadde holdt opp med å tale, svarte Jakob og sa: 'Brødre, hør på meg.'
27Da de var kommet fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt som Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
29For nådegavene og Guds kall blir ikke tatt tilbake.
30For som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått miskunn ved deres ulydighet,
31slik har også disse nå vært ulydige, for at de også kan få miskunn ved den miskunn som er blitt dere vist.
32For Gud har overgitt dem alle til ulydighet, for å kunne vise miskunn mot alle.
24Og de priste Gud for det som hadde skjedd med meg.
44Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet.
45Alle de troende av jødisk herkomst som var kommet med Peter, ble forundret fordi Den Hellige Ånds gave også ble utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde og sa,
7Etter mye diskusjon, reiste Peter seg og sa til dem: 'Brødre, dere vet at Gud i tidligere dager valgte blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og tro.'
8Og Gud, som kjenner hjertene, vitnet for dem ved å gi dem Den Hellige Ånd, likesom han gjorde med oss.
23Da han kom og så Guds nåde, gledet han seg og oppmuntret dem alle til med hjertets forsett å holde fast ved Herren.
37Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og til de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?"
38Peter sa til dem: "Omvend dere, og la enhver av dere bli døpt på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, og dere skal få Den hellige ånds gave.
19Derfor mener jeg at vi ikke skal bry de hedningene som vender seg til Gud.
46Da sa Paulus og Barnabas frimodig: «Det var nødvendig at Guds ord først ble talt til dere. Men siden dere avviser det og ikke anser dere selv verdige til det evige liv, vender vi oss nå til hedningene.
10men herlighet, ære og fred for enhver som gjør det gode, for jøden først og så for grekeren.
19Paulus hilste på dem og fortalte dem i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
20Da de hørte dette, lovpriste de Gud. Så sa de til ham: «Bror, du ser hvor mange tusener av jøder som har kommet til tro, og alle er ivrige for loven.
21Da truet de dem enda en gang og løslot dem, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
3Så, sendt av menigheten, reiste de gjennom Fønikia og Samaria og fortalte i detalj om hedningenes omvendelse og brakte stor glede til alle brødrene.
4Da de kom til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, og av apostlene og de eldste, og de rapporterte alt Gud hadde gjort med dem.
9Og for at hedningene skulle prise Gud for hans barmhjertighet, som det står skrevet: «Derfor vil jeg prise deg blant hedningene og synge lovsanger til ditt navn.»
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte etter rettferdighet, har oppnådd rettferdighet, ja rettferdigheten som er av tro.
16forhindrer oss i å tale til hedningene så de kan bli frelst. Dermed fyller de alltid sine synder. Men vreden har nådd dem helt til endes.
11Så spør jeg: Har de snublet for å falle? På ingen måte! Men ved deres fall har frelsen kommet til hedningene, for å gjøre Israel sjalu.
21Jeg har vitnet både for jøder og grekere om omvendelse til Gud og tro på vår Herre Jesus Kristus.
30Tidene da Gud så gjennom fingrene med uvitenhet, har han nå oversett. Nå befaler han alle mennesker overalt å omvende seg.
19De som var spredt på grunn av forfølgelsen som oppstod etter Stefanus, dro så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia, men de talte ikke ordet til noen andre enn jødene.
20Men blant dem var noen fra Kypros og Kyrene, og de kom til Antiokia og begynte å tale til grekerne og forkynte Herren Jesus.
21Herrens hånd var med dem, og et stort antall mennesker trodde og vendte om til Herren.
29Eller er Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også hedningenes Gud? Jo, også hedningenes.
14Han skal tale ord til deg, som du og hele ditt hus skal bli frelst ved.'
15Mens jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, slik den også falt på oss i begynnelsen.
43Etter at forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og gudfryktige proselytter Paulus og Barnabas, som gikk i samtale med dem og formante dem til å holde seg til Guds nåde.
3De oppholdt seg der en god stund og forkynte med frimodighet for Herren, som vitnet om sitt nådens ord ved å gi tegn og under som ble utført gjennom deres hender.
18Selv med disse ordene hadde de så vidt klart å hindre folket fra å ofre til dem.
21Og han sa til meg: ‘Dra av sted, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.’
31Han sa: 'Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er minnet for Guds åsyn.'
31Gud har opphøyd ham til prins og frelser ved sin høyre hånd for å gi Israel omvendelse og tilgivelse for synder.
6Men da de motsatte seg og spottet, ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Deres blod skal være på deres eget hode. Jeg er ren. Fra nå av går jeg til hedningene.»
15'Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også bare mennesker, av samme natur som dere. Vi forkynner evangeliet til dere, og sier at dere skal vende dere bort fra disse tomme tingene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.'