Apostlenes gjerninger 14:18
Selv med disse ordene hadde de så vidt klart å hindre folket fra å ofre til dem.
Selv med disse ordene hadde de så vidt klart å hindre folket fra å ofre til dem.
Med disse ordene klarte de med nød og neppe å holde folket fra å ofre til dem.
Med disse ordene fikk de så vidt stanset folkemengden fra å ofre til dem.
Selv med disse ordene klarte de bare med nød og neppe å hindre folkemengden i å ofre til dem.
Og med disse ord knapt holdt de folket tilbake fra å ofre til dem.
Og med dette klarte de knapt å stanse folkemengden fra å ofre til dem.
Og med disse ordene kunne de nesten ikke hindre folket fra å ofre til dem.
Og ved å si dette, klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv om de sa dette, hadde de knapt nok klart å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de nesten ikke å hindre folket i å ofre til dem.
Med disse ordene lyktes det knapt å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv etter at de hadde sagt dette, hadde de vanskelig for å hindre folket fra å ofre til dem.
Slik som de sa dette, klarte de med nød å hindre folket fra å ofre til dem.
Even with these words, they barely restrained the crowds from sacrificing to them.
Og ved at sige dette, kunde de neppe stille Folket, at de ikke offrede til dem.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done srifice unto them.
Med dette med nød og neppe hindret de folk fra å ofre til dem.
And with these sayings, they barely kept the people from sacrificing to them.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done sacrifice unto them.
Selv når de sa dette, hadde de knapt klart å hindre folkemengden i å ofre til dem.
Med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og med disse ordene klarte de med nød og neppe å hindre folket fra å ofre til dem.
Og selv med disse ordene var det vanskelig for dem å hindre folket i å ofre til dem.
And with these sayinges scase refrayned they the people that they had not done sacrifice vnto them.
And whan they sayde this, they scarse refrayned the people, that they dyd not sacrifice vnto them.
And speaking these things, scarce appeased they the multitude, that they had not sacrificed vnto them.
And with these sayinges, scarce refrayned they the people, that they had not done sacrifice vnto them.
And with these sayings scarce restrained they the people, that they had not done sacrifice unto them.
Even saying these things, they hardly stopped the multitudes from making a sacrifice to them.
and these things saying, scarcely did they restrain the multitudes from sacrificing to them.
And with these sayings scarce restrained they the multitudes from doing sacrifice unto them.
And with these sayings scarce restrained they the multitudes from doing sacrifice unto them.
And even with these words, it was hard for them to keep the people from making an offering to them.
Even saying these things, they hardly stopped the multitudes from making a sacrifice to them.
Even by saying these things, they scarcely persuaded the crowds not to offer sacrifice to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Da kom jøder fra Antiokia og Ikonium og overtalte folkemengden; de steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de trodde han var død.
11Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykonisk: 'Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!'
12De kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, fordi det var han som var taleren.
13Presten ved Zevs-tempelet som lå foran byen, brakte okser og kranser til portene, og han og folket ønsket å ofre.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang inn i folkemengden, ropende
15'Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også bare mennesker, av samme natur som dere. Vi forkynner evangeliet til dere, og sier at dere skal vende dere bort fra disse tomme tingene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.'
16I tidligere tider lot han alle folkeslagene gå sine egne veier.
17Likevel lot han seg ikke være uten vitnesbyrd om seg selv; han gjorde godt, ga dere regn fra himmelen og fruktbare tider, fylte deres hjerter med mat og glede.
30Paulus ville gå inn blant folkemengden, men disiplene tillot ham det ikke.
12¶ Men da Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg samlet mot Paulus og førte ham for domstolen,
13og de anklaget ham og sa: «Denne mann overtaler folk til å tilbede Gud i strid med loven.»
2Men de jødene som ikke ville tro, egget opp og gjorde hedningenes sinn onde mot brødrene.
3De oppholdt seg der en god stund og forkynte med frimodighet for Herren, som vitnet om sitt nådens ord ved å gi tegn og under som ble utført gjennom deres hender.
4Byens befolkning ble delt; noen holdt med jødene, andre med apostlene.
5Da hedningene og jødene sammen med deres ledere satte i gang et angrep for å mishandle og steine dem,
6ble de klar over det og flyktet til byene Lystra og Derbe i Lykonia og områdene omkring.
7Der fortsatte de å forkynne evangeliet.
28Da de hørte dette, ble de fulle av vrede og ropte: 'Stor er efesernes Artemis!'
8Dette gjorde folkemengden og lederne urolige når de hørte det.
21Da truet de dem enda en gang og løslot dem, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
12Da tidde hele forsamlingen og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
26Og dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele provinsen Asia, har denne Paulus overtalt og ledet mange mennesker til avfall ved å si at guder laget med hender, ikke er guder.
20De førte dem fram for dommerne og sa: 'Disse mennene forstyrrer byen vår. De er jøder
21og forkynner skikker som vi romere ikke kan akseptere eller følge.'
22Folkemengden reiste seg mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes.
20De ba ham om å bli lenger, men han gikk ikke med på det.
29For de hadde sett Trophimus, epheseren, sammen med ham i byen, og de antok at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30Hele byen ble rystet, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham utenfor templet, og straks ble dørene lukket.
13Ingen andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem høyt i ære.
21De forkynte evangeliet i den byen og vant mange disipler, og deretter vendte de tilbake til lystra, Ikonium og Antiokia,
43Etter at forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og gudfryktige proselytter Paulus og Barnabas, som gikk i samtale med dem og formante dem til å holde seg til Guds nåde.
44Den neste sabbaten samlet hele byen seg for å høre Herrens ord.
16forhindrer oss i å tale til hedningene så de kan bli frelst. Dermed fyller de alltid sine synder. Men vreden har nådd dem helt til endes.
39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem om å forlate byen.
36Siden dette er ubestridelig, bør dere holde dere rolige og ikke gjøre noe overilt.
37For dere har brakt hit disse mennene, som verken er tempelrøvere eller spotter vår gudinne.
50Men jødene oppviglet de gudfryktige kvinnene av ære og byens ledende menn, og de fikk i stand en forfølgelse mot Paulus og Barnabas og jog dem ut av sitt område.
51Disse ristet støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium.
12Da vi hørte dette, ba vi og de som var der, om at Paulus ikke skulle dra opp til Jerusalem.
17Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss true dem med at de aldri mer skal tale til noen i dette navnet.
18Så kalte de dem inn og befalte dem å ikke tale eller undervise i Jesu navn.
27Da de var kommet fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt som Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
28De ble der en god tid sammen med disiplene.
12De oppegget folket og de eldste samt de skriftlærde, og gikk til å angripe ham, grep ham og førte ham for Rådet.
13Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de dit også for å opphisse og skape uro blant folket.
15Etter lesningen av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, hvis dere har et ord til oppbyggelse for folket, så tal.»
16Mens Paulus ventet på dem i Athen, ble hans ånd opprørt i ham, for han så at byen var full av avguder.
26Da gikk kommandanten med tjenerne sine og hentet dem, men uten vold, for de fryktet at folket kunne steine dem.
33Noen i mengden forklarte Alexander, som jødene presset frem. Alexander rakte ut hånden og ønsket å holde en forsvarstale for folket.
18Mens jeg gjorde dette, fant de meg renset i tempelet, uten folkemengde og uten oppstyr. Men noen jøder fra provinsen Asia -