Apostlenes gjerninger 14:11

NT, oversatt fra gresk Aug2024

Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykonisk: 'Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 8:10 : 10 Alle, fra små til store, fulgte ham og sa: «Denne mannen er den store Guds kraft.»
  • Apg 28:6 : 6 De ventet og så etter at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om; men etter å ha ventet lenge og sett at ingenting uvanlig skjedde med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.
  • Apg 12:22 : 22 Folket ropte: Guds røst, og ikke et menneskes!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    12De kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, fordi det var han som var taleren.

    13Presten ved Zevs-tempelet som lå foran byen, brakte okser og kranser til portene, og han og folket ønsket å ofre.

    14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang inn i folkemengden, ropende

    15'Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også bare mennesker, av samme natur som dere. Vi forkynner evangeliet til dere, og sier at dere skal vende dere bort fra disse tomme tingene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.'

  • 78%

    6ble de klar over det og flyktet til byene Lystra og Derbe i Lykonia og områdene omkring.

    7Der fortsatte de å forkynne evangeliet.

    8I Lystra var det en mann som satt uten evne til å bruke føttene sine, han hadde vært lam fra sin mors liv og hadde aldri gått.

    9Han lyttet til Paulus mens han talte. Paulus så på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet.

    10Med høy røst sa han: 'Reis deg på dine føtter!' Og han sprang opp og begynte å gå.

  • 17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: 'Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner dere frelsens vei.'

  • 74%

    18Selv med disse ordene hadde de så vidt klart å hindre folket fra å ofre til dem.

    19Da kom jøder fra Antiokia og Ikonium og overtalte folkemengden; de steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de trodde han var død.

    20Men mens disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Dagen etter dro han sammen med Barnabas til Derbe.

  • 6De ventet og så etter at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om; men etter å ha ventet lenge og sett at ingenting uvanlig skjedde med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.

  • 73%

    25Han samlet dem, sammen med de andre arbeidere i samme næring, og sa: 'Menn, dere vet at vi har vår velstand fra denne virksomheten.

    26Og dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele provinsen Asia, har denne Paulus overtalt og ledet mange mennesker til avfall ved å si at guder laget med hender, ikke er guder.

  • 22Folket ropte: Guds røst, og ikke et menneskes!

  • 72%

    29For de hadde sett Trophimus, epheseren, sammen med ham i byen, og de antok at Paulus hadde ført ham inn i templet.

    30Hele byen ble rystet, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham utenfor templet, og straks ble dørene lukket.

  • 72%

    34Men da de skjønte at han var jøde, ropte de alle i kor i omtrent to timer: 'Stor er efesernes Artemis!'

    35Byens sekretær roet ned mengden og sa: 'Menn fra Efesos, hvem kjenner ikke til at byen Efesos er tempelvokter for den store Artemisen og hennes bilde som falt ned fra himmelen?

  • 11Gud gjorde store underverk ved Paulus' hender,

  • 71%

    28Da de hørte dette, ble de fulle av vrede og ropte: 'Stor er efesernes Artemis!'

    29Byen ble fylt med forvirring, og de styrtet alle som én inn i teatret og grep Gaius og Aristarkus, Paulus' reisefeller fra Makedonia.

  • 12Da tidde hele forsamlingen og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.

  • 70%

    11både jøder og proselytter, kretensere og arabere, vi hører dem forkynne om Guds storverk på våre egne språk."

    12De var alle forundret og i villrede og sa til hverandre: "Hva kan dette bety?"

  • 70%

    22Paulus stod da midt på Areopagos og sa: «Athenske menn, jeg ser at dere i alle ting er veldig religiøse.

    23For mens jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg også et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud.’ Det som dere altså tilber uten å vite, det forkynner jeg for dere.

  • 70%

    18Noen av Epikureernes og Stoikernes filosofer samtalte med ham, og noen sa: «Hva er det denne skravlebøtte prøver å si?» Mens andre sa: «Han ser ut til å være en forkynner av fremmede guder,» fordi han forkynte Jesus og oppstandelsen.

    19De tok ham derfor med seg og førte ham til Areopagos, og sa: «Kan vi få vite hva denne nye læren du taler om er?»

  • 12Da Peter så dette, talte han til folket: 'Dere israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor ser dere på oss som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått ham til å gå?'

  • Apg 2:6-7
    2 vers
    70%

    6Da denne lyden kom, samlet en stor flokk seg, og de ble forvirret, fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.

    7De ble alle forundret og undret seg og sa til hverandre: "Er ikke alle disse som taler galileere?

  • 46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde og sa,

  • 26Alle ble grepet av frykt og priste Gud og sa fylt av ærefrykt: "I dag har vi sett underlige ting."

  • 19Paulus hilste på dem og fortalte dem i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

  • 69%

    15Etter lesningen av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, hvis dere har et ord til oppbyggelse for folket, så tal.»

    16Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!

  • 27Da de var kommet fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt som Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.

  • 17Dette ble kjent for alle som bodde i Efesos, både jøder og grekere. Og det kom frykt over dem alle, og Herrens Jesu navn ble lovprist.

  • 29Fangevokteren ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,

  • 1Mens de var i Ikonium, gikk de inn i synagogen til jødene og talte på en slik måte at en stor mengde både jøder og grekere kom til tro.

  • 21Da truet de dem enda en gang og løslot dem, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.

  • 6Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.

  • 12Da stattholderen så hva som var skjedd, kom han til tro, for han var slått av undring over Herrens lære.

  • 39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem om å forlate byen.

  • 19Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget for myndighetene.

  • 9Og alle folket så ham gå omkring og prise Gud.

  • 20Men blant dem var noen fra Kypros og Kyrene, og de kom til Antiokia og begynte å tale til grekerne og forkynte Herren Jesus.