Apostlenes gjerninger 14:11
Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykonisk: 'Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!'
Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykonisk: 'Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!'
Da folket så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskeskikkelse.
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: Gudene er kommet ned til oss i menneskeskikkelse!
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Gudene har steget ned til oss i menneskeskikkelse!»
Og da folket så hva Paulus hadde gjort, løftet de sine stemmer og sa på lykaonisk: Gudene er steget ned til oss i menneskelig skikkelse.
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen sin og snakket på lykajonsk og sa: "Guder som har blitt mennesker har kommet ned til oss!"
Og da folket så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmene sine og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskers skikkelse.
Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: Gudene har blitt som mennesker og kommet ned til oss.
Og da folk så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk: «Guder har kommet ned til oss i menneskers skikkelse!»
Da folkemengden så det Paulus hadde gjort, ropte de opphisset på lykaonisk: "Gudene har blitt som mennesker og kommet ned til oss!"
Og da folket så hva Paulus hadde gjort, løftet de sine røster og sa på lykaonsk: Gudene har kommet ned til oss i menneskers skikkelse.
Da folket så hva Paul hadde gjort, utbrøt de på Lykaonisk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse.»
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmen sin og ropte på lykaonisk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!»
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, løftet de stemmen sin og ropte på lykaonisk: «Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!»
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonisk språk: "Gudene har i menneskeskikkelse kommet ned til oss!"
When the crowd saw what Paul had done, they raised their voices in the Lycaonian language, saying, 'The gods have come down to us in human form!'
Men der Mængden saae det, som Paulus havde gjort, opløftede de deres Røst og sagde paa Lycaonisk: Guderne ere blevne Mennesker lige og ere komne ned til os.
And when the people saw what Paul had done, they lifted up their voices, saying in the speech of Lycaonia, The gods are come down to us in the likeness of men.
Da folket så det Paulus hadde gjort, løftet de røstene sine og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskeskikkelse.
And when the people saw what Paul had done, they raised their voices, saying in the Lycaonian language, The gods have come down to us in the likeness of men.
And when the people saw what Paul had done, they lifted up their voices, saying in the speech of Lycaonia, The gods are come down to us in the likeness of men.
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, hevet de røsten og sa på lykaonisk: "Gudene har steget ned til oss i menneskeskikkelse!"
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de høyt på lykaonisk: ‘Gudene har i menneskeskikkelse steget ned til oss.’
Da folkemengden så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykaonsk: Gudene har stigit ned til oss i menneskeskikkelse.
Da folk så hva Paulus hadde gjort, ropte de på sitt språk, lykonisk: Guder har kommet ned til oss i menneskers skikkelse!
And when the people sawe what Paul had done they lifte vp their voyces sayinge in the speache of Lycaonia: Goddes are come doune to vs in the lyknes of men.
But whan the people sawe what Paul had done, they lifte vp their voyce, and sayde in ye speache of Lycaonia: The goddes are become like vnto men, and are come downe vnto vs.
Then when the people sawe what Paul had done, they lift vp their voyces, saying in ye speach of Lycaonia, Gods are come downe to vs in the likenesse of men.
And when the people saw what Paul had done, they lyft vp their voyces, saying in the speache of Lycaonia: Gods are come downe to vs in the lykenesse of men.
And when the people saw what Paul had done, they lifted up their voices, saying in the speech of Lycaonia, The gods are come down to us in the likeness of men.
When the multitude saw what Paul had done, they lifted up their voice, saying in the language of Lycaonia, "The gods have come down to us in the likeness of men!"
and the multitudes having seen what Paul did, did lift up their voice, in the speech of Lycaonia, saying, `The gods, having become like men, did come down unto us;'
And when the multitude saw what Paul had done, they lifted up their voice, saying in the speech of Lycaonia, The gods are come down to us in the likeness of men.
And when the multitude saw what Paul had done, they lifted up their voice, saying in the speech of Lycaonia, The gods are come down to us in the likeness of men.
And when the people saw what Paul had done, they said in a loud voice, in the language of Lycaonia, The gods have come down to us in the form of men.
When the multitude saw what Paul had done, they lifted up their voice, saying in the language of Lycaonia, "The gods have come down to us in the likeness of men!"
So when the crowds saw what Paul had done, they shouted in the Lycaonian language,“The gods have come down to us in human form!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12De kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, fordi det var han som var taleren.
13Presten ved Zevs-tempelet som lå foran byen, brakte okser og kranser til portene, og han og folket ønsket å ofre.
14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang inn i folkemengden, ropende
15'Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også bare mennesker, av samme natur som dere. Vi forkynner evangeliet til dere, og sier at dere skal vende dere bort fra disse tomme tingene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.'
6ble de klar over det og flyktet til byene Lystra og Derbe i Lykonia og områdene omkring.
7Der fortsatte de å forkynne evangeliet.
8I Lystra var det en mann som satt uten evne til å bruke føttene sine, han hadde vært lam fra sin mors liv og hadde aldri gått.
9Han lyttet til Paulus mens han talte. Paulus så på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet.
10Med høy røst sa han: 'Reis deg på dine føtter!' Og han sprang opp og begynte å gå.
17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: 'Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner dere frelsens vei.'
18Selv med disse ordene hadde de så vidt klart å hindre folket fra å ofre til dem.
19Da kom jøder fra Antiokia og Ikonium og overtalte folkemengden; de steinet Paulus og dro ham utenfor byen, fordi de trodde han var død.
20Men mens disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Dagen etter dro han sammen med Barnabas til Derbe.
6De ventet og så etter at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om; men etter å ha ventet lenge og sett at ingenting uvanlig skjedde med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.
25Han samlet dem, sammen med de andre arbeidere i samme næring, og sa: 'Menn, dere vet at vi har vår velstand fra denne virksomheten.
26Og dere ser og hører at ikke bare i Efesos, men nesten i hele provinsen Asia, har denne Paulus overtalt og ledet mange mennesker til avfall ved å si at guder laget med hender, ikke er guder.
22Folket ropte: Guds røst, og ikke et menneskes!
29For de hadde sett Trophimus, epheseren, sammen med ham i byen, og de antok at Paulus hadde ført ham inn i templet.
30Hele byen ble rystet, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham utenfor templet, og straks ble dørene lukket.
34Men da de skjønte at han var jøde, ropte de alle i kor i omtrent to timer: 'Stor er efesernes Artemis!'
35Byens sekretær roet ned mengden og sa: 'Menn fra Efesos, hvem kjenner ikke til at byen Efesos er tempelvokter for den store Artemisen og hennes bilde som falt ned fra himmelen?
11Gud gjorde store underverk ved Paulus' hender,
28Da de hørte dette, ble de fulle av vrede og ropte: 'Stor er efesernes Artemis!'
29Byen ble fylt med forvirring, og de styrtet alle som én inn i teatret og grep Gaius og Aristarkus, Paulus' reisefeller fra Makedonia.
12Da tidde hele forsamlingen og lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
11både jøder og proselytter, kretensere og arabere, vi hører dem forkynne om Guds storverk på våre egne språk."
12De var alle forundret og i villrede og sa til hverandre: "Hva kan dette bety?"
22Paulus stod da midt på Areopagos og sa: «Athenske menn, jeg ser at dere i alle ting er veldig religiøse.
23For mens jeg gikk omkring og så på deres helligdommer, fant jeg også et alter med denne innskriften: ‘For en ukjent Gud.’ Det som dere altså tilber uten å vite, det forkynner jeg for dere.
18Noen av Epikureernes og Stoikernes filosofer samtalte med ham, og noen sa: «Hva er det denne skravlebøtte prøver å si?» Mens andre sa: «Han ser ut til å være en forkynner av fremmede guder,» fordi han forkynte Jesus og oppstandelsen.
19De tok ham derfor med seg og førte ham til Areopagos, og sa: «Kan vi få vite hva denne nye læren du taler om er?»
12Da Peter så dette, talte han til folket: 'Dere israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor ser dere på oss som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått ham til å gå?'
6Da denne lyden kom, samlet en stor flokk seg, og de ble forvirret, fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
7De ble alle forundret og undret seg og sa til hverandre: "Er ikke alle disse som taler galileere?
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde og sa,
26Alle ble grepet av frykt og priste Gud og sa fylt av ærefrykt: "I dag har vi sett underlige ting."
19Paulus hilste på dem og fortalte dem i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
15Etter lesningen av loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: «Brødre, hvis dere har et ord til oppbyggelse for folket, så tal.»
16Paulus reiste seg, vinket med hånden og sa: «Menn av Israel og dere som frykter Gud, hør!
27Da de var kommet fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt som Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
17Dette ble kjent for alle som bodde i Efesos, både jøder og grekere. Og det kom frykt over dem alle, og Herrens Jesu navn ble lovprist.
29Fangevokteren ba om lys, sprang inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas,
1Mens de var i Ikonium, gikk de inn i synagogen til jødene og talte på en slik måte at en stor mengde både jøder og grekere kom til tro.
21Da truet de dem enda en gang og løslot dem, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
6Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte i tunger og profeterte.
12Da stattholderen så hva som var skjedd, kom han til tro, for han var slått av undring over Herrens lære.
39De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem om å forlate byen.
19Da hennes herrer så at håpet om fortjeneste var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget for myndighetene.
9Og alle folket så ham gå omkring og prise Gud.
20Men blant dem var noen fra Kypros og Kyrene, og de kom til Antiokia og begynte å tale til grekerne og forkynte Herren Jesus.