Apostlenes gjerninger 12:22

NT, oversatt fra gresk Aug2024

Folket ropte: Guds røst, og ikke et menneskes!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 14:10-13 : 10 Med høy røst sa han: 'Reis deg på dine føtter!' Og han sprang opp og begynte å gå. 11 Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykonisk: 'Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!' 12 De kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, fordi det var han som var taleren. 13 Presten ved Zevs-tempelet som lå foran byen, brakte okser og kranser til portene, og han og folket ønsket å ofre.
  • Jud 1:16 : 16 Dette er de som klager, misfornøyde med sine lyster, som lever etter sine egne begjæringer; deres munn taler hovmodige ord, mens de smigrer mennesker for fordel.
  • Åp 13:4 : 4 De tilbad dragen som hadde gitt makt til dyret, og de tilbad dyret og sa: ’Hvem er som dyret, og hvem kan kjempe mot det?’

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 21På en fastsatt dag, ikledd kongelige klær og sittende på tronen, holdt Herodes tale til dem.

  • 23Med det samme slo en Herrens engel ham fordi han ikke ga Gud æren. Han ble spist opp av ormer og døde.

  • 72%

    10Med høy røst sa han: 'Reis deg på dine føtter!' Og han sprang opp og begynte å gå.

    11Da folket så hva Paulus hadde gjort, ropte de på lykonisk: 'Gudene har kommet ned til oss i menneskelig skikkelse!'

    12De kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, fordi det var han som var taleren.

  • 72%

    22De hørte på ham til dette ord, og da løftet de sine stemmer og ropte: ‘Bort fra jorden med en slik som ham; for det er ikke rett at han skal leve.’

    23Da de skrek og kastet av seg klærne og kastet støv i luften,

  • 70%

    24Da de hørte det, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: Herre, du er Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.

    25Du sa ved Den Hellige Ånd gjennom din tjener Davids munn: Hvorfor raste folkeslagene, og hvorfor la folkene unyttige planer?

  • 70%

    29Mengden som sto der og hørte det, trodde at det hadde tordnet. Andre sa, En engel har talt til ham.

    30Jesus svarte og sa: Denne røsten kom ikke for min skyld, men for deres skyld.

  • 70%

    32Noen ropte én ting, noen en annen, for forsamlingen var i oppløsning, og de fleste visste ikke hvorfor de var kommet sammen.

    33Noen i mengden forklarte Alexander, som jødene presset frem. Alexander rakte ut hånden og ønsket å holde en forsvarstale for folket.

    34Men da de skjønte at han var jøde, ropte de alle i kor i omtrent to timer: 'Stor er efesernes Artemis!'

    35Byens sekretær roet ned mengden og sa: 'Menn fra Efesos, hvem kjenner ikke til at byen Efesos er tempelvokter for den store Artemisen og hennes bilde som falt ned fra himmelen?

  • 6De ventet og så etter at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om; men etter å ha ventet lenge og sett at ingenting uvanlig skjedde med ham, skiftet de mening og sa at han var en gud.

  • 28Da de hørte dette, ble de fulle av vrede og ropte: 'Stor er efesernes Artemis!'

  • 36For folkemengden fulgte etter og ropte: «Bort med ham!»

  • 21Da truet de dem enda en gang og løslot dem, for de fant ingen måte å straffe dem på på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.

  • 9Det ble stor rop, og noen skriftlærde blant fariseernes parti reiste seg og protesterte heftig og sa: «Vi finner ingen feil i denne mannen. Kanskje har en ånd eller en engel talt med ham.»

  • 22Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret, en mann godkjent av Gud hos dere gjennom mektige gjerninger, under og tegn, som Gud gjorde blant dere gjennom ham, slik dere selv vet,

  • 10Alle, fra små til store, fulgte ham og sa: «Denne mannen er den store Guds kraft.»

  • 68%

    14Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine og sprang inn i folkemengden, ropende

    15'Menn, hvorfor gjør dere dette? Vi er også bare mennesker, av samme natur som dere. Vi forkynner evangeliet til dere, og sier at dere skal vende dere bort fra disse tomme tingene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.'

  • 14Da sto Peter fram sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: "Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere og lytt nøye til mine ord.

  • 18Selv med disse ordene hadde de så vidt klart å hindre folket fra å ofre til dem.

  • 17Hun fulgte etter Paulus og oss og ropte: 'Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, som forkynner dere frelsens vei.'

  • 12De var alle forundret og i villrede og sa til hverandre: "Hva kan dette bety?"

  • 46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde og sa,

  • 8Da ble Peter fylt med Den Hellige Ånd og sa til dem: Rådsherrer og Israels eldste!

  • 19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn Gud.

  • 5Og en stemme kom fra tronen, som sa: Pris vår Gud, alle hans tjenere, og dere som frykter ham, både små og store.

  • 22De svarte: 'Kornelius, en rettferdig mann som frykter Gud og blir vitnet om av hele det jødiske folket, fikk beskjed av en hellig engel om å sende bud på deg til sitt hus og høre hva du har å si.'

  • 21Med unntak av denne ene uttalelsen som jeg ropte, hvor jeg sto blant dem: 'Om de dødes oppstandelse blir jeg dømt i dag av dere.'»

  • 11Folkemengden svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.

  • 29Peter og apostlene svarte: «Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.

  • 34Noen i folkemengden ropte én ting og noen ropte noe annet. Fordi kommandanten ikke kunne få rede på hva som var sant på grunn av oppstyret, beordret han at Paulus skulle føres inn i festningen.

  • 23Hele folkemengden ble ut av seg selv og sa: 'Er ikke dette Davids sønn?'

  • 1Etter dette hørte jeg en mektig stemme fra en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen, æren, og makten tilhører vår Gud,

  • 10Og de ropte med høy røst: 'Frelsen tilhører vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.'

  • 11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og fridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket forventet.

  • 15De sa til henne: Du er gal. Men hun insisterte på at det var sant. Da sa de: Det er hans engel.

  • 27For i sannhet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedninger og Israels folk, samlet seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet,

  • 12Da Peter så dette, talte han til folket: 'Dere israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor ser dere på oss som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått ham til å gå?'

  • 7De ble alle forundret og undret seg og sa til hverandre: "Er ikke alle disse som taler galileere?

  • 6Enstemmig fulgte mengden oppmerksomt med på det Filip sa, da de hørte det og så de tegnene han gjorde.